Finansreglement for Tysvær kommune

7.1 Formål

Forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva har som formål å sikre en langsiktig avkastning som kan bidra til å gi innbyggerne i Tysvær kommune et godt tjenestetilbud. Det styres etter en rullerende investeringshorisont på 5 år, samtidig som en søker en rimelig årlig bokført avkastning. 

7.2 Overordnede investeringsrammer

7.2.1 Generelt

For å kunne oppfylle formålet for forvaltningen av langsiktige finansielle aktiva skal midlene til enhver tid forvaltes etter kriteriene:

• Sikkerhet
• Risikospredning
• Likviditet
• Avkastning

Risikovurderinger foretas som omtalt i pkt 10.1.

7.2.2 Likviditetsmål

Investeringene skal skje i børsnoterte verdipapirer med rimelig god omsetning og andre papirer med tilsvarende god likviditet. 

7.3 Produktspekter

Følgende instrumenter er tilgjengelige for inkludering i Tysvær kommune sin forvaltningsportefølje; 

• Bankinnskudd
• Sertifikater 
• Pengemarkedsfond 
• Obligasjoner 
• Obligasjonsfond 
• Ansvarlige lån, fondsobligasjoner og annen hybridkapital
• Aksjefond
• Aksjer og egenkapitalbevis

7.4 Risikorammer

7.4.1 Likviditetsrisiko

Likviditetsrisikoen styres blant annet gjennom andel av statspapirer i porteføljen. Statssertifikater og statsobligasjoner er de verdipapirene som er mest likvide i det norske markedet og hvor det til enhver tid kvoteres kurser i markedet med lavest differanse mellom kjøps- og salgskurs.

7.4.2 Kredittrisiko

Kredittrisikoen styres gjennom å klassifisere kredittrisikoen i risikoklasser og ved å etablere plasseringsbegrensninger for risikoklasse og debitor med utgangspunkt i det krav som er satt til kredittrisiko.

7.4.3 Risikoklasser

Kredittrisiko skal klassifiseres i følgende risikoklasser;

Risikoklasse A: Obligasjoner/sertifikater utstedt av den norske stat eller foretak med statsgaranti, samt statsobligasjonsfond.

Risikoklasse B: Norske obligasjoner med fortrinnsrett, obligasjoner/sertifikater utstedt av statsforetak, fylkeskommuner og kommuner, kraftverk med garanti fra kommune/ fylkeskommune, banker, forsikringsselskap og kredittforetak, innskudd i banker. BIS vekt skal være maksimum 20 %. Pengemarkeds- og obligasjonsfond etter samme kriterier som over. Obligasjoner, sertifikater og innskudd som inngår i Risikoklasse B skal minimum være ratet ”investmentgrade” dvs. BBB- eller bedre. 

Risikoklasse C: Ansvarlig lån, fondsobligasjoner og annen hybridkapital utstedt av norske banker og sparebanker. 

Risikoklasse D: Norske obligasjoner / sertifikater utstedt av industriforetak eller lignende, eller fond med tilsvarende risiko. BIS vekt kan være inntil 100 %. Pengemarkeds- og obligasjonsfond etter samme kriterier som over. Obligasjoner, sertifikater og innskudd som inngår i Risikoklasse 4 (enten enkeltvis eller gjennom verdipapirfond) skal minimum være ratet ”investmentgrade” dvs. BBB- eller bedre. 

Risikoklasse E: Norske aksjefond, aktiv forvaltet aksje- og egenkapitalbevisporteføljer bestående av verdipapirer notert på Oslo Børs.

7.4.4 Plasseringsbegrensninger - risikoklasse

For å styre kredittrisiko skal følgende begrensninger gjelde for plasseringene; 

*Inngangen begrenses til 30% av total forvaltningskapital aktiv forvaltet, maksimal 30. mill kroner. Begrensingen er ikke til hinder for at markedsverdien vokser ut over 30. mill. kroner, som følge av avkastning. Maksimumsgrensen på 30% av total forvaltningskapital vil uansett gjelde

7.4.5 Plasseringsbegrensninger - Debitor

Tysvær kommunes rammer for maksimal plassering pr. debitor regnes av kommunens samlede forvaltede kapital (ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål og langsiktige finansielle aktiva).

Kommunens eksponering (innskudd og direkteeide obligasjoner/sertifikater) i en enkelt bank skal ikke utgjøre mer enn 2 % av bankens forvaltningskapital. En aktiv forvaltet aksje- og egenkapitalbevisportefølje skal være diversifisert. 

7.5 Avkastningsmål og benchmarks

Avkastningsrisiko er definert som risiko for verdiendring på eiendeler som følge av endringer i markedsforhold – herunder endring i aksjekurser, rentenivå samt endring i volatiliteten i disse markedene. 

Ved siden av den absolutte risiko (risikoen for å ikke nå oppsatt avkastningsmål) har kommunen også en relativ risiko som er risikoen for å ikke oppnå avkastningen til en sammenligningsportefølje (benchmarkportefølje). 

Benchmark (referanseindeks) for langsiktige finansielle aktiva:

• Bank/likviditet/sertifikater Oslo Børs Statsobligasjonsindeks 0,25 år (Bloomberg)
• Obligasjoner Oslo Børs Statsobligasjonsindeks 3 år (Bloomberg)
• Aksjer Oslo Børs Fondsindeks (OSEFX)
• Egenkapitalbevis Oslo Børs Eigenkapitalbevisindeks (OSEEX) 

Ved benchmark sammenligninger skal den faktiske porteføljen og dens avkastning måles mot ”normalporteføljen” og dennes ”avkastning” i den angjeldende periode. Avkastningen på langsiktig finansiell aktiva skal minimum tilsvare rentebetingelsene kommunen har i sin hovedbankavtale. 

7.6 Etiske retningslinjer

Tysvær kommune skal påse at investeringene er i overenstemmelse med de grunnleggende kravene til menneskerettigheter, arbeid, miljø og antikorrupsjon som FN 12 har fastsatt gjennom FN’s Global Compact sine 10 prinsipper**.

Disse retningslinjene innebærer blant annet at selskaper som produserer særlig inhumane våpen skal utelukkes fra porteføljen. Videre skal selskaper utelukkes dersom det er åpenbar uakseptabel risiko for at kommunen gjennom sine investeringer medvirker til: 

• Grove eller systematiske krenkelser av menneskerettigheter, som for eksempel drap, tortur, frihetsberøvelse, tvangsarbeid, utnyttelse og annen utbytting av barn. 
• Alvorlig krenkelse av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner, alvorlig miljøskade, grov korrupsjon og andre særlige grove brudd på grunnleggende etiske normer. 

Tysvær kommune vil påse at samarbeidende forvaltere er informert om både forvaltningsrammer og etiske retningslinjer i kommunens Reglement for finansforvaltning. Det er Tysvær kommunes målsetting at kapital ikke plasseres i selskaper med en uakseptabel etisk profil. ¨

Dersom kommunen blir gjort oppmerksom på at det hos en forvalter er plasseringer i selskaper med en uakseptabel etisk profil, skal dette tas opp til diskusjon med forvalteren med sikte på at nevnte plasseringer gjort av forvalteren, opphører, eller at kommunen trekker seg ut av det aktuelle produkt hos forvalteren.

**https://globalcompact.no/un-global-compact-10-prinsipper-for-ansvarlig-naeringsliv/

7.7 Rapportering

Rådmannen skal i forbindelse med tertialrapportering per 30. april og per 31. august, legge fram rapporter for kommunestyret som viser status for forvaltningen av langsiktige finansielle aktiva. I tillegg skal rådmannen etter årets utgang legge fram en rapport for kommunestyret som viser utviklingen gjennom og status ved utgangen av året. 

Rapporten skal minimum angi følgende:

• Fordeling på de ulike aktivaklasser i kroner (markedsverdier) og i prosent av de samlede langsiktige finansielle aktiva.
• Avkastning hittil i år sammenlignet med referanseindeks per aktivaklasse og samlet. 
• Rådmannens kommentarer knyttet til forvaltningen, og vurdering av tiltak overfor vesentlige avvik i finansreglementet. 

I tillegg skal plasseringen av kommunens langsiktige finansielle aktiva ved hver rapportering stresstestes med følgende parametere: 

• +2 % - poeng parallelt skift i den norske rentekurven. 

Samlet verdifall på langsiktige finansielle aktiva skal oppgis og rådmannen skal kommentere kommunens evne til å bære det potensielle tapet. Dersom rådmannens vurdering er at det potensielle tapet er for stort i forhold til kommunens risikobærende evne, skal rådmannen legge fram forslag til endring i reglementet og sammensetningen av den risikobærende porteføljen. 

7.8 Bufferbond

Det skal være tilstrekkelige bufferfond/fondsmidler avsatt i balanseregnskapet, slik at markedssvingningene ikke påvirker kommunens tjenesteproduksjon. Regnskapsforskriftens strykningsbestemmelser kan forhindre slik avsetning i en eventuell underskuddssituasjon. 

Urealiserte kursgevinster avsettes til et bufferfond med mindre regnskapsforskriftenes strykningsbestemmelser forhindrer slik avsetning. Realiserte kursgevinster avsettes til et bufferfond, dersom fondet er mindre enn det stresstesten viser jfr. punkt 7.7 der stresstest er omtalt. Regnskapsforskriftens strykningsbestemmelser kan forhindre slik avsetning i en eventuell underskuddssituasjon.