Barn og unge som pårørende

Trenger du noen å prate eller chatte med?​

• Du kan kontakte helsesykepleier på skolen din eller din lokale helsestasjon. Helsesykepleier har taushetsplikt og kan hjelpe deg til å finne ut av hva du trenger i din situasjon.​
   
• Familieteamet er et lavterskeltilbud til barn, unge og deres familier. De kan prate med deg om alt du lurer på, enten alene, sammen med familien eller du kan delta på kurs. ​
   
• Helsestasjon for ungdom er et gratis tilbud for deg mellom 12 og 20 år. Her kan du få hjelp og råd fra helsesykepleier, lege og ev. jordmor og psykolog. Her kan du møte opp i drop-in tiden.​
   
• Har du noen i familien som mottar hjelp fra kommunen kan de be om en samtale for deg. Du kan også henvende deg til de som gir hjelpen. Dersom du vet hvor den du er pårørende til får hjelp, kan du kontakte tjenesten direkte og si at du ønsker å prate med noen om hvordan du har det.​​

Søsken som pårørende

Vær oppmerksom på om barnet:​

• Blir overdrevent føyelig​
• Blir urolig og mer engstelig​
• Får kroppslige plager som hodepine og magesmerter​
• Isolerer seg​
• Begynner å skulke på skolen og skoleprestasjonene går ned​
• Får konsentrasjonsvansker​
• Får søvnproblemer og mareritt​
• Begynner med sengevæting​
• Økt behov for nærhet​
• Endrer oppførsel i barnehage eller skole ved å bli mer utagerende eller mer innesluttet​
• Får økt konfliktnivå (tåler mindre)​
• Slutter å leke​
• Slutter å ta med venner hjem​
   

Du kan lese mer om barn som pårørende på Pårørendesenteret sine nettsider.​

Vanlige reaksjoner hos ungdom som pårørende:

• Har behov for informasjon og å bli tatt med på råd, men også tid og rom til å være ungdom.
• Svinger mellom behov for trygghet og ønske om selvstendighet – vil gjerne klare seg, men trenger støtte.
• Endrer atferd – noen blir mer hjemme, andre mer borte.
• Vanlige følelser er uro, tristhet, skyld, sinne og ensomhet.
• Følelser kommer og går – det er normalt å gå inn og ut av sorgen.
• Tar ofte mye ansvar hjemme, og kan glemme egne behov.
• Holder tilbake egne følelser for å beskytte foreldre eller søsken.
• Kan få det vanskelig på skolen – mister konsentrasjon og sover dårlig.
• Trenger voksne utenfor familien de kan snakke med og få støtte fra.
• Føler seg oversett hvis de ikke får forståelse eller anerkjennelse for det de gjør.

Du kan lese mer om vanlige reaksjoner hos ungdommer som pårørende Pårørendesenteret sine nettsider.​

Ofte vil foresatte og fagpersoner skåne barn/ unge med å holde tilbake informasjon. Likevel har barn/ unge stort behov for informasjon for å forstå egen situasjon og ikke skape sin egen virkelighet. 

Nettsider om råd for samtaler med barn​/unge:

• Jeg vil vite: Ønsker du tips og råd til hvordan snakke med barn og unge om vold og overgrep kan du finne det på Stine Sofie stiftelsens sider; Jeg vil vite. 
   
• Barnespor: Informasjon og guide til samtale med barn som pårørende relatert til rus og psykisk sykdom finner du på Barnespor.​
   
• HelseNorge: har tips og veiledning for hvordan snakke med barn og unge med rusproblemer eller psykisk sykdom i familien. ​

Barns sorgmønster er mer likt enn ulikt de voksnes. Men barn, særlig de minste, har et kortere tristhetsspenn. De skifter raskt stemninger, lar seg lettere avlede og bærer ikke smerte i seg hele tiden slik voksne gjør. Barns forståelse av død og opplevelse av sorg varierer med alderen. Det er derfor viktig at de får alle opplysninger og detaljer i et språk tilpasset sin alder. Det er svært viktig å forberede barna skikkelig på hva de kommer til å oppleve.

De vanligste sorgreaksjonene hos barn er angst, sterke minner, søvnvansker, tristhet lengsel, savn, sinne og oppmerksomhetskrevende adferd, skyld, bebreidelse, skam, skoleproblemer, kroppslige plager.

Sorgreaksjoner hos barn og ungdom

Barn som pårørende-arbeid (SSHF):

Ressurspakken har til hensikt å styrke kommuner i deres arbeid med barn og familier som opplever helseutfordringer, samt å sikre likeverdige tjenester uavhengig av hvilken kommune barna vokser opp i.

Ressurspakken er delt inn i fire: 

1. Retningslinje for kommuner
2. Kartlegging og oppfølging
3. Informasjon til befolkningen
4. Ansatte som arbeider i barnehage og skole
   
    Flytskjema er hentet fra SSHF sine nettsider.

DiggPå er en digital guide utviklet av Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Trøndelag Nord, med mål om å styrke kommunenes arbeid med pårørende. Som en del av satsingen har DiggPå samlet kunnskap, verktøy og veiledning for å støtte helse- og omsorgstjenester i arbeidet med barn som pårørende. 

Guiden skal bidra til at barn som lever med sykdom, rus eller psykiske utfordringer i familien blir sett, hørt og ivaretatt på en systematisk og helhetlig måte – i tråd med nasjonale føringer og lovverk

Når mindreårige barn er pårørende til en døende pasient må helsepersonell snakke med foreldrene om barns behov for å forstå det som skjer, å få lov til å bidra og være en del av fellesskapet.

Når en forelder eller søsken dør kan det føre til en krise for familien. Helsepersonell skal bidra til å ivareta det behovet for informasjon og nødvendig oppfølging som mindreårige barn kan ha som følge av at en forelder eller et søsken dør. 

Hvis foreldre eller søsken dør brått og uventet utenfor pleie- og omsorgsinstitusjon eller sykehus oppstår vanligvis en krise for de pårørende. I slike tilfeller har kommunen ansvar for å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester, f.eks. gjennom kriseteam i kommunen, fastlegen, helsestasjon eller skolehelsetjeneste. 

Det helsepersonellet som kommer i kontakt med barnet etter at det har vært utsatt for en slik krise skal bidra til å ivareta barnets behov for informasjon og oppfølging. 

Når barn opplever døden på nært hold - Helsenorge

Ivareta barn som etterlatte etter foreldre eller søsken

Snakk med foreldre om behov hos barn som pårørende ved livets slutt