Frivilligheten på Vatland Bedehus

Gratulerer med frivillighetens dag!

Dagen markeres blant annet med denne første utgivelsen i artikkelserien Frivilligheten i Tysvær. Serien har som hensikt å løfte fram betydningen av frivillighet Tysvær, og for å gjøre det enklere å se ulike måter å bidra på. Hvert besøk i lag og foreninger gir nye impulser og lærdom, det skal leserne få ta del igjennom denne serien.  

Denne gangen gikk turen til Vatland Bedehus på Nesvegen, der Steinbru bygdelag nå har overtatt eierskapet. Ute på parkeringsplassen ble besøket møtt med et stort smil, og inne knitret det allerede i peisen, for Bjørg Danielsen Økland kom ekstra tidlig for å få lunk i lokalet.  Folk kom inn en etter en, og det ble til slutt en stor gjeng. Noen fant fram strikketøyet, andre startet på første steg i lefseprosessen som går over to dager med Grete Kvame i spissen som kursleder. Andre ordnet med bordene, og flere slo av en prat.  

Møte med huset  

Etter hvert som folk rant inn, ble det tydelig at huset har med seg både historie og ny energi. Driften av Vatland Bedehus er nylig videreført til Steinbru bygdelag, og Bjørg fra driftsutvalget beskriver prosessen som raus og respektfull – en balansegang mellom å videreføre bedehusets ønsker for aktivitetene og å legge til rette for mer av det bygdelaget ønsker å utvikle. Intensjonen er å skape tilhørighet til Bedehuset som ny møteplass i bygda. Anne Marie Leth holder fortsatt Søndagsskolen og Fredagsklubben som er en lavterskel samling for skolebarn, en gang i måneden. Tallene taler for seg, og viser økende engasjement: 18 deltakere på Søndagsskolen er ny rekord, smiler hun. Det kan tyde på at endringene også styrker de etablerte aktivitetene.    

Grete Kvame lærer villig bort triksene for en god lefsedeig.

Samtidig har driftsutvalget stablet på bena nye faste tilbud. Strikkegruppa annenhver torsdag er godt besøkt – det er lettere å få damene med, forteller Bjørg. Høstens basar sørget for penger til videre drift av huset. Samtidig er Gubbetreffet som holdes en gang i mnd. også blitt svært populært, og nå planlegges det for en turgruppe på nyåret. Det vil også kunne bidra til å holde nærliggende turstier i god stand, viser hun til. Allerede i desember inviteres det til grøtfest for pensjonister, og målet er stinn brakke. Der det er hjerterom er det husrom, er mottoet.

Huset bærer preg av flittig bruk, og mange står klare til å bidra. Kjøkkenet – med to ulike fronter og tydelig slitasje – er neste prosjekt. De ønsker å skifte det ut med et pent brukt, men nyere kjøkken, og følger nøye med på muligheter på Finn.no. Og tilskuddsordningene, de saumfares. For det koster noen kroner, og alt kan ikke gjøres på ren luft og kjærlighet.  

Folkene  

Strikkingen, forberedelsene til lefsebakingen og de små praktiske gjøremålene gikk i et jevnt tempo, og flyten mellom folkene gjorde at det hele virket uanstrengt. Stemningen i rommet bar preg av at damene var kjente for hverandre. Samtidig var tonen inkluderende. Enkeltpersoner tok imot nye og forklarte hva som foregikk, her var det snakk om forberedelser – ikke ferdige påsmurte lefser å se denne dagen, to dager skulle det ta.  

Noen jobbet, noen pratet, noen tok pauser og denne rytmen gjorde det lett å gli inn og kjenne seg som en naturlig del av fellesskapet.  

Folk og frilvillighet på Vatland bedehus

Mangfoldig frivillighet  

Frivilligheten på Vatland Bedehus og i Steinbru bygdelag bæres av både initiativ og vilje til å være med. Noen tar de første stegene – fyrer i peisen, låser opp døra og setter i gang aktivitetene. Men like viktig er alle som møter opp, fyller rommet og bidrar på sin måte. Det ene fungerer ikke uten det andre.  

Det stadig voksende aktivitetstilbudet dekker derfor et stort spekter av ulike oppgaver og ønsker. Tradisjonelle tilbud står sammen med nye tiltak, og det er enkelt å bli med uansett erfaring. Noen bidrar mye, andre mindre, og alle bidrag har verdi for fellesskapet. 

Søndagsskole, Gubbetreff, Strikkegruppe, Fredagsklubben, den planlagte turgruppen og prosjekt nytt kjøkken, gir ulike innganger til deltakelse. Bygdelaget ønsker selv at enda flere – både kvinner og menn, unge som eldre -skal kunne finne sin plass.  

Bjørg Danielsen Økland

Bedehuset fremstår som et sted som vokser i takt med folkene som bruker det, fordi noen står bak og organiserer og er pådrivere, samtidig som resten av samfunnet bidrar på sine måter. Flere deler på oppgavene, og hver og en gjør noe som holder huset i gang. Her står døren åpen for nye frivillige, deltakere og nye måter å være sammen på. Alt dette gjør det lett å forstå hvorfor frivilligheten betyr så mye her – og hvorfor det finnes mange måter å bidra på.  

Dersom det kommer forslag om å bruke Bedehuset til flere typer aktivitet, er det mye som tyder på at det vil bli tatt godt imot. Huset er fortsatt et bedehus, og innholdet skal ligge innenfor rammene som følger med det. Samtidig står verdier som fellesskap sterkt, og danner grunnlaget for hvordan huset brukes i dag.  

Oppfordringen er derfor klar –ta kontakt! Det kan være for å holde aktivitet som frivillig, for å leie huset til selskaper i privat regi, eller for å samle folk i mindre møter eller samlinger. I andre enden vil du bli møtt med interesse og et genuint ønske om å få det til.