I Tysvær kommune samordnes arbeidet med beredskap av beredskapskoordinator Anita Halsnes. I tillegg har kommunen en egen ressursgruppe for beredskap, bestående av representanter fra de ulike resultatområdene og kommuneoverlege. Gruppen fungerer som et bindeledd mellom det overordnede beredskapsarbeidet og tjenestene som møter innbyggerne hver dag.
Ressursgruppen for beredskap består av Ingunn Toft (kommunalsjef helse og mestring), Mariann Eintveit Lie (kommuneoverlege), Trond Jøsang (seksjonsleder drift) og Anita Halsnes (beredskapskoordinator). Nora Rambøl (rådgiver oppvekst og kultur) er også en del av gruppen, men var ikke til stede da bildet ble tatt.
Tysvær kommune
Kommunen har gjennom den kommunale beredskapsplikten ansvar for å beskytte innbyggerne og opprettholde samfunnskritiske tjenester dersom en krise oppstår. Det innebærer å kartlegge risiko, planlegge for ulike scenarioer og sørge for at organisasjonen er best mulig forberedt. Hendelsene det planlegges for kan være svært ulike. Det kan dreie seg om alt fra langvarige strømbrudd og dataangrep til ekstremvær, sammensatte trusler eller i verste fall krig.
– Beredskap har fått langt større oppmerksomhet de siste årene, og det er naturlig. Verden rundt oss har endret seg, og da må vi også være bedre forberedt på hendelser som kan påvirke kommunen og innbyggerne våre, forteller Anita.
Selv om kommunen har et viktig ansvar for å håndtere kriser, understreker Anita at beredskap også handler om hva vi gjør som enkeltpersoner.
– Egenberedskap er kanskje det beste beredskapstiltaket vi har. Når flere har tenkt gjennom sin egen beredskap på forhånd, står vi sterkere som samfunn og kommunen kan ta seg av de som virkelig trenger det, sier hun.
Nora Rambøl (rådgiver oppvekst og kultur) og Anita Halsnes (beredskapskoordinator) har rigget klar til Egenberedskapsuka på Tysværtunet.
Tysvær kommune
Nettopp derfor er Tysvær kommune med på markeringen av Egenberedskapsuka hvert år. Temaet for 2026 er hvordan innbyggere kan få tilgang til viktig informasjon dersom elektronisk kommunikasjon faller bort. Gjennom uka vil kommunen blant annet informere om egne informasjonspunkter og dele informasjon om egenberedskap i ulike kanaler.
Beredskapsarbeidet er i stadig utvikling. Nye krav og forventninger fra myndighetene gjør at kommunen kontinuerlig må vurdere hvordan samfunnsviktige tjenester kan opprettholdes dersom en krise oppstår.
Et viktig arbeid de siste årene har vært å utvikle og oppdatere kontinuitetsplaner i tjenestene. Planene beskriver hvordan tjenestene skal håndtere situasjoner der viktige ressurser blir utilgjengelige, enten det gjelder personell, strøm, IKT-systemer eller andre kritiske funksjoner.
Planene må imidlertid fungere i praksis, og derfor er øvelser en viktig del av arbeidet. I alle resultatområder gjennomføres det jevnlig øvelser og gjennomganger av ulike scenarioer. Beredskapskoordinatoren bistår tjenestene med å utforme øvelsene og legge til rette for læring og forbedring.
– Vi er godt forberedt, men kan alltid bli bedre. Derfor må vi øve. Det er helt nødvendig at vi er klare dersom noe skulle skje, selv om vi selvfølgelig håper at vi aldri får bruk for planene våre, avslutter Anita.
For Anita og ressursgruppen handler beredskapsarbeidet om å være forberedt på det uforutsette. Gjennom planer, øvelser og samarbeid på tvers av tjenestene jobber de for at kommunen skal kunne håndtere både små og store uønskede hendelser på en best mulig måte.
Les mer om beredskap her