Barn og unge som pårørende

Det vil si at barn regnes som pårørende når de er/har: ​
 

• Foreldre/søsken som er syke som følge av psykisk/fysisk sykdom, skade eller rusmiddelmisbruk ​
• Etterlatte ​
• Nærstående til noen i fengsel ​
• Vitne til vold og/eller overgrep ​
• Lever i lavinntektshusholdning ​
• Lever i familier med sosiale utfordringer som for eksempel samlivsbrudd ​

Barn som pårørende tolkes vidt og uavhengig av formalisert omsorg. Både biologiske barn, adoptivbarn, stebarn og fosterbarn omfattes. ​

Det kan være du er barn av noen som er syke, eller mindreårig søsken til noen som er syke. Det kan også være du er barn i en familie som nettopp har opplevd et dødsfall, enten som ulykke eller knyttet til alvorlig sykdom. ​

Uansett hvilken situasjon du er i hjemme, har du rett på informasjon. Du har rett til å vite hvem som skal ta vare på deg, og du skal også vite hvilken hjelp du kan få selv. Selv om du er stor og kjenner deg voksen, er det godt å få hjelp i en vanskelig situasjon​

Trenger du noen å prate eller chatte med?​

• Du kan kontakte helsesykepleier på skolen din eller din lokale helsestasjon. Helsesykepleier har taushetsplikt og kan hjelpe deg til å finne ut av hva du trenger i din situasjon.​
   
• Familieteamet er et lavterskeltilbud til barn, unge og deres familier. De kan prate med deg om alt du lurer på, enten alene, sammen med familien eller du kan delta på kurs. ​
   
• Helsestasjon for ungdom er et gratis tilbud for deg mellom 12 og 20 år. Her kan du få hjelp og råd fra helsesykepleier, lege og ev. jordmor og psykolog. Her kan du møte opp i drop-in tiden.​
   
• Har du noen i familien som mottar hjelp fra kommunen kan de be om en samtale for deg. Du kan også henvende deg til de som gir hjelpen. Dersom du vet hvor den du er pårørende til får hjelp, kan du kontakte avdelingen direkte og si at du ønsker å prate med noen om hvordan du har det.​​

Barn kan oppleve at de voksne oppfører seg annerledes ved å gråte, er lei seg, er sur eller sliten og vil kanskje ikke delta på det de var med på tidligere. Barn kan registrere dette og kan da bekymre seg, bli redde og lure på hva som skjer. Redselen handler ofte om å ikke vite. Når barn ikke vet, er det vanskelig å forstå hva som skjer, og ofte kan det bli kaos i tankene. Fantasien kan overstige virkeligheten. ​
 

Vær oppmerksom på om barnet:​

• Blir overdrevent føyelig​
• Blir urolig og mer engstelig​
• Får kroppslige plager som hodepine og magesmerter​
• Isolerer seg​
• Begynner å skulke på skolen og skoleprestasjonene går ned​
• Får konsentrasjonsvansker​
• Får søvnproblemer og mareritt​
• Begynner med sengevæting​
• Økt behov for nærhet​
• Endrer oppførsel i barnehage eller skole ved å bli mer utagerende eller mer innesluttet​
• Får økt konfliktnivå (tåler mindre)​
• Slutter å leke​
• Slutter å ta med venner hjem​

Du kan lese mer om barn som pårørende på Pårørendesenteret sine nettsider.​

Ungdom som er pårørende har behov for informasjon, delaktighet, god kommunikasjon og fellesskap. Samtidig trenger ungdom muligheten til å kunne leve sine egne liv.

Ungdomstiden er en periode med mange fysiske, sosiale og psykiske endringer. Unge mennesker pendler gjerne mellom behovet for nærhet til og avhengighet av familien, og ønsket om selvstendighet. Ungdom er ofte i en løsrivelsesprosess hvor egen identitet utvikles, og oppmerksomheten er rettet mot fremtiden. I denne fasen trenger unge mennesker at familien er en trygg og stabil base. Sykdom i familien kan utfordre denne stabiliteten.

Vanlige reaksjoner hos ungdom som pårørende:

• Har behov for informasjon og å bli tatt med på råd, men også tid og rom til å være ungdom.
• Svinger mellom behov for trygghet og ønske om selvstendighet – vil gjerne klare seg, men trenger støtte.
• Endrer atferd – noen blir mer hjemme, andre mer borte.
• Vanlige følelser er uro, tristhet, skyld, sinne og ensomhet.
• Følelser kommer og går – det er normalt å gå inn og ut av sorgen.
• Tar ofte mye ansvar hjemme, og kan glemme egne behov.
• Holder tilbake egne følelser for å beskytte foreldre eller søsken.
• Kan få det vanskelig på skolen – mister konsentrasjon og sover dårlig.
• Trenger voksne utenfor familien de kan snakke med og få støtte fra.
• Føler seg oversett hvis de ikke får forståelse eller anerkjennelse for det de gjør.
  
  Du kan lese mer om vanlige reaksjoner hos ungdommer som pårørende Pårørendesenteret sine nettsider.​

• Tenk gjennom hva barnet trenger å få vite. Husk å ta hensyn til barnets alder og modenhet​
• Vær åpen, ærlig og tilgjengelig​
• Forbered svar på vanskelige temaer og spørsmål​
• Bruk et enkelt og forståelig språk​
• Forklar hva som skjer og hvilke konsekvenser det vil få i hverdagen​
• La barnet få snakke fritt om erfaringene sine​
• Oppmuntre barnet til å stille spørsmål det lurer på​
• La søsken snakke om sin situasjon som søsken​
• Gode arenaer for samtaler kan være rundt spisebordet, i bilen, på sengekanten og lignende​

Foreldre må snakke sammen og bli enige om hva som skal fortelles til barna. Om det trengs hjelp kan en snakke med personell i kommunen.​

Nettsider om råd for samtaler med barn​/unge:

• Jeg vil vite: Ønsker du tips og råd til hvordan snakke med barn og unge om vold og overgrep kan du finne det på Stine Sofie stiftelsens sider; Jeg vil vite. 
   
• Barnespor: Informasjon og guide til samtale med barn som pårørende relatert til rus og psykisk sykdom finner du på Barnespor.​
   
• HelseNorge: har tips og veiledning for hvordan snakke med barn og unge med rusproblemer eller psykisk sykdom i familien. ​