8.1 Innledning og bakgrunn
Med disponeringsfullmakt menes myndighet til å disponere bevilgningene i årsbudsjettet.
Rådmannen har disponeringsfullmakten kun innenfor det kommunestyret har bestemt.
Disponeringsfullmakten omfatter således ikke myndighet til å foreta anskaffelser og utstede utbetalingsordre utover det som følger av årsbudsjettet. Disponeringsfullmakten knytter seg kun til bruk av bevilgede midler. Eksempelvis vil salg av formuesverdier, for eksempel salg av eiendom, falle utenfor den lovbestemte disponeringsfullmakten (se delegeringsreglementet).
I tilfeller der kommunestyret har gitt underordnede kollegiale (folkevalgte) organer fullmakt til å gi nærmere fordelinger og føringer for bruken av bevilgningene (fordelingsfullmakt), vil disponeringsfullmakten også være begrenset av dette.
Bestemmelsen er ikke til hinder for at kommunestyret kan gi disponeringsfullmakt til andre enn rådmannen.
8.2 Regelverk
Myndigheten til å disponere bevilgningene som er ført opp i årsbudsjettet (disponeringsfullmakten) ligger som utgangspunkt til rådmannen i henhold til kommuneloven § 14-5, 1. ledd, 1. punktum. Dette følger av rådmannens iverksettelsesplikt i kommuneloven § 13-1, 4. ledd, 1. punktum.
Disponeringsfullmakten gir ikke myndighet til å foreta anskaffelser og utstede utbetalingsordre utover det som følger av årsbudsjettet. I tilfeller der kommunestyret har gitt underordnete kollegiale organer myndighet til å gi nærmere fordelinger og føringer for bruken av bevilgningene (fordelingsfullmakt), vil disponeringsfullmakten også være begrenset av dette.
Etter kommuneloven § 14-5, 1. ledd, 1. punktum vil en bevilgning på driftsbudsjettet bare kunne brukes til driftsformål. Men 2. punktum åpner imidlertid for at kommunestyret gir underordnet organ myndighet til å avgjøre at deler av en bevilgning i driftsbudsjettet skal overføres og benyttes til å finansiere utgifter som skal føres i investeringsregnskapet. Derfor må det organ som har disponeringsfullmakten, normalt rådmannen, redusere driftsbevilgningen og øke overføringsbevilgningen til investeringsregnskapet. I tillegg må investeringsbevilgningen økes og også øke overføringsbevilgningen fra driftsregnskapet.
Etter kommuneloven § 14-5, 1. ledd, 3. punktum er budsjettet likevel ikke bindende for betalingsforpliktelser hvor det foreligger en rettslig utbetalingsplikt for kommunen. Slike utbetalinger kan foretas uten bevilgning i årsbudsjettet.
8.3 Myndighet til å disponere bevilgningene i årsbudsjettet
Rådmannen delegeres myndighet til å disponere de bevilgende midler innenfor de rammer som kommunestyret har bestemt. Delegeringen innebærer også mulighet til å bruke driftsmidler til investeringsformål ved at driftsbevilgningen reduseres og at overføringsbevilgningen til investeringsregnskapet økes. I tillegg må investeringsbevilgningen økes og også øke overføringsbevilgningen fra driftsregnskapet.
For driftsbudsjettet gis følgende fullmakter:
- Rådmannen har myndighet til å disponere og fordele vedtatte rammebevilgninger innen et resultatområde, både på utgiftssiden og inntektssiden. Rådmannen kan delegere denne fullmakten videre.
- Rådmannen har myndighet til å omdisponere midler mellom resultatområder når denne endringen er av teknisk art (for eksempel flytting av midler som følger oppgaveendringer og fordeling av midler knyttet til lønnsoppgjøret). Dette forutsetter at disse tekniske endringer ikke endrer kommunestyrets prioriteringer og forutsetninger som ligger til grunn for budsjettvedtaket.
For investeringsbudsjettet gis følgende fullmakter:
- Rådmannen kan sette av ubenyttede midler budsjettert som driftsoverføring til investeringer til disposisjonsfond, øremerket til konkrete vedtatte investeringsprosjekter.
- Dersom det ved gjennomføring av prosjektet viser seg at investeringen blir større enn vedtatt budsjett, skal kommunestyret få sak og en forklaring om dette. Kommunestyret skal vedta omprioritering innen investeringsbudsjettet eller tilleggsbevilgning.