Hawa og Shewit trives i læretiden på Stølsberg.
Maria Tveita Bådsvik
Shewit startet læretiden sin på Nedstrandtunet før hun gikk videre til Stølsberg, mens Hawa har hatt sin læretid på Stølsberg helt fra starten. I løpet av de to årene som lærlinger får de prøve seg på flere arbeidsplasser i kommunen, og de vet allerede litt om hva som venter videre: Shewit skal etter hvert til Hamrane og hjemmetjenesten, mens Hawa skal til Aksdaltunet.
Selv om veiene deres blir litt forskjellige fremover, deler de den samme motivasjonen – å lære mest mulig, vokse i faget og gjøre en forskjell i hverdagen for dem de møter.
Når de forteller om hvorfor de valgte helsefagarbeiderfaget, kommer det tydelig fram at motivasjonen deres springer ut fra noe grunnleggende. Hawa beskriver et ønske om å jobbe tett på mennesker og kunne gi omsorg i hverdagen – noe hun opplever gir mening. Shewit kjenner seg igjen i dette.
- Helse har alltid føltes som en naturlig retning for meg. Helt siden jeg var liten har jeg hatt lyst til å hjelpe mennesker, forteller hun.
Etter hvert som de har blitt mer kjent i rollen, har de oppdaget hvor varierte og innholdsrike dagene som lærling kan være. Som helsefagarbeiderlærlinger deltar de i det meste av det som utgjør hverdagen på Stølsberg. Arbeidsoppgavene spenner fra praktisk stell og omsorg til observasjon og journalføring, og de samarbeider tett med kollegaer for å finne gode løsninger for hver enkelt bruker. Dagene kan også inneholde aktiviteter som bingo, trening, diskotek og felles måltider – eller det å følge brukere til dagsenter, skole, lege eller sykehus.
Hawa legger til at hun, da hun satt på skolebenken, trodde helsefag hovedsakelig handlet om arbeid på sykehjem. Nå som hun er lærling, har hun fått øynene opp for hvor bredt og mangfoldig faget faktisk er. På Stølsberg møter de mennesker i alle aldre, og nettopp det gjør arbeidsdagen både variert og lærerik.
Når de blir spurt om hva som betyr mest i hverdagen som lærlinger, trenger ikke Hawa å tenke lenge. Hun forteller at det å kjenne seg nyttig er noe av det som motiverer henne aller mest. Hun liker samtalene med brukerne, miljøarbeidet og det å være til stede når noen trenger hjelp.
- Når brukerne smiler og sier «takk for hjelpen» så gir det meg en veldig godfølelse, forteller hun.
For henne handler arbeidet om å være en viktig del av noens hverdag. Med tiden har hun også merket at hun har blitt mer selvstendig etter at hun gikk fra skolebenken til læretid. Og det gode arbeidsmiljøet har gjort overgangen enda lettere; allerede første dag fikk hun en gave fra kollegaene sine, noe hun satte stor pris på.
Shewit forteller at det hun setter aller mest pris på i hverdagen som lærling, er å få være sammen med mennesker og kjenne at hun kan gjøre en forskjell. Hun beskriver det som motiverende å få tillit og ansvar.
- Jeg opplever Stølsberg som en trygg arbeidsplass. Kollegaene er alltid klare til å hjelpe, og det er ingen problem å spørre igjen og igjen, sier hun.
Inne på avdelingen, hvor både faglig trygghet og gode relasjoner bygges litt hver dag.
Maria Tveita Bådsvik
Samarbeidet med kollegaene betyr også mye for dem begge, og de beskriver arbeidsmiljøet som en viktig del av læringsreisen. Shewit forteller at hun opplever at kollegaene alltid tar seg tid. Hawa nikker gjenkjennende og legger til at tålmodigheten og støtten de møter, gjør hverdagen lettere.
- Alle hjelper når det trengs – ikke bare veilederen, sier hun.
Kollegaene bidrar både ved å vise til prosedyrer, forklare arbeidsmetoder og gi dem mulighet til å sette seg inn i oppgaver i sitt eget tempo. Flere av de ansatte som tidligere har vært lærlinger selv, deler gjerne erfaringene sine – som hvordan man skriver pleieplan eller forbereder seg til fagprøven. Det gjør at Shewit og Hawa opplever at de står støtt, også når de møter noe nytt.
I løpet av tiden på Stølsberg har de begge oppdaget hvor mye det faktisk er å lære i møtet med brukerne. Shewit forteller at hun synes alt ved jobben er spennende, men at én ting skiller seg særlig ut. For henne har det vært spesielt lærerikt å forstå mer av hvordan mennesker uttrykker seg uten ord.
- Det å lese ansiktsuttrykk og forstå hva noen trenger bare ved å se på dem, det opplever jeg som særlig lærerikt, sier hun.
Illustrasjon: Slik oppsummerer Hawa og Shewit selv tiden som lærling i Tysvær kommune. KI-generert grafikk, 2026.Begge arbeider turnus med dag-, kveld- og langvakter, og spesielt helgene beskriver de som noe helt eget. Da har de langvakter med felles middag for både kollegaer og brukere, noe som skaper en hyggelig stemning. Hawa har bidratt med hjemmelaget sudansk middag på en av helgevaktene, til stor begeistring for alle rundt bordet.
Når de ser fremover, er begge enige om at de ønsker å jobbe som helsefagarbeidere noen år etter endt læretid for å samle erfaring. Samtidig kjenner de på en nysgjerrighet for å lære mer på sikt, og både Hawa og Shewit ser for seg at videre studier innen helse kan være aktuelt – kanskje sykepleierutdanning.
Til ungdom som vurderer å bli lærling, har de begge et klart råd: prøv. Shewit beskriver lærlingtiden som både faglig og personlig lærerik, og hun er sikker på at mange vil trives i rollen. Hawa legger til at man får god hjelp hele veien, og at det er trygt å være ny når man har så gode folk rundt seg.
Begge oppfordrer andre til å søke læreplass i Tysvær kommune. De forteller om god oppfølging og et arbeidsmiljø som gjør at de føler seg heldige som får være lærlinger akkurat her. Det er en plass å vokse – både i faget og som menneske.