Her får du mer informasjon om møtet i Formannskapet den 28.11.2023, som saksliste, sakskart, protokoll og liste over frammøtte representanter.
 
Clear
     
 

Møte i Formannskapet den 28.11.2023

Formannskapet
28.11.2023 09:00 - 15:30
Utvalg:Formannskapet
Dato:28.11.2023 09:00 - 15:30
Møtested:Tysvær rådhus, Formannskapssalen
Status:Vedtak er påført møtet
Sakskart:Innkalling - Formannskapet - 28.11.2023 (Hoveddokument)
Møteprotokoll:Protokoll - Formannskapet - 28.11.2023 (Hoveddokument)

Saksliste

  • Godkjenning av innkalling, saksliste og valg av representanter til godkjenning av protokoll Hoveddokument 530KB
    Brevdato: 21.11.2023
    Dokumenttype: Saksfremlegg
    Ansvarlig enhet: Kommunikasjonsavdelingen
    Saksbehandler: Liv Jorunn Frønsdal

    Dokumenter

     

    Vedtak

    Merknader til innkalling: Ingen

    Merknader til saksliste: Innspill fra Apeland og Rettedal blir tatt inn under behandling av sak 83/23.

    Følgende representanter ble valgt til godkjenning av protokoll:

    1. Varaordfører Sven Ivar Dybdal (Sp)

    2. Ola S. Apeland (H)

    3. John Flengstad (INP)



    Behandling

    Til sakslisten:
    Ola S. Apeland (H) til sak 83/23: ønsker debatt om forholdet kommunal statlig plan før en starter behandling av høringsuttalen.

    Randi I. Rettedal (FrP) til sak 83/23: kommer til å legge frem forslag om at saken skal videre til behandling i kommunestyret.

    Leder la frem forslag om Ola S. Apeland (H) og John Flengstad (INP) til godkjenning av protokollen.

    Enstemmig.

  • Uttale til høyring av forslag til planprogram for E39 Bokn-Bømlafjorden Hoveddokument 615KB
    Brevdato: 07.11.2023
    Dokumenttype: Saksfremlegg
    Ansvarlig enhet: Teknisk og næring
    Saksbehandler: Bjørn Bruaset

    Dokumenter

     

    Vedtak

    Formannskapet gir uttale til forslaget til planprogram for E39 Bokn-Bømlafjorden i samsvar med rådmannens vurdering og konklusjon i saksutgreiinga, med følgjande endringar:


    Planen legg opp til firefelts veg med midtdelar og fartsgrense 110 km/t. Som ein del av utredningsarbeidet skal det også vurderast ulike alternativ for standard, noko rådmannen meiner er fornuftig. Det går fram av planprogrammet at både fartsgrense 90 km/t, 100 km/t, smalare 4- feltsveg og 2/3-feltsveg skal belysast for å få fram verknader for mellom anna kostnader, nytte, naturinngrep, trafikksikkerheit, støy, humankapital og andre miljøtema.



    Behandling

    Under behandling av saken ble forholdet mellom kommunal og statlig plan et tema. Formannskapet vedtok enstemmig å opprette egen sak for den debatten. Det vises til PS 89/23.

    Videre behandling av høringsuttalelsen:
    I følge delegeringsreglementet er det formannskapet som vedtar høringsuttalelser. Formannskapet debatterte om denne høringsuttalelsen likevel skulle sendes videre til kommunestyret for behandling.

    Votering: Formannskapet vedtok med 8 mot 1 stemme (Rettedal, FrP) at høringsuttlelsen vedtas i formannskapet.


    Habilitet:

    Representantene Vikra, Apeland, Lygre og Baustad ba om å få vurdert habiliteten. Hver enkelt informerte om bakgrunnen for at de ber om å få habiliteten sin vurdert. Vurderingene ble gjort etter bestemmelsene i forvaltningslovens §6 andre ledd.

    Habilitetsvurdering for Vikra ble behandlet med 5 representanter.

    Vikra enstemmig vurdert som habil og tiltrådde møtet.

    Videre habilitetsvurderingern ble behandlet med 6 representanter.

    Apeland, Lygre og Baustad ble enstemmig vurdert som inhabile.

    Jan Atle Kalkvik (FrP) tiltrådte som vara for Baustad.

    Saken ble behandlet med sju representanter



    Behandling:
    John Flengstad (INP) la frem følgende fellesforslag:

    Ber om at ordene "støy" og "humankapital" bli tatt inn i fjerde avsnitt. Nytt avsnitt blir da:

    Planen legg opp til firefelts veg med midtdelar og fartsgrense 110 km/t. Som ein del av utredningsarbeidet skal det også vurderast ulike alternativ for standard, noko rådmannen meiner er fornuftig. Det går fram av planprogrammet at både fartsgrense 90 km/t, 100 km/t, smalare 4- feltsveg og 2/3-feltsveg skal belysast for å få fram verknader for mellom anna kostnader, nytte, naturinngrep, trafikksikkerheit, støy, humankapital og andre miljøtema.

    Rådmannens forslag til vedtak, med fellesforslaget lagt frem av Flengstad, enstemmig vedtatt.

  • Medlemskap i Landsammenslutninga av Norske vindkraftkommuner (LNVK) Hoveddokument 579KB
    Brevdato: 08.11.2023
    Dokumenttype: Saksfremlegg
    Ansvarlig enhet: Teknisk og næring
    Saksbehandler: Bjørn Bruaset

    Dokumenter

     

    Vedtak

    Formannskapet i Tysvær vedtar at Tysvær kommune slutter seg til Landssammenslutninga av Norske Vindkraftkommunar (LNVK) jf begrunnelse i saksutredningen.



    Behandling

    Rådmannens forslag til vedtak ble vedtatt med 7 mot 1 stemme (Flengstad, INP)

  • Budsjett- og økonomiplan 2024 - 2027 Hoveddokument 6MB
    Brevdato: 14.11.2023
    Dokumenttype: Saksfremlegg
    Ansvarlig enhet: Økonomikontoret
    Saksbehandler: Meike Baumgart

    Dokumenter

     

    Vedtak

    1.) Budsjett- og økonomiplan 2024-2027

    De økonomiske rammer og prioriteringer som fremgår av Rådmannens forslag, legges til grunn for videre økonomisk planlegging i budsjett- og økonomiplanperioden.

    1.1) Årsbudsjett 2024

    1.1.1.) Driftsbudsjett 2024

    Kommunestyret vedtar total netto budsjettbeløp for 2024 til tjenesteområdene slik det fremgår av budsjettdokumentasjonen i vedlegg "§5-4 Bevilgningsoversikter - drift (1A). Nye driftstiltak blir vedtatt slik det fremgår av budsjettdokumentasjonen.

    Rådmannen får fullmakt til å endre driftsbudsjett mellom resultatområdene, der endringene er av budsjett-teknisk og ikke-prinsipiell karakter, herunder overføring av midler fra lønnsreserven til de enkelte tjenesteområder når lønnsforhandlinger er gjennomført og endelige pensjonsutgifter fordelt, omfordeling av sparekrav, eller intern omorganisering.

    1.1.2.) Investeringsbudsjett 2024

    Investeringsbudsjettet, finansieringsbehov og finansiering for 2024 vedtas slik det fremgår av budsjettdokumentasjon for økonomiplanperioden 2024 - 2027 («§5-5 Bevilgningsoversikt – investering (2A) og Bevilgningsoversikt - drift §5-5 2B)).

    1.1.3) Klimabudsjett 2024

    Kommunestyret vedtar klimabudsjett med tiltak slik det fremgår av budsjettdokumentasjon.

    2.) Finansielle måltall

    Kommunestyret vedtar følgende finansielle måltall for budsjett- og økonomiplan 2024 - 2027:

    Netto driftsresultat bør ikke være lavere enn 4% av kommunens samlede driftsinntekter

    Kommunens disposisjonsfond (frie fond) bør minimum være 15% av kommunens samlede driftsinntekter

    Netto renteeksponert lånegjeld (den gjelden kommunen må dekke med egne midler) bør ikke overstige 60% av kommunens samlede driftsinntekter

    3.) Eiendomsskatt

    i) For eiendomsskatteåret 2024 skal det skrives ut eiendomsskatt jf. esktl. §3, første ledd, bokstav d “berre på næringseigedom, kraftanlegg, vindkraftverk, kraftnettet og anlegg omfatta av særskattereglane for petroleum”.

    ii) Det skal også skrives ut eiendomsskatt på "flytande anlegg i sjø for oppdrett av fisk, skjell, skalldyr og andre marine artar”, jf. esktl.§4 tredje ledd i eiendomsskatteåret 2024.

    iii) I 2024 vil kommunen også skrive ut eiendomsskatt på eiendommer som tidligere falt under kategorien “verk og bruk” på “eit særskilt fastsatt grunnlag”, jf. overgangsregel til esktl. §§ 3 og 4, første ledd. Det særskilte grunnlaget skal i 2024 være lik 1/7 av differansen mellom eiendomsskattegrunnlaget i 2018 og 2019, som er forårsaket av nye verdsettelsesregler der produksjonsutstyr- og installasjoner ikke skal lengre skal regnes med i grunnlaget for verk- og bruk som fra og med 2019 blir ansett som næringseiendom. For eiendomsskatteåret 2024 skal det videre skrives ut eiendomsskatt på bygninger og grunnareal så langt disse var omfattet av eiendomsskattegrunnlaget for verk og bruk i 2018, jf. overgangsregelen til esktl. §§ 3 og 4 andre ledd.

    iv) Den alminnelige eiendomsskattesatsen for skatteåret 2024 er 7 promille, jf. esktl. § 11, første ledd. Utskriving av eiendomsskatt for skatteåret 2024 blir basert på takster fastsatt ved siste alminnelige taksering.

    v) Eiendommer eid av stiftelser og institusjoner som tar sikte på å gagne en kommune, et fylke eller staten fritas for eiendomsskatt jf. esktl. § 7, bokstav a). Det legges frem egen liste om hvilke konkrete eiendommer som skal fritas etter § 7 bokstav a). som vedlegg i saken.

    vi) Eiendomsskatten blir skrevet ut i to terminer, jf. esktl. §25, første ledd.

    4.) Skatt på inntekt og formue

    Skatt på inntekt og formue for 2024 utskrives etter den maksimalsats Stortinget fastsetter.

    5.) Låneopptak 2024

    i) Tysvær kommune tar opp inntil 228 mill. kroner i lån til finansiering av egne investeringer og inntil 76 mill. kroner til VA-investeringer, jf. kommuneloven § 14-15, første ledd. Totalt er låneopptak 277 mill. kroner utenom startlån (se punkt ii)).

    ii) Tysvær kommune tar også opp inntil 30 mill. kroner i lån til finansiering av videre utlån til boligformål ("startlån"), jf. kommunelovens § 14-15, første ledd.

    iii) Tysvær kommune kan refinansiere eksisterende lån per 31.12.2023 i 2024. Avdragstiden skal være 30 år for nye låneopptak. Rådmannen gis fullmakt til å godkjenne lånevilkår for ovennevnte lånerammer.

    6.) Gebyr, avgifter og brukerbetaling

    Gebyrer, avgifter og brukerbetalinger fastsettes ut fra de til enhver tid gjeldene lover, forskrifter og retningslinjer. Nye gebyrer, avgifter og brukerbetalinger gjøres gjeldene fra 01. januar 2024 dersom ikke annet er fastsatt. Gebyrer, avgifter og brukerbetalinger fremkommer fra gebyroversikt som følger budsjettdokumentasjonen. Denne generelle prisøkningen lagt til grunn for 2023 - 2024 er 4%. Dette inkluderer også leiesatser for kommunale boliger.

    Innledning

    Flertallspartiene bygger sitt budsjett på rådmannens forslag med mindre endringer.Gjennom arbeidet med ny samfunnsdel i kommuneplanen, TK 2030 og vedtatt budsjett for 2023 har frivilligheten blitt løftet frem som viktig for å bidra til ønsket samfunnsutvikling. Flertallspartiene vil bygge videre på dette og ser det som viktig at kommunen spiller på lag med innbyggerne, lag og organisasjoner.

    Bevilgningsoversikt drift etter § 5-4 første ledd

    Beløp i 1000

    2024

    2025

    2026

    2027

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Rammetilskudd

    -480 748

    -480 748

    0

    -492 065

    -492 065

    0

    -492 069

    -492 069

    0

    -492 081

    -492 081

    0

    Inntekts- og formuesskatt

    -397 695

    -397 695

    0

    -397 568

    -397 568

    0

    -397 568

    -397 568

    0

    -397 568

    -397 568

    0

    Eiendomsskatt

    -190 100

    -190 100

    0

    -182 000

    -182 000

    0

    -182 000

    -182 000

    0

    -182 000

    -182 000

    0

    Andre generelle driftsinntekter

    -4 400

    -4 400

    0

    -4 400

    -4 400

    0

    -4 400

    -4 400

    0

    -4 400

    -4 400

    0

    Sum generelle driftsinntekter

    -1 072 943

    -1 072 943

    0

    -1 076 033

    -1 076 033

    0

    -1 076 037

    -1 076 037

    0

    -1 076 049

    -1 076 049

    0

    Korrigert sum bevilgninger drift, netto

    915 430

    916 230

    800

    886 807

    887 607

    800

    879 910

    881 510

    1 600

    878 587

    880 187

    1 600

    Avskrivninger

    107 358

    107 358

    0

    130 150

    130 150

    0

    155 582

    155 582

    0

    172 982

    172 982

    0

    Sum netto driftsutgifter

    1 022 788

    1 023 588

    800

    1 016 957

    1 017 757

    800

    1 035 492

    1 037 092

    1 600

    1 051 569

    1 053 169

    1 600

    Brutto driftsresultat

    -50 155

    -49 355

    800

    -59 076

    -58 276

    800

    -40 545

    -38 945

    1 600

    -24 480

    -22 880

    1 600

    Renteinntekter

    -11 700

    -11 700

    0

    -10 700

    -10 700

    0

    -9 700

    -9 700

    0

    -8 700

    -8 700

    0

    Utbytter

    -25 500

    -25 500

    0

    -25 500

    -25 500

    0

    -25 500

    -25 500

    0

    -25 500

    -25 500

    0

    Gevinster og tap på finansielle omløpsmidler

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    Renteutgifter

    73 250

    73 250

    0

    78 650

    78 593

    -57

    77 250

    76 518

    -732

    75 250

    74 053

    -1 197

    Avdrag på lån

    65 000

    65 000

    0

    75 000

    74 942

    -58

    75 000

    74 252

    -748

    85 000

    83 758

    -1 242

    Netto finansutgifter

    101 050

    101 050

    0

    117 450

    117 335

    -115

    117 050

    115 570

    -1 480

    126 050

    123 611

    -2 439

    Motpost avskrivninger

    -107 358

    -107 358

    0

    -130 150

    -130 150

    0

    -155 582

    -155 582

    0

    -172 982

    -172 982

    0

    Netto driftsresultat

    -56 463

    -55 663

    800

    -71 776

    -71 091

    685

    -79 077

    -78 956

    120

    -71 412

    -72 252

    -839

    Overføring til investering

    2 500

    2 500

    0

    41 500

    41 500

    0

    47 500

    47 500

    0

    47 500

    47 500

    0

    Avsetninger til bundne driftsfond

    2 497

    2 497

    0

    2 879

    2 879

    0

    3 914

    3 914

    0

    -3 195

    -3 195

    0

    Bruk av bundne driftsfond

    0

    0

    0

    -2 893

    -2 893

    0

    -2 893

    -2 893

    0

    -2 893

    -2 893

    0

    Avsetninger til disposisjonsfond

    52 595

    52 595

    0

    30 290

    30 290

    0

    30 555

    30 555

    0

    30 000

    30 000

    0

    Bruk av disposisjonsfond

    -1 129

    -1 929

    -800

    0

    -685

    -685

    0

    -120

    -120

    0

    839

    839

    Dekning av tidligere års merforbruk i driftsregnskapet

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    Sum disponeringer eller dekning av netto driftsresultat

    56 463

    55 663

    -800

    71 776

    71 091

    -685

    79 076

    78 956

    -120

    71 412

    72 251

    839

    Merforbruk/mindreforbruk

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    Bevilgningsoversikt drift etter § 5-4 andre ledd

    Beløp i 1000

    2024

    2025

    2026

    2027

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Stab og politisk styring

    70 173

    70 173

    0

    71 771

    71 771

    0

    72 471

    72 471

    0

    72 971

    72 971

    0

    Oppvekst og kultur

    417 152

    417 452

    300

    400 416

    400 716

    300

    398 514

    398 814

    300

    398 510

    398 810

    300

    Helse og mestring

    265 885

    265 885

    0

    265 045

    265 045

    0

    265 424

    265 424

    0

    265 424

    265 424

    0

    Teknisk

    62 107

    62 607

    500

    51 480

    51 980

    500

    47 441

    48 741

    1 300

    38 512

    39 812

    1 300

    Kirken

    11 699

    11 699

    0

    11 199

    11 199

    0

    10 199

    10 199

    0

    10 199

    10 199

    0

    Felleskostnader

    84 533

    84 533

    0

    81 633

    81 633

    0

    81 633

    81 633

    0

    81 633

    81 633

    0

    Finansiering

    5 250

    5 250

    0

    5 250

    5 250

    0

    5 250

    5 250

    0

    5 250

    5 250

    0

    Herav:

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    Avskrivinger

    19 158

    19 158

    0

    21 850

    21 850

    0

    23 582

    23 582

    0

    23 582

    23 582

    0

    Motpost avskrivninger

    -19 158

    -19 158

    0

    -21 850

    -21 850

    0

    -23 582

    -23 582

    0

    -23 582

    -23 582

    0

    Netto renteutgifter og -inntekter

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    Overføring til investering

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    Avsetninger til bundne driftsfond

    2 497

    2 497

    0

    2 879

    2 879

    0

    3 914

    3 914

    0

    -3 195

    -3 195

    0

    Bruk av bundne driftsfond

    0

    0

    0

    -2 893

    -2 893

    0

    -2 893

    -2 893

    0

    -2 893

    -2 893

    0

    Avsetninger til disposisjonsfond

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    Bruk av disposisjonsfond

    -1 129

    -1 129

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    Korrigert sum bevilgninger drift, netto

    915 430

    916 230

    800

    886 807

    887 607

    800

    879 910

    881 510

    1 600

    878 587

    880 187

    1 600

    Tiltak i driftsbudsjettet med endringer

    Beløp i 1000

    2024

    2025

    2026

    2027

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Politisk vedtak

    Miljøtiltak ungdomstrinnet*

    0

    300

    300

    0

    300

    300

    0

    300

    300

    0

    300

    300

    Sum Oppvekst og kultur

    0

    300

    300

    0

    300

    300

    0

    300

    300

    0

    300

    300

    Politisk vedtak

    Terapibasseng*

    0

    500

    500

    0

    500

    500

    0

    500

    500

    0

    500

    500

    Sum Teknisk

    0

    500

    500

    0

    500

    500

    0

    500

    500

    0

    500

    500

    Miljøtiltak ungdomstrinnet*

    Tiltaksbeskrivelse

    Det bevilges kr 300.000 til ungdomsskolene til miljøtiltak for å fremme sosiale møteplasser. Skolens administrasjon velger selv hvordan disse midlene kan brukes.


    Terapibasseng*
    Tiltaksbeskrivelse

    Terapibassenget gjenåpnes snarest. Flertallspartiene legger til grunn at brukerbetaling skal benyttes for å finansiere økte driftskostnader. Rådmannen bes ta et initiativ til nabokommunene med å tilby bruk av terapibassenget.

    Bevilgningsoversikt investering etter § 5-5 første ledd

    Beløp i 1000

    2024

    2025

    2026

    2027

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Investeringer i varige driftsmidler

    593 749

    590 849

    -2 900

    703 319

    668 819

    -34 500

    483 100

    458 400

    -24 700

    385 500

    385 500

    0

    Investeringer i aksjer og andeler i selskaper

    2 500

    2 500

    0

    2 500

    2 500

    0

    2 500

    2 500

    0

    2 500

    2 500

    0

    Avdrag på lån

    0

    0

    0

    39 000

    39 000

    0

    45 000

    45 000

    0

    45 000

    45 000

    0

    Sum investeringsutgifter

    596 249

    593 349

    -2 900

    744 819

    710 319

    -34 500

    530 600

    505 900

    -24 700

    433 000

    433 000

    0

    Kompensasjon for merverdiavgift

    -102 710

    -102 130

    580

    -111 404

    -104 504

    6 900

    -63 070

    -58 130

    4 940

    -24 370

    -24 370

    0

    Tilskudd fra andre

    -1 140

    -1 140

    0

    -840

    -840

    0

    0

    0

    0

    -150 000

    -150 000

    0

    Bruk av lån

    -304 399

    -302 079

    2 320

    -460 775

    -433 175

    27 600

    -420 030

    -400 270

    19 760

    -211 130

    -211 130

    0

    Sum investeringsinntekter

    -408 249

    -405 349

    2 900

    -573 019

    -538 519

    34 500

    -483 100

    -458 400

    24 700

    -385 500

    -385 500

    0

    Videreutlån

    30 000

    30 000

    0

    20 000

    20 000

    0

    20 000

    20 000

    0

    20 000

    20 000

    0

    Bruk av lån til videreutlån

    -30 000

    -30 000

    0

    -20 000

    -20 000

    0

    -20 000

    -20 000

    0

    -20 000

    -20 000

    0

    Avdrag på lån til videreutlån

    6 000

    6 000

    0

    6 000

    6 000

    0

    6 000

    6 000

    0

    6 000

    6 000

    0

    Mottatte avdrag på videreutlån

    -6 000

    -6 000

    0

    -6 000

    -6 000

    0

    -6 000

    -6 000

    0

    -6 000

    -6 000

    0

    Netto utgifter videreutlån

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    Overføring fra drift

    -2 500

    -2 500

    0

    -41 500

    -41 500

    0

    -47 500

    -47 500

    0

    -47 500

    -47 500

    0

    Bruk av ubundet investeringsfond

    -185 500

    -185 500

    0

    -130 300

    -130 300

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    Sum overføring fra drift og netto avsetninger

    -188 000

    -188 000

    0

    -171 800

    -171 800

    0

    -47 500

    -47 500

    0

    -47 500

    -47 500

    0

    Udekket/udisponert

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0


    Bevilgningsoversikt investering etter § 5-5 andre ledd

    Investeringer

    Beløp i 1000

    2024

    2025

    2026

    2027

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Teknisk

    158 650

    155 750

    -2 900

    229 000

    194 500

    -34 500

    217 300

    192 600

    -24 700

    274 700

    274 700

    0

    Stab og politisk styring

    10 470

    10 470

    0

    12 350

    12 350

    0

    9 100

    9 100

    0

    9 100

    9 100

    0

    Helse og mestring

    216 939

    216 939

    0

    287 139

    287 139

    0

    250 500

    250 500

    0

    100 500

    100 500

    0

    Kirken

    5 450

    5 450

    0

    600

    600

    0

    600

    600

    0

    600

    600

    0

    Oppvekst og kultur

    202 240

    202 240

    0

    174 230

    174 230

    0

    5 600

    5 600

    0

    600

    600

    0

    Sum Investeringer

    593 749

    590 849

    -2 900

    703 319

    668 819

    -34 500

    483 100

    458 400

    -24 700

    385 500

    385 500

    0


    Tilskudd til andres investeringer

    Beløp i 1000

    2024

    2025

    2026

    2027

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring


    Investeringer i aksjer og andeler i selskaper

    Beløp i 1000

    2024

    2025

    2026

    2027

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Klp

    2 500

    2 500

    0

    2 500

    2 500

    0

    2 500

    2 500

    0

    2 500

    2 500

    0

    Sum Investeringer

    2 500

    2 500

    0

    2 500

    2 500

    0

    2 500

    2 500

    0

    2 500

    2 500

    0


    Investeringer med endringer

    Beløp i 1000

    2024

    2025

    2026

    2027

    Investering

    Startår

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Teknisk

    Frakkagjerdveien*

    2024

    0

    1 500

    1 500

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    Terapibasseng*

    2024

    0

    2 500

    2 500

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    Rådhuset ventilasjon, energi og enøktiltak

    2024

    6 900

    0

    -6 900

    23 000

    0

    -23 000

    12 700

    0

    -12 700

    0

    0

    0

    Parkdrag Aksdal vest

    2024

    1 000

    1 000

    0

    14 500

    3 000

    -11 500

    15 000

    3 000

    -12 000

    0

    0

    0

    Sum Teknisk

    7 900

    5 000

    -2 900

    37 500

    3 000

    -34 500

    27 700

    3 000

    -24 700

    0

    0

    0


    Rådhuset ventilasjon, energi og enøktiltak

    Tiltaksbeskrivelse

    I 2018 ble det gjennomført et forprosjekt for ombygging og oppgradering av Rådhuset som hadde en samlet kostnadsramme på 29,3 mill. kroner eks. mva. Kommunestyret vedtok under budsjettbehandlingen for 2019 å utsette prosjektet i påvente av nærmere vurdering av bygningsmessige og organisatoriske forhold.

    Rådmannen har i 2021-2022 revidert forprosjektet som ble ferdigstilt april 2022. Det er sett på oppgradering av Rådhuset i forhold til behov for etterisolering, utskifting av vindu, oppvarming og ventilasjon. Bygget tilfredsstiller ikke HMS krav, og med oppgradering kan bygget driftes mer energieffektivt.

    Innledning

    Rådhuset er bygd i 3 ulike byggetrinn:

    • Byggetrinn 1, Vestfløy 1971.

    • Byggetrinn 2, Midtfløy 1984.

    • Byggetrinn 3, Østfløy 1992.

    Følgende ENØK-tiltak er sett på:

    Utskifting av flere ventilasjonsaggregat, konvertering til vannbåren varme med energibrønner, og nye vinduer og etterisolering av vestfløy (byggetrinn 1).

    Konvertering til vannbåren varme med tilhørende energibrønner muliggjør at det om sommeren kan benyttes kjøling fra energibrønnar til å kjøle ventilasjonsluft. Alle elektriske panelovner erstattes med radiatorer med vannbåren oppvarming.

    Som alternativ til konvertering til vannbåren varme er det også sett på et alternativ der eksisterende elektrisk oppvarming beholdes. Det er da lagt til grunn elektriske varmebatterier i nye ventilasjonsanlegg.

    Tiltak omtalt i revidert forprosjekt

    Bygningsmessige tiltak

    Bygningsmessig standard på byggetrinn 1 er vesentlig dårligere enn på resterende bygg. Det er derfor her det anbefales større oppgraderinger i forhold til utskifting av alle vinduene, etterisolering og vindtetting av fasadene. Det anbefales også å tilleggsisolere etasjeskillet mot kaldloftet på denne delen. I tillegg må vinduer i sørfasaden i midtfløyen skiftes.

    Eksisterende ventilasjons rom er for små for utskifting av ventilasjons aggregatene. Det må derfor etableres to nye ventilasjons rom. Ett på loftet over vestfløyen, og ett i 2. etasje i midtfløy (lagerrom i rådmannsgangen). Her må takkonstruksjonen heves lokalt. Noe av kanalnettet for ventilasjon må bygges om. En del av himlinger må da tas ned for å gi tilkomst. Dette gjelder også under galleriet i kommunestyresalen.

    Det monteres ny utvendig automatisk solavskjerming på alle fasader mot øst, sør og vest.

    Ved konvertering til vannbåren oppvarming må det etableres ett nytt teknisk rom. Beste plassering av dette er i garasjen i kjelleren i østfløyen. Garasjen blir idag benyttet av oppmålingsavdelingen. Erstatningsgarasje må skaffes.

    For tilstrekkelig kapasitet i varmeanlegget etableres det 12. stk. energibrønner. Disse er foreslått plassert hovedsakelig på nordsiden av rådhuset. Det er også muligheter til å plassere noen på parkeringsplassen.

    Energibesparelse

    Tysvær Rådhus bruker 850-900 000 kWh elektrisk strøm pr år i dag. Med bygningsmessige tiltak på vestfløy og nye tekniske anlegg inkludert vannbåren varme er det estimert en årlig besparelse på 400 000 kWh.

    • Med energipris på 1,5 kr/kWh gir dette en årlig besparelse på 600 000 kroner.

    • Med energipris på 2 kr/kWh gir dette en årlig besparelse på 800 000 kroner

    For alternativ løsning uten vannbåren varme via radiatorer, vil de bygningsmessige tiltak og nye ventilasjonsanlegg gitt en forventet besparelse på 70 000 kWh pr år.

    Solcelleanlegg

    I forbindelse med ENØK- tiltak på rådhuset, kan det være naturlig å vurdere installasjon av solcelleanlegg på byggets takflater. Bygget har øst-/vest og sør vendte takflater som kan egne seg til dette. Solcelleanlegg er ikke en del av prosjektmandatet, men dersom det bevilges midler i prosjektet kan dette utredes nærmere i detaljprosjekteringsfasen. Investeringskostnaden for et solcelleanlegg på 50 kWp anslås til 550 000 kroner. Et solcelleanlegg på denne størrelsen kan en forvente en årlig energiproduksjon på 33 MWh de første 25 år. Estimert nedbetalingstid på anlegget:

    • Med energipris 1,5 kr/kWh - 12 år

    • Med energipris 2 kr/kWh - 9 år

    Kostnadsoverslag

    Kostnadsoverslag for anbefalte løsning med utskifting av vinduer, tilleggsisolering, ny solavskjerming, utskifting av ventilasjonsaggregater, som inkluderer konvertering til vannbåren oppvarming har en rammekostnad på 36,9 mill. kroner inkl. mva.Eventuelt solcelleanlegg er ikke medtatt i denne summen, da det ikke var en del av mandatet.


    Kostnadsoverslag – Alternativ løsning uten konvertering til vannbåren varme og energibrønner. Det er sett på et alternativ der varmeanlegg beholdes slik det er, og at det ikke konverteres til vannbåren varme og energibrønner. Rammekostnad:26,8 mill. kroner inkl. mva 


    Kostnadsoverslag – Kun etterisolering og utskifting av vinduer i vestfløy, samt ny solavskjerming hele Rådhuset. Rammekostnad:9 mill. kroner inkl. mva


    Det er stor usikkerhet i forhold til prisstigning på grunn av ettervirkninger etter Corona pandemien, samt det pågående konflikten i Ukraina. Prisstigning er derfor ikke medtatt for noen av alternativene, og kan påvirke sluttsummen i alle alternativene.


    Det blir anbefalt at en går for løsning som inkluderer konvertering til vannbåren varme. Som redegjort ovenfor vil dette gi en betydelig årlig energibesparelse.


    Etter justering for prisstigning i 2023 og 2024 er rammekostnad for anbefalt løsning 39,5 mill. kroner inkl. mva.

    Parkdrag Aksdal vest
    Tiltaksbeskrivelse

    Arbeidet med skisseprosjektet startet i januar 2023 med befaring i området. Samtidig er det avholdt flere innspillsmøter med innbyggere, offentlige tjenester og næringsliv. Deretter ble det avholdt et åpent dialogmøte med presentasjon av foreløpige skisser en lørdag i februar.Det kom inn viktige innspill som ble tatt med videre i arbeidet med parkdraget. 


    Målet er at parkdraget skal bli en attraktiv og universelt utformet forbindelse som gir en parkfølelse gjennom Aksdal sentrum. Målet er at denne veien blir valgt i stedet for bilen for å komme seg rundt i Aksdal. Det er foreslått variasjon underveis, som plassdannelser og variasjon i beplantning og belegning. Det legges opp til mange muligheter for hvile og aktiviteter underveis, samt muligheter for ulike sosiale møteplasser.

    Illustrasjon Parkdraget


    Aksdal Vest er en av tre deler i parkdraget. Aksdal vest er regulert til sentrumsutvikling med forretning/kontor/tjenesteyting (Felt BKB1) i sør, Bolig/tjenesteyting (Felt BKB2) i nord og boligbebyggelse (Felt BKS1 og BKS2) i nord og vest. Parkdraget inngår i reguleringsplanen, regulert til hhv. lekeplass (Felt o_BLK), gangvei/gangareal/gågate (Felt SGG1 og SGG2) og torg (Felt ST). I dette prosjektet er det tatt med en utvidelse av parkdraget, slik at det også omfatter byggegrenser til omkringliggende bygg samt et mulig taklandskap på bygg i nord (Helsekvartalet). Dette gir en mer helhetlig løsning av hele området, og gir parkdraget et større areal.

    Illustrasjon Aksdal Vest

    Det er ønskelig at lekeplassen i Aksdal vest, som har en attraktiv beliggenhet, blir en områdelekeplass med noen attraksjoner som tiltrekker seg barn/ungdom/voksne. Kombinasjonen med boliger, helsekvartal og næring vil føre til at mange forhåpentligvis kommer til å bruke denne plassen.  I resten av parkdraget er det fokus på natur og bevaring, mens i dette området er det ønskelig med mer innslag av tilrettelegging og møteplasser.

    Lars Hetervigs plass

    Kulturhusets solrike nordfasade tilrettelegges for opphold med beplantede pergolaer over sitteplasser eller uteservering. Det er lagt inn midler til dette tiltaket i 2024.

    Illustrasjon Pergola Lars Hetervigs plass



    Verbalforslag

    TK 2030, behov for nye handlingsregler

    Flertallspartiene vil arbeide videre med å få en bærekraftig økonomi, gjennom felles årsbudsjett og økonomiplaner, med mål om å ta ned driftskostnader og fortsette arbeidet med TK2030. 


    Partiene ser med uro på store kostnadsøkninger til VA, økte avgifter og generell kostnadsutvikling knyttet til sentrumsutvikling og nytt helsekvartal. Dette sammen med bygging av ny ungdomsskole på Frakkagjerd utfordrer budsjett og langtidsbudsjett i kommunen med høy lånegjeld, samtidig som kommunens mål om 4% driftsresultat legger til rette for en god utvikling av kommunen.  


    KOSTRA viser at Tysvær kommune drifter rundt 118 millioner dyrere enn landet utenom Oslo.   


    Kommunestyret har derfor vedtatt en driftsreduksjon på 50 mill. kroner (utfra 2021-budsjett) innen 2025. Dette krever stor omstilling og det må jobbes bredt for å få realisert den økonomiske innsparingen som er vedtatt for økonomiplanperioden. Samtidig har kommunen relativt forutsigbare inntekter, gitt at dagens rammevilkår videreføres gjennom eiendomsskatt, produksjonsavgift, havbruksfond og utbytte, og vi kan dermed tåle større investeringer. Økte inntekter må ikke legge grunnlag for nye høye driftskostnader. Flertallspartiene ser derfor at det er et klart behov for å innføre handlingsregler, slik at vi kan stå bedre rustet til nødvendige tiltak og investeringer.


    Virksomhetsgjennomgang

    Flertallspartiene vil ha en virksomhetsgjennomgang med sikte på å ha en effektiv ledelse av Tysvær kommune. Flertallspartiene legger til grunn at det skal oppnås en effektiviseringsvinst gjennom året, synligjort i tertialrapportene til kommunestyret.


    Morgendagens helse og eldreomsorg krever nytenking

    Det skal tas en gjennomgang av innholdet i helsekvartalet i Aksdal og helsehuset i Nedstrand, der videre bruk av Tysværtunet og Aksdalstunet skal avklares, med sikte på å etablere langsiktige og bærekraftige løsninger. 


    Flertallspartiene ber om at det legges frem en politisk sak med klare tilrådinger for det videre arbeidet med helsekvartalet tidlig våren 2024, før det legges frem forslag om investeringsprogram og utbyggingsavtale.


    Flertallspartiene viser til sak 46/2021 som gav rådmannen i oppdrag å utrede nytt helsehus med nødvendig kapasitetsøkning av institusjonsplasser fra 67 til 88, samt etablering av nye omsorgsboliger med tilpasset bemanning, samlet totalt 120 helse- og omsorgsplasser.  


    Rådmannen bes vurdere følgende i det videre arbeidet:

    • Prosjektet skal ha en effektiviseringsgevinst. Det legges til grunn at Tysvær kommune etter etablering av helsehuset skal ha en lavere kost pr. institusjonsplass sammenlignet med Landet utenom Oslo. Det er videre en forutsetning at investeringen til nytt helsehus minimum dekker renter og avdrag i effektiviseringsgevinst. 

    • Rådmannen bes drøfte grunnlaget for å etablere nøkkeltall/KPIer for tiltaket, som kan brukes til å vurdere løpende måloppnåelse.   

    • Behovet for institusjonsplasser er økende, og vil være sterkt økende i perioden 2030-2050, beregnet til et behov på godt over 200 plasser i siste del av perioden. Rådmannen bes derfor avklare hvordan en kan legge til rette for en trinnvis utbygging, ref. sak 46/2021, og fremme det mest kostnadseffektive tiltaket på kort og lang sikt. 

    • Kommunestyret ber rådmannen avklare hvordan Tysværtunet skal bli en del av prosjektet.

    • I det videre arbeidet med kapasitetsdekning av omsorgsbehovet på kort og lang sikt, bes rådmannen drøfte OPS/private løsninger.

     

    Flertallspartiene vil innføre en årlig tilstandsrapport om helse- og eldreomsorgen i Tysvær til kommunestyret.


    Bo trygt i Tysvær

    For å møte et sterkt økende omsorgsbehov skal det utarbeides en egen plan for hjemmebasert omsorg med kort responstid, og med et styrket arbeid på forebygging.  Rådmannen bes fremme sak om dette første halvår 2024, parallelt med planarbeidet for helsehuset i Aksdal og Nedstrand, og i arbeidet med nye strategier i Boligprogrammet utvikle gode boligløsninger i Tysvær kommune. 


    Arbeidet med et mer aldersvennlig samfunn skal styrkes med bl.a. gode møteplasser, felles måltid og tiltak som kan forebygge ensomhet. 


    Boligpolitikk

    Flertallspartiene vil revidere boligprogrammet som en del av arbeidet med arealdelen i kommuneplanen. Flertallspartiene stiller seg positiv til spredt boligbygging i distriktene der det ligger til rette for dette.


    Det bes om at kommunens boligmasse må gjennomgås med sikte på å avklare hvilke boliger og bygninger som kan avhendes og hvilke som skal beholdes. Vedlikeholdet av kommunens eiendommer skal styrkes.


    Rådmannen bes arbeide med ulike tiltak som kan styrke innbyggernes mulighet til egen bolig gjennom startlån og andre boligsosiale ordninger, og se dette i sammenheng med kommuneplanarbeidet og Boligprogrammet.


    Rådmannen bes starte opp et reguleringsarbeid på Frakkagjerdveien med sikte på raskere etablering av veien med særlig vekt på myke trafikanter. Det legges til grunn at det skal utarbeides rekkefølgekrav som delfinansiering av veien. Rådmannen bes også vurdere kortsiktige tiltak for sikker skolevei med egen sak til Teknisk utvalg.

     + 1 mill. til reguleringsarbeid

    + 0,5 mill. til lys og enkle tiltak. 


    Terapibasseng

    Terapibassenget gjenåpnes snarest. Flertallspartiene legger til grunn at brukerbetaling skal benyttes for å finansiere økte driftskostnader.


    Rådmannen bes ta et initiativ til nabokommunene med å tilby bruk av terapibassenget.


    Barn og unge

    Flertallspartiene vil at skolen skal være en arena som fremmer sosiale møteplasser som igjen fører til god livskvalitet. Skolen skal være et sted for læring samtidig som det er en viktig arena for sosialt samvær. Her utvikles vennskap både i timene, i friminuttene og på skoleveien. UngData undersøkelsen fra 2022 viser at de fleste trives på skolen og et mindretall gruer seg til å gå på skolen og opplever skolen som kjedelig. Det er en økende grad av psykiske plager og flertallspartiene ønsker å styrke skolens arbeid innen feltet. Det bevilges kr 300.000 til ungdomsskolene til miljøtiltak for å fremme sosiale møteplasser. Skolens administrasjon velger selv hvordan disse midlene kan brukes.

     

    Flertallspartiene ser med bekymring på rekruttering til barnehage og skole med reduserte søkertall til ledige stillinger, samt stor nedgang i søkertallet til utdanningsinstitusjonene. Vi vil derfor ta initiativet til at dette tas opp bredt i god samhandling med arbeidstakerorganisasjonene.


    I høringen til budsjettet var arbeidstakerorganisasjonen tydelige på at det er utfordringene i skoler og barnehager i Tysvær. Vi ber derfor om at det settes opp sak i administrasjonsutvalget, hvor rådmann, arbeidstakerorganisasjonene og folkevalgte kan drøfte grunnlag for videre satsninger til barn og unge med særlig vekt på tidliginnsats.


    Rådhuset

    Investeringer i dagens rådhus utsettes og ses i sammenheng med nytt kontorbygg på tomten sør for rådhuset. Nødvendig vedlikehold gjennomføres innen avsatte budsjettmidler 2023. 

    Parkdrag

    Flertallspartiene ser positivt på arbeidet med parkdraget, men vil ta dette etappevis.


    Det legges frem en orienteringssak om parkdraget i kommuneplanutvalget, som også skal inneholde en vurdering av vedlikeholdsbehovet på eksisterende grøntarealer og natur. Det er et mål for arbeidet at det skal bli en standardheving av naturpleie og det grønne rommet i Aksdal i et langsiktig perspektiv.  


    Ved utbygging og etablering skal det inngås drift og vedlikeholdsavtaler som sikrer langsiktig vedlikehold, og flertallspartiene stiller seg positiv til privat vedlikehold av grønteralene i kommunen og ber rådmannen vurdere dette ved fremleggelse av budsjett for 2025. 


    Økonomiplanen justeres til 3 millioner pr år 2025-2027. 

    Vann og avløp (VA), tiltak for reduserte avgifter

    Tysvær har gjennom flere år investert og forbedret VA-sektoren, som har ført til god standardheving på hele VA-strukturen i kommunen. I tillegg er det foretatt store investeringer i næringsparkene og i forbindelse med sentrumsutviklingen i kommunen. Alt dette er isolert sett et gode for innbyggere og næringsliv, men avgiftsnivået er i ferd med å bli høyt.


    Tysvær kommune vil med rådmannens forslag til budsjett få rundt kr 20.500 i VA-kostnader pr. husholdning for neste år, og kr 34.000 i 2027. 


    Vedlagte tabell viser virkningene av budsjettet sammenlignet med nabokommunene Karmøy, Bømlo, Haugesund og Vindafjord. Eiendomsskatt på bolig er ikke medtatt, og ville ha redusert forskjellen på avgiftsbelastningen mellom kommunene. 

     

     

    Forskriften for selvkost legger til grunn at tidligere års underskudd dekkes inn de fem påfølgende årene. Dette medfører at større investeringer på kort har ført til uforholdsmessig høy avgiftsbelastning. Utvikling av to store regionale næringsparker har forsterket dette, og bidratt til økte avgifter for husholdninger og næringsliv. 


    Flertallspartiene ber derfor om at det legges fram sak med mål om å ta ned økte VA-gebyrer. Rådmann bes ta en kritisk gjennomgang av de investeringene som det haster mest med, samt kartlegge utbedringsbehov for å kunne ta dette inn som mulige rekkefølgebestemmelser i aktuelle utbyggingsområder. Videre skal lekkasjer på vann og avløp kommenteres, med tiltak for å begrense forbruket og rensebehov som følge av innlekkasje.


    I den forbindelse bes også rådmannen gjennomgå VA-kostnader for de fem siste årene, samt hvordan disse har belastet selvkostfondet.  Videre skal avskrivningstiden vurderes opp mot antatt levetid på investeringene til VA, med sikte på redusert avgiftsbelastning.


    Rådmannen bes videre vurdere alternative løsninger som kan bidra til å redusere økte VA kostander, ved for eksempel å forlenge selvkostbelastning gjennom forskuttering og utbyggingsavtaler, og dermed forlenge perioden for at fremtidig underskudd kan fremføres. Bruk av kapitalinntekter skal også vurderes, men ses i sammenheng med etablering av nye handlingsregler.

     

    Tiltak for reduserte VA-avgifter for 2024:

    Det tilføres 10 mill. kroner til selvkostfond vann, og 10 mill. kroner til selvkostfond avløp i regnskapsåret 2023. Midlene skal tas fra inntektene fra eiendomsskatt på næringseiendom i 2023. Dette tilføres i tillegg til tidligere vedtatt overføring (2. tertial 2023). 


    Selvkostfondets underskudd er dermed dekket opp for 2024. 

    • I 2024 er økningen på gebyr for vann 20,8% og 20,7% på avløp. 

    • Gebyrliste for 2024 revideres iht. vedtak. 

     


    VA avgift for 2024 blir kr. 17.901, og videre avgiftsnivå blir å vurdere ved behandling av årsbudsjett og økonomiplan 2025. 

     

    Rådmannens 0 alternativ til kr 500 millioner for reservevann anses som svært krevende.  Rådmannen bes derfor arbeide videre med å finne løsninger sammen med aktuelle nabokommuner for å ta ned kostander og risiko. I den sammenhengen bes rådmannen også drøfte virkningene av nytt Eu direktiv på avløp. 

     

    Næring og arbeidsliv

    Flertallspartiene vil spille på lag med næringslivet og lytte til deres behov. Det skal arbeides aktivt for nye etableringer, og tilrettelegges for nødvendig utviklingsareal til næringslivet for å skape vekst og nye arbeidsplasser. Det skal tas vare på de bedriftene som er etablert, og det er et mål å trygge arbeidsplasser innenfor landbruk, skogbruk, fiske og havbruk. Samarbeidspartiene vil legge til rette med forutsigbare rammebetingelser, og styrke samarbeidet i regionen.

    Endringer fra rådmannens fremlegg til budsjett- og økonomiplan 2024-2027

    Drifts endringer2024 2025 2026 2027

    Terapibasseng 0,5 0,5 0,5 0,5

    Miljøtiltak ungdomstrinnet 0,3 0,3 0,3 0,3

    Investering endringer2024 2025 2026 2024

    Frakkagjerdveien, regulering 1,0 0 0 0

    Enkle tiltak Frakkagjerdveien 0,5 0 0 0

    Terapibasseng 2,5 0 0 0

    Rådhuset - 6,9 - 23 -12,7 0

    Parkdrag* sentrumsfond 0 -11,5 -12 3



    Behandling

    Ola S. Apeland la frem budsjettforslag på vegne av H, FrP, SP og V:

    Innledning

    Flertallspartiene bygger sitt budsjett på rådmannens forslag med mindre endringer.

    Gjennom arbeidet med ny samfunnsdel i kommuneplanen, TK 2030 og vedtatt budsjett for 2023 har frivilligheten blitt løftet frem som viktig for å bidra til ønsket samfunnsutvikling. Flertallspartiene vil bygge videre på dette og ser det som viktig at kommunen spiller på lag med innbyggerne, lag og organisasjoner.

    Bevilgningsoversikt drift etter § 5-4 første ledd

    Belø

    2024

    2025

    2026

    2027

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Rammetilskudd

    -480 748

    -480 748

    0

    -492 065

    -492 065

    0

    -492 069

    -492 069

    0

    -492 081

    -492 081

    0

    Inntekts- og formuesskatt

    -397 695

    -397 695

    0

    -397 568

    -397 568

    0

    -397 568

    -397 568

    0

    -397 568

    -397 568

    0

    Eiendomsskatt

    -190 100

    -190 100

    0

    -182 000

    -182 000

    0

    -182 000

    -182 000

    0

    -182 000

    -182 000

    0

    Andre generelle driftsinntekter

    -4 400

    -4 400

    0

    -4 400

    -4 400

    0

    -4 400

    -4 400

    0

    -4 400

    -4 400

    0

    Sum generelle driftsinntekter

    -1 072 943

    -1 072 943

    0

    -1 076 033

    -1 076 033

    0

    -1 076 037

    -1 076 037

    0

    -1 076 049

    -1 076 049

    0

    Korrigert sum bevilgninger drift, netto

    915 430

    916 230

    800

    886 807

    887 607

    800

    879 910

    881 510

    1 600

    878 587

    880 187

    1 600

    Avskrivninger

    107 358

    107 358

    0

    130 150

    130 150

    0

    155 582

    155 582

    0

    172 982

    172 982

    0

    Sum netto driftsutgifter

    1 022 788

    1 023 588

    800

    1 016 957

    1 017 757

    800

    1 035 492

    1 037 092

    1 600

    1 051 569

    1 053 169

    1 600

    Brutto driftsresultat

    -50 155

    -49 355

    800

    -59 076

    -58 276

    800

    -40 545

    -38 945

    1 600

    -24 480

    -22 880

    1 600

    Renteinntekter

    -11 700

    -11 700

    0

    -10 700

    -10 700

    0

    -9 700

    -9 700

    0

    -8 700

    -8 700

    0

    Utbytter

    -25 500

    -25 500

    0

    -25 500

    -25 500

    0

    -25 500

    -25 500

    0

    -25 500

    -25 500

    0

    Gevinster og tap på finansielle omløpsmidler

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    Renteutgifter

    73 250

    73 250

    0

    78 650

    78 593

    -57

    77 250

    76 518

    -732

    75 250

    74 053

    -1 197

    Avdrag på lån

    65 000

    65 000

    0

    75 000

    74 942

    -58

    75 000

    74 252

    -748

    85 000

    83 758

    -1 242

    Netto finansutgifter

    101 050

    101 050

    0

    117 450

    117 335

    -115

    117 050

    115 570

    -1 480

    126 050

    123 611

    -2 439

    Motpost avskrivninger

    -107 358

    -107 358

    0

    -130 150

    -130 150

    0

    -155 582

    -155 582

    0

    -172 982

    -172 982

    0

    Netto driftsresultat

    -56 463

    -55 663

    800

    -71 776

    -71 091

    685

    -79 077

    -78 956

    120

    -71 412

    -72 252

    -839

    Overføring til investering

    2 500

    2 500

    0

    41 500

    41 500

    0

    47 500

    47 500

    0

    47 500

    47 500

    0

    Avsetninger til bundne driftsfond

    2 497

    2 497

    0

    2 879

    2 879

    0

    3 914

    3 914

    0

    -3 195

    -3 195

    0

    Bruk av bundne driftsfond

    0

    0

    0

    -2 893

    -2 893

    0

    -2 893

    -2 893

    0

    -2 893

    -2 893

    0

    Avsetninger til disposisjonsfond

    52 595

    52 595

    0

    30 290

    30 290

    0

    30 555

    30 555

    0

    30 000

    30 000

    0

    Bruk av disposisjonsfond

    -1 129

    -1 929

    -800

    0

    -685

    -685

    0

    -120

    -120

    0

    839

    839

    Dekning av tidligere års merforbruk i driftsregnskapet

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    Sum disponeringer eller dekning av netto driftsresultat

    56 463

    55 663

    -800

    71 776

    71 091

    -685

    79 076

    78 956

    -120

    71 412

    72 251

    839

    Merforbruk/mindreforbruk

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    Bevilgningsoversikt drift etter § 5-4 andre ledd

    Belø

    2024

    2025

    2026

    2027

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Stab og politisk styring

    70 173

    70 173

    0

    71 771

    71 771

    0

    72 471

    72 471

    0

    72 971

    72 971

    0

    Oppvekst og kultur

    417 152

    417 452

    300

    400 416

    400 716

    300

    398 514

    398 814

    300

    398 510

    398 810

    300

    Helse og mestring

    265 885

    265 885

    0

    265 045

    265 045

    0

    265 424

    265 424

    0

    265 424

    265 424

    0

    Teknisk

    62 107

    62 607

    500

    51 480

    51 980

    500

    47 441

    48 741

    1 300

    38 512

    39 812

    1 300

    Kirken

    11 699

    11 699

    0

    11 199

    11 199

    0

    10 199

    10 199

    0

    10 199

    10 199

    0

    Felleskostnader

    84 533

    84 533

    0

    81 633

    81 633

    0

    81 633

    81 633

    0

    81 633

    81 633

    0

    Finansiering

    5 250

    5 250

    0

    5 250

    5 250

    0

    5 250

    5 250

    0

    5 250

    5 250

    0

    Herav:

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    Avskrivinger

    19 158

    19 158

    0

    21 850

    21 850

    0

    23 582

    23 582

    0

    23 582

    23 582

    0

    Motpost avskrivninger

    -19 158

    -19 158

    0

    -21 850

    -21 850

    0

    -23 582

    -23 582

    0

    -23 582

    -23 582

    0

    Netto renteutgifter og -inntekter

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    Overføring til investering

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    Avsetninger til bundne driftsfond

    2 497

    2 497

    0

    2 879

    2 879

    0

    3 914

    3 914

    0

    -3 195

    -3 195

    0

    Bruk av bundne driftsfond

    0

    0

    0

    -2 893

    -2 893

    0

    -2 893

    -2 893

    0

    -2 893

    -2 893

    0

    Avsetninger til disposisjonsfond

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    Bruk av disposisjonsfond

    -1 129

    -1 129

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    Korrigert sum bevilgninger drift, netto

    915 430

    916 230

    800

    886 807

    887 607

    800

    879 910

    881 510

    1 600

    878 587

    880 187

    1 600

    Tiltak i driftsbudsjettet med endringer

    Belø

    2024

    2025

    2026

    2027

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Politisk vedtak

    Miljøtiltak ungdomstrinnet*

    0

    300

    300

    0

    300

    300

    0

    300

    300

    0

    300

    300

    Sum Oppvekst og kultur

    0

    300

    300

    0

    300

    300

    0

    300

    300

    0

    300

    300

    Politisk vedtak

    Terapibasseng*

    0

    500

    500

    0

    500

    500

    0

    500

    500

    0

    500

    500

    Sum Teknisk

    0

    500

    500

    0

    500

    500

    0

    500

    500

    0

    500

    500

    Miljøtiltak ungdomstrinnet*

    Tiltaksbeskrivelse

    Det bevilges kr 300.000 til ungdomsskolene til miljøtiltak for å fremme sosiale mø


    Terapibasseng*

    Tiltaksbeskrivelse

    Terapibassenget gjenåpnes snarest. Flertallspartiene legger til grunn at brukerbetaling skal benyttes for å finansiere økte driftskostnader. Rådmannen bes ta et initiativ til nabokommunene med å

    Bevilgningsoversikt investering etter § 5-5 første ledd

    Belø

    2024

    2025

    2026

    2027

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Investeringer i varige driftsmidler

    593 749

    590 849

    -2 900

    703 319

    668 819

    -34 500

    483 100

    458 400

    -24 700

    385 500

    385 500

    0

    Investeringer i aksjer og andeler i selskaper

    2 500

    2 500

    0

    2 500

    2 500

    0

    2 500

    2 500

    0

    2 500

    2 500

    0

    Avdrag på lån

    0

    0

    0

    39 000

    39 000

    0

    45 000

    45 000

    0

    45 000

    45 000

    0

    Sum investeringsutgifter

    596 249

    593 349

    -2 900

    744 819

    710 319

    -34 500

    530 600

    505 900

    -24 700

    433 000

    433 000

    0

    Kompensasjon for merverdiavgift

    -102 710

    -102 130

    580

    -111 404

    -104 504

    6 900

    -63 070

    -58 130

    4 940

    -24 370

    -24 370

    0

    Tilskudd fra andre

    -1 140

    -1 140

    0

    -840

    -840

    0

    0

    0

    0

    -150 000

    -150 000

    0

    Bruk av lån

    -304 399

    -302 079

    2 320

    -460 775

    -433 175

    27 600

    -420 030

    -400 270

    19 760

    -211 130

    -211 130

    0

    Sum investeringsinntekter

    -408 249

    -405 349

    2 900

    -573 019

    -538 519

    34 500

    -483 100

    -458 400

    24 700

    -385 500

    -385 500

    0

    Videreutlån

    30 000

    30 000

    0

    20 000

    20 000

    0

    20 000

    20 000

    0

    20 000

    20 000

    0

    Bruk av lån til videreutlån

    -30 000

    -30 000

    0

    -20 000

    -20 000

    0

    -20 000

    -20 000

    0

    -20 000

    -20 000

    0

    Avdrag på lån til videreutlån

    6 000

    6 000

    0

    6 000

    6 000

    0

    6 000

    6 000

    0

    6 000

    6 000

    0

    Mottatte avdrag på videreutlån

    -6 000

    -6 000

    0

    -6 000

    -6 000

    0

    -6 000

    -6 000

    0

    -6 000

    -6 000

    0

    Netto utgifter videreutlån

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    Overføring fra drift

    -2 500

    -2 500

    0

    -41 500

    -41 500

    0

    -47 500

    -47 500

    0

    -47 500

    -47 500

    0

    Bruk av ubundet investeringsfond

    -185 500

    -185 500

    0

    -130 300

    -130 300

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    Sum overføring fra drift og netto avsetninger

    -188 000

    -188 000

    0

    -171 800

    -171 800

    0

    -47 500

    -47 500

    0

    -47 500

    -47 500

    0

    Udekket/udisponert

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0


    Bevilgningsoversikt investering etter §
    5-5 andre ledd

    Investeringer

    Belø

    2024

    2025

    2026

    2027

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Teknisk

    158 650

    155 750

    -2 900

    229 000

    194 500

    -34 500

    217 300

    192 600

    -24 700

    274 700

    274 700

    0

    Stab og politisk styring

    10 470

    10 470

    0

    12 350

    12 350

    0

    9 100

    9 100

    0

    9 100

    9 100

    0

    Helse og mestring

    216 939

    216 939

    0

    287 139

    287 139

    0

    250 500

    250 500

    0

    100 500

    100 500

    0

    Kirken

    5 450

    5 450

    0

    600

    600

    0

    600

    600

    0

    600

    600

    0

    Oppvekst og kultur

    202 240

    202 240

    0

    174 230

    174 230

    0

    5 600

    5 600

    0

    600

    600

    0

    Sum Investeringer

    593 749

    590 849

    -2 900

    703 319

    668 819

    -34 500

    483 100

    458 400

    -24 700

    385 500

    385 500

    0


    Tilskudd til andres investeringer

    Belø

    2024

    2025

    2026

    2027

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring


    Investeringer i aksjer og andeler i selskaper

    Belø

    2024

    2025

    2026

    2027

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Klp

    2 500

    2 500

    0

    2 500

    2 500

    0

    2 500

    2 500

    0

    2 500

    2 500

    0

    Sum Investeringer

    2 500

    2 500

    0

    2 500

    2 500

    0

    2 500

    2 500

    0

    2 500

    2 500

    0


    Investeringer med endringer

    Belø

    2024

    2025

    2026

    2027

    Investering

    Startår

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Teknisk

    Frakkagjerdveien*

    2024

    0

    1 500

    1 500

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    Terapibasseng*

    2024

    0

    2 500

    2 500

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    dhuset ventilasjon, energi og enøktiltak

    2024

    6 900

    0

    -6 900

    23 000

    0

    -23 000

    12 700

    0

    -12 700

    0

    0

    0

    Parkdrag Aksdal vest

    2024

    1 000

    1 000

    0

    14 500

    3 000

    -11 500

    15 000

    3 000

    -12 000

    0

    0

    0

    Sum Teknisk

    7 900

    5 000

    -2 900

    37 500

    3 000

    -34 500

    27 700

    3 000

    -24 700

    0

    0

    0


    Rådhuset ventilasjon, energi og enø
    ktiltak

    Tiltaksbeskrivelse

    I 2018 ble det gjennomført et forprosjekt for ombygging og oppgradering av Rådhuset som hadde en samlet kostnadsramme påbudsjettbehandlingen for 2019 å utsette prosjektet i påvente av nærmere vurdering av bygningsmessige og organisatoriske forhold.

    Rådmannen har i 2021-2022 revidert forprosjektet som ble ferdigstilt april 2022. Det er sett på oppgradering av Rådhuset i forhold til behov for etterisolering, utskifting av vindu, oppvarming og ventilasjon. Bygget tilfredsstiller ikke HMS krav, og med oppgradering kan bygget driftes mer energieffektivt.

    Innledning

    dhuset er bygd i 3 ulike byggetrinn:

    • Byggetrinn 1, Vestfløy 1971.

    • Byggetrinn 2, Midtfløy 1984.

    • Byggetrinn 3, Østfløy 1992.

    Følgende ENØK-tiltak er sett på:

    Utskifting av flere ventilasjonsaggregat, konvertering til vannbåren varme med energibrønner, og nye vinduer og etterisolering av vestfløy (byggetrinn 1).

    Konvertering til vannbåren varme med tilhørende energibrønner muliggjør at det om sommeren kan benyttes kjøling fra energibrønnar til å kjøle ventilasjonsluft. Alle elektriske panelovner erstattes med radiatorer med vannbåren oppvarming.

    Som alternativ til konvertering til vannbåren varme er det også sett på et alternativ der eksisterende elektrisk oppvarming beholdes. Det er da lagt til grunn elektriske varmebatterier i nye ventilasjonsanlegg.

    Tiltak omtalt i revidert forprosjekt

    Bygningsmessige tiltak

    Bygningsmessig standard på byggetrinn 1 er vesentlig dårligere enn på resterende bygg. Det er derfor her det anbefales større oppgraderinger i forhold til utskifting av alle vinduene, etterisolering og vindtetting av fasadene. Det anbefales også å tilleggsisolere etasjeskillet mot kaldloftet på denne delen. I tillegg må vinduer i sørfasaden i midtfløyen skiftes.

    Eksisterende ventilasjons rom er for små for utskifting av ventilasjons aggregatene. Det må derfor etableres to nye ventilasjons rom. Ett på loftet over vestfløyen, og ett i 2. etasje i midtfløy (lagerrom i rådmannsgangen). Her må takkonstruksjonen heves lokalt. Noe av kanalnettet for ventilasjon må bygges om. En del av himlinger må da tas ned for å gi tilkomst. Dette gjelder også under galleriet i kommunestyresalen.

    Det monteres ny utvendig automatisk solavskjerming på alle fasader mot øst, sør og vest.

    Ved konvertering til vannbåren oppvarming må det etableres ett nytt teknisk rom. Beste plassering av dette er i garasjen i kjelleren i østfløyen. Garasjen blir idag benyttet av oppmålingsavdelingen. Erstatningsgarasje må skaffes.

    For tilstrekkelig kapasitet i varmeanlegget etableres det 12. stk. energibrønner. Disse er foreslått plassert hovedsakelig på nordsiden av rådhuset. Det er også muligheter til å plassere noen på parkeringsplassen.

    Energibesparelse

    Tysvær Rådhus bruker 850-900 000 kWh elektrisk strøm pr år i dag. Med bygningsmessige tiltak på vestfløy og nye tekniske anlegg inkludert vannbåren varme er det estimert en årlig besparelse på 400 000 kWh.

    • Med energipris på 1,5 kr/kWh gir dette en årlig besparelse på 600 000 kroner.

    • Med energipris på 2 kr/kWh gir dette en årlig besparelse på 800 000 kroner

    For alternativ løsning uten vannbåren varme via radiatorer, vil de bygningsmessige tiltak og nye ventilasjonsanlegg gitt en forventet besparelse på 70 000 kWh pr år.

    Solcelleanlegg

    I forbindelse med ENØK- tiltak på rådhuset, kan det være naturlig å vurdere installasjon av solcelleanlegg på byggets takflater. Bygget har øst-/vest og sør vendte takflater som kan egne seg til dette. Solcelleanlegg er ikke en del av prosjektmandatet, men dersom det bevilges midler i prosjektet kan dette utredes nærmere i detaljprosjekteringsfasen. Investeringskostnaden for et solcelleanlegg på 50 kWp anslås til 550 000 kroner. Et solcelleanlegg på denne størrelsen kan en forvente en årlig energiproduksjon på 33 MWh de første 25 år. Estimert nedbetalingstid på anlegget:

    • Med energipris 1,5 kr/kWh - 12 år

    • Med energipris 2 kr/kWh - 9 år

    Kostnadsoverslag

    Kostnadsoverslag for anbefalte sning med utskifting av vinduer, tilleggsisolering, ny solavskjerming, utskifting av ventilasjonsaggregater, som inkluderer konvertering til vannbåren oppvarming har en rammekostnad på 36,9 mill. kroner inkl. mva.Eventuelt solcelleanlegg er ikke medtatt i denne summen, da det ikke var en del av mandatet.


    Kostnadsoverslag
    – Alternativ løsning uten konvertering til vannbåren varme og energibrønner. Det er sett på et alternativ der varmeanlegg beholdes slik det er, og at det ikke konverteres til vannbåren varme og energibrønner. Rammekostnad:26,8 mill. kroner inkl. mva 


    Kostnadsoverslag
    – Kun etterisolering og utskifting av vinduer i vestfløy, samt ny solavskjerming hele Rådhuset. Rammekostnad:9 mill. kroner inkl. mva


    Det er stor usikkerhet i forhold til
    prisstigning på grunn av ettervirkninger etter Corona pandemien, samt det pågående konflikten i Ukraina. Prisstigning er derfor ikke medtatt for noen av alternativene, og kan påvirke sluttsummen i alle alternativene.


    Det blir anbefalt at en går for lø
    sning som inkluderer konvertering til vannbåren varme. Som redegjort ovenfor vil dette gi en betydelig årlig energibesparelse.


    Etter justering for prisstigning i 2023 og 2024 er rammekostnad for anbefalt lø
    sning 39,5 mill. kroner inkl. mva.

    Parkdrag Aksdal vest
    Tiltaksbeskrivelse

    Arbeidet med skisseprosjektet startet i januar 2023 med befaring i området. Samtidig er det avholdt flere innspillsmøter med innbyggere, offentlige tjenester og næringsliv. Deretter ble det avholdt et åpent dialogmø av foreløpige skisser en lørdag i februar.Det kom inn viktige innspill som ble tatt med videre i arbeidet med parkdraget. 


    Målet er at parkdraget skal bli en attraktiv og universelt utformet forbindelse som gir en parkfølelse gjennom Aksdal sentrum. Må
    let er at denne veien blir valgt i stedet for bilen for å komme seg rundt i Aksdal. Det er foreslått variasjon underveis, som plassdannelser og variasjon i beplantning og belegning. Det legges opp til mange muligheter for hvile og aktiviteter underveis, samt muligheter for ulike sosiale møteplasser.

    Illustrasjon Parkdraget


    Aksdal Vest er en av tre deler i parkdraget. Aksdal vest er regulert til sentrumsutvikling med forretning/kontor/tjenesteyting (Felt BKB1) i sø
    r, Bolig/tjenesteyting (Felt BKB2) i nord og boligbebyggelse (Felt BKS1 og BKS2) i nord og vest. Parkdraget inngår i reguleringsplanen, regulert til hhv. lekeplass (Felt o_BLK), gangvei/gangareal/gågate (Felt SGG1 og SGG2) og torg (Felt ST). I dette prosjektet er det tatt med en utvidelse av parkdraget, slik at det også omfatter byggegrenser til omkringliggende bygg samt et mulig taklandskap på bygg i nord (Helsekvartalet). Dette gir en mer helhetlig løsning av hele området, og gir parkdraget et større areal.

    Illustrasjon Aksdal Vest

    Det er ønskelig at lekeplassen i Aksdal vest, som har en attraktiv beliggenhet, blir en områdelekeplass med noen attraksjoner som tiltrekker seg barn/ungdom/voksne. Kombinasjonen med boliger, helsekvartal og næring vil føre til at mange forhåpentligvis kommer til å bruke denne plassen.  I resten av parkdraget er det fokus på natur og bevaring, mens i dette området er det ønskelig med mer innslag av tilrettelegging og møteplasser.

    Lars Hetervigs plass

    Kulturhusets solrike nordfasade tilrettelegges for opphold med beplantede pergolaer over sitteplasser eller uteservering. Det er lagt inn midler til dette tiltaket i 2024.

    Illustrasjon Pergola Lars Hetervigs plass



    Verbalforslag

    TK 2030, behov for nye handlingsregler

    Flertallspartiene vil arbeide videre med å fåbærekraftig økonomi, gjennom felles årsbudsjett og økonomiplaner, med mål om å ta ned driftskostnader og fortsette arbeidet med TK2030. 


    Partiene ser med uro på store kostnadsøkninger til VA, ø
    kte avgifter og generell kostnadsutvikling knyttet til sentrumsutvikling og nytt helsekvartal. Dette sammen med bygging av ny ungdomsskole på Frakkagjerd utfordrer budsjett og langtidsbudsjett i kommunen med høy lånegjeld, samtidig som kommunens mål om 4% driftsresultat legger til rette for en god utvikling av kommunen.  


    KOSTRA viser at Tysvæ
    r kommune drifter rundt 118 millioner dyrere enn landet utenom Oslo.   


    Kommunestyret har derfor vedtatt en driftsreduksjon på 50 mill. kroner (utfra 2021-budsjett) innen 2025. Dette krever stor omstilling og det må
    jobbes bredt for å få realisert den økonomiske innsparingen som er vedtatt for økonomiplanperioden. Samtidig har kommunen relativt forutsigbare inntekter, gitt at dagens rammevilkår videreføres gjennom eiendomsskatt, produksjonsavgift, havbruksfond og utbytte, og vi kan dermed tåle større investeringer. Økte inntekter må ikke legge grunnlag for nye høye driftskostnader. Flertallspartiene ser derfor at det er et klart behov for å innføre handlingsregler, slik at vi kan stå bedre rustet til nødvendige tiltak og investeringer.


    Virksomhetsgjennomgang

    Flertallspartiene vil ha en virksomhetsgjennomgang med sikte på åTysvær kommune. Flertallspartiene legger til grunn at det skal oppnås en effektiviseringsvinst gjennom året, synligjort i tertialrapportene til kommunestyret.


    Morgendagens helse og eldreomsorg krever nytenking

    Det skal tas en gjennomgang av innholdet i hesninger. 


    Flertallspartiene ber om at det legges frem en politisk sak med klare tilrå
    dinger for det videre arbeidet med helsekvartalet tidlig våren 2024, før det legges frem forslag om investeringsprogram og utbyggingsavtale.


    Flertallspartiene viser til sak 46/2021 som gav rådmannen i oppdrag å utrede nytt helsehus med nødvendig kapasitetsø
    kning av institusjonsplasser fra 67 til 88, samt etablering av nye omsorgsboliger med tilpasset bemanning, samlet totalt 120 helse- og omsorgsplasser.  


    Rådmannen bes vurdere fø
    lgende i det videre arbeidet:

    • Prosjektet skal ha en effektiviseringsgevinst. Det legges til grunn at Tysvær kommune etter etablering av helsehuset skal ha en lavere kost pr. institusjonsplass sammenlignet med Landet utenom Oslo. Det er videre en forutsetning at investeringen til nytt helsehus minimum dekker renter og avdrag i effektiviseringsgevinst. 

    • Rådmannen bes drøfte grunnlaget for å etablere nøkkeltall/KPIer for tiltaket, som kan brukes til å vurdere løpende måloppnåelse.   

    • Behovet for institusjonsplasser er økende, og vil være sterkt økende i perioden 2030-2050, beregnet til et behov på godt over 200 plasser i siste del av perioden. Rådmannen bes derfor avklare hvordan en kan legge til rette for en trinnvis utbygging, ref. sak 46/2021, og fremme det mest kostnadseffektive tiltaket på kort og lang sikt. 

    • Kommunestyret ber rådmannen avklare hvordan Tysværtunet skal bli en del av prosjektet.

    • I det videre arbeidet med kapasitetsdekning av omsorgsbehovet på kort og lang sikt, bes rådmannen drøfte OPS/private løsninger.

     

    Flertallspartiene vil innføre en årlig tilstandsrapport om helse- og eldreomsorgen i Tysvær til kommunestyret.


    Bo trygt i Tysvæ
    r

    For å møte et sterkt økende omsorgsbehov skal det utarbeides en egen plan for hjemmebasert omsorg med kort responstid, og med et styrket arbeid pådmannen bes fremme sak om dette første halvår 2024, parallelt med planarbeidet for helsehuset i Aksdal og Nedstrand, og i arbeidet med nye strategier i Boligprogrammet utvikle gode boligløsninger i Tysvær kommune. 


    Arbeidet med et mer aldersvennlig samfunn skal styrkes med bl.a. gode
    møteplasser, felles måltid og tiltak som kan forebygge ensomhet. 


    Boligpolitikk

    Flertallspartiene vil revidere boligprogrammet som en del av arbeidet med arealdelen i kommuneplanen. Flertallspartiene stiller seg positiv til spredt boligbygging i distriktene der det ligger til rette for dette.


    Det bes om at kommunens boligmasse må gjennomgås med sikte på å
    avklare hvilke boliger og bygninger som kan avhendes og hvilke som skal beholdes. Vedlikeholdet av kommunens eiendommer skal styrkes.


    dmannen bes arbeide med ulike tiltak som kan styrke innbyggernes mulighet til egen bolig gjennom startlån og andre boligsosiale ordninger, og se dette i sammenheng med kommuneplanarbeidet og Boligprogrammet.


    Rådmannen bes starte opp et reguleringsarbeid på
    Frakkagjerdveien med sikte på raskere etablering av veien med særlig vekt på myke trafikanter. Det legges til grunn at det skal utarbeides rekkefølgekrav som delfinansiering av veien. Rådmannen bes også vurdere kortsiktige tiltak for sikker skolevei med egen sak til Teknisk utvalg.

     + 1 mill. til reguleringsarbeid

    + 0,5 mill. til lys og enkle tiltak. 


    Terapibasseng

    Terapibassenget gjenåpnes snarest. Flertallspartiene legger til grunn at brukerbetaling skal benyttes for å finansiere ø


    dmannen bes ta et initiativ til nabokommunene med å tilby bruk av terapibassenget.


    Barn og unge

    Flertallspartiene vil at skolen skal være en arena som fremmer sosiale møteplasser som igjen fører til god livskvalitet. Skolen skal være et sted for læer en viktig arena for sosialt samvær. Her utvikles vennskap både i timene, i friminuttene og på skoleveien. UngData undersøkelsen fra 2022 viser at de fleste trives på skolen og et mindretall gruer seg til å gå på skolen og opplever skolen som kjedelig. Det er en økende grad av psykiske plager og flertallspartiene ønsker å styrke skolens arbeid innen feltet. Det bevilges kr 300.000 til ungdomsskolene til miljøtiltak for å fremme sosiale møteplasser. Skolens administrasjon velger selv hvordan disse midlene kan brukes.

     

    Flertallspartiene ser med bekymring på rekruttering til barnehage og skole med reduserte søkertall til ledige stillinger, samt stor nedgang i søkertallet til utdanningsinstitusjonene. Vi vil derfor ta initiativet til at dette tas opp bredt i god samhandling med arbeidstakerorganisasjonene.


    I høringen til budsjettet var arbeidstakerorganisasjonen tydelige på at det er utfordringene i skoler og barnehager i Tysvær. Vi ber derfor om at det settes opp sak i administrasjonsutvalget, hvor rå
    dmann, arbeidstakerorganisasjonene og folkevalgte kan drøfte grunnlag for videre satsninger til barn og unge med særlig vekt på tidliginnsats.


    dhuset

    Investeringer i dagens rådhus utsettes og ses i sammenheng med nytt kontorbygg på tomten sør for råNødvendig vedlikehold gjennomføres innen avsatte budsjettmidler 2023. 

    Parkdrag

    Flertallspartiene ser positivt på


    Det legges frem en orienteringssak om parkdraget i kommuneplanutvalget, som også
    skal inneholde en vurdering av vedlikeholdsbehovet på eksisterende grøntarealer og natur. Det er et mål for arbeidet at det skal bli en standardheving av naturpleie og det grønne rommet i Aksdal i et langsiktig perspektiv.  


    Ved utbygging og etablering skal det i
    nngås drift og vedlikeholdsavtaler som sikrer langsiktig vedlikehold, og flertallspartiene stiller seg positiv til privat vedlikehold av grønteralene i kommunen og ber rådmannen vurdere dette ved fremleggelse av budsjett for 2025. 


    Ø
    konomiplanen justeres til 3 millioner pr år 2025-2027. 

    Vann og avløp (VA), tiltak for reduserte avgifter

    Tysvær har gjennom flere år investert og forbedret VA-sektoren, som har ført til god standardheving påsteringer i næringsparkene og i forbindelse med sentrumsutviklingen i kommunen. Alt dette er isolert sett et gode for innbyggere og næringsliv, men avgiftsnivået er i ferd med å bli høyt.


    Tysvær kommune vil med rådmannens forslag til budsjett få
    rundt kr 20.500 i VA-kostnader pr. husholdning for neste år, og kr 34.000 i 2027. 


    Vedlagte tabell viser virkningene av budsjettet sammenlignet med nabokommunene Karmøy, Bømlo, Haugesund og Vindafjord. Eiendomsskatt på
    bolig er ikke medtatt, og ville ha redusert forskjellen på avgiftsbelastningen mellom kommunene. 

     

     

    Forskriften for selvkost legger til grunn at tidligere års underskudd dekkes inn de fem påfølgende årene. Dette medfører at større investeringer på kort har ført til uforholdsmessig høy avgiftsbelastning. Utvikling av to store regionale næringsparker har forsterket dette, og bidratt til økte avgifter for husholdninger og næringsliv. 


    Flertallspartiene ber derfor om at det legges fram sak med mål om å ta ned økte VA-gebyrer. Rå
    dmann bes ta en kritisk gjennomgang av de investeringene som det haster mest med, samt kartlegge utbedringsbehov for å kunne ta dette inn som mulige rekkefølgebestemmelser i aktuelle utbyggingsområder. Videre skal lekkasjer på vann og avløp kommenteres, med tiltak for å begrense forbruket og rensebehov som følge av innlekkasje.


    I den forbindelse bes også rådmannen gjennomgå VA-kostnader for de fem siste å
    rene, samt hvordan disse har belastet selvkostfondet.  Videre skal avskrivningstiden vurderes opp mot antatt levetid på investeringene til VA, med sikte på redusert avgiftsbelastning.


    Rådmannen bes videre vurdere alternative løsninger som kan bidra til å redusere økte VA kostander, ved for eksempel å
    forlenge selvkostbelastning gjennom forskuttering og utbyggingsavtaler, og dermed forlenge perioden for at fremtidig underskudd kan fremføres. Bruk av kapitalinntekter skal også vurderes, men ses i sammenheng med etablering av nye handlingsregler.

     

    Tiltak for reduserte VA-avgifter for 2024:

    Det tilføres 10 mill. kroner til selvkostfond vann, og 10 mill. kroner til selvkostfond avløp i regnskapsåret 2023. Midlene skal tas fra inntektene fra eiendomsskatt på næringseiendom i 2023. Dette tilføres i tillegg til tidligere vedtatt overføring (2. tertial 2023). 


    Selvkostfondets underskudd er dermed dekket opp for 2024. 

    • I 2024 er økningen på gebyr for vann 20,8% og 20,7% på avløp. 

    • Gebyrliste for 2024 revideres iht. vedtak. 

     


    VA avgift for 2024 blir kr. 17.901, og videre avgiftsnivå blir å vurdere ved behandling av å
    rsbudsjett og økonomiplan 2025. 

     

    Rådmannens 0 alternativ til kr 500 millioner for reservevann anses som svært krevende.  Rådmannen bes derfor arbeide videre med å finne løsninger sammen med aktuelle nabokommuner for å ta ned kostander og risiko. I den sammenhengen bes rådmannen også drøfte virkningene av nytt Eu direktiv på avløp. 

     

    ring og arbeidsliv

    Flertallspartiene vil spille på lag med næringslivet og lytte til deres behov. Det skal arbeides aktivt for nye etableringer, og tilrettelegges for nøgsareal til næringslivet for å skape vekst og nye arbeidsplasser. Det skal tas vare på de bedriftene som er etablert, og det er et mål å trygge arbeidsplasser innenfor landbruk, skogbruk, fiske og havbruk. Samarbeidspartiene vil legge til rette med forutsigbare rammebetingelser, og styrke samarbeidet i regionen.

    Endringer fra rådmannens fremlegg til budsjett- og økonomiplan 2024-2027

    Drifts endringer2024 2025 2026 2027

    Terapibasseng 0,5 0,5 0,5 0,5

    Miljøtiltak ungdomstrinnet 0,3 0,3 0,3 0,3

    Investering endringer2024 2025 2026 2024

    Frakkagjerdveien, regulering 1,0 0 0 0

    Enkle tiltak Frakkagjerdveien 0,5 0 0 0

    Terapibasseng 2,5 0 0 0

    Rådhuset - 6,9 - 23 -12,7 0

    Parkdrag* sentrumsfond 0 -11,5 -12 3

    Reidar Pedersen la frem budsjettforslag på vegne av Ap og KrF:

    Budsjettforslag AP, KrF

    Vårt alternative budsjett bygger på rådmannen sitt forslag, hvor flere tidligere politiske verdier, investeringer og satsinger er videreført. Tysvær kommune er, og skal fremover fortsatt være, en god kommune å bo, leve og arbeide i. Vi vil at kommunen vår skal være en samarbeidende og utviklende aktør lokalt og regionalt.


    Frivillige lag- og organisasjoner, næringsliv, offentlige tjenester og andre aktører har alle bidrag å komme med for god utvikling av et menneskevennlig og bærekraftig samfunn for alle generasjoner.

    Vi tror at i vår tid er tilgjengelige sosiale møteplasser og måltidsfellesskap viktigere enn noen gang, og oppfordrer innbyggere og tjenester til å ha fokus på det i sitt virke.


    Vi vil ferdigstille bygging av ny Frakkagjerd ungdomsskole og arbeide videre med utvikling av Helsekvartalet, plan for bruk av eksisterende bygningsmasse, parkdraget og andre områder knyttet til helhetlig utvikling i levekår, oppvekst, helse- og omsorg. Samlet sett har kommunen kostbare prosjekter som vil legge press på kommuneøkonomien i årene framover. Samtidig er det prosjekter med potensiale til å redusere årlige driftskostnader, og ikke minst gjøre Tysvær til en bedre og mer attraktiv kommune å bo og jobbe i.


    For å skjerme driften i en tid med økte priser og renter, vil vi ta ned det samlede investeringsnivået noe. Vi vil a
    vvente endringer i bygg Førresdalen barnehage og forprosjekt trafikkforhold barnehage til fremlegging av barnehagebruksplan. Planlagte tiltak med ventilasjon, energi og enøktiltak på Rådhuset blir tatt ut med mål om andre fremtidsrettede løsninger, gjerne gjennom samarbeid med andre. Parkdraget Aksdal Vest må sees i sammenheng med andre prosjekt, tilstrebe større nøkternhet, og skyves noe utover i tid. Avsetninger til oppgradering av bygg- Vepro blir tatt ut, for nærmere avklaringer før investering, og vi reduserer avsetning maskinpark teknisk.

    Vi ser med uro på utviklingen av økning i kommunale avgifter og selvkostprosjekt-VA, og er redd for hva dette kan bety for innbyggere med allerede store utfordringer i å kunne betjene boliggjeld, betaling for tjenester som barnehage, SFO og helse, høye mat- og strømpriser. Kommunen må intensivere arbeidet for å se på alternativer i dette arbeidet.

    Videre ser vi med uro på ulike utfordringer i samfunnet, som blant annen opplevd utenforskap, eller tilsynelatende økende rus og voldsbruk. Vi ønsker å bidra til en positiv utvikling og vil samarbeide med alle gode krefter for å få til dette.

    I budsjettet setter vi av midler til skolemat i ungdomsskolene, øker midler til aktivitetskort, øker grunnbemanning i barnehage, starter Lyttevennprosjekt i skole, gir ansatte i oppvekst-, helse- og omsorgssektoren et helhetlig opplæringsprogram for å forebygge og håndtere aggresjons- og voldsproblematikk, arbeider for strategisk plasserte gang- og sykkelstier for tryggere skolevei.


    Kommunen bes ta en enda mer aktiv rolle opp mot å gi startlån via Husbanken, og vi ber om at midler fra næringsfondet kan nyttes til hurtigspor «arbeid for flyktninger» og næ
    ringsliv. Utbytte fra Haugaland Kraft justeres opp, og midler settes av til et Hjelpefond for økonomisk vanskeligstilte innbyggere.


    Terapibadet bes gjenå
    pnet med forutsetning om fagmessig gjennomgang av behov, bruk og driftskostnader. For utvidelse av kjøkken Aksdal Kirke legger vi til 0,5 mill. kr. i 2025 og forutsetter at det resterende dekkes med egeninnsats.

    Inndekning blir tatt fra lederutvikling og Lean, egenkapitalbevis, utbytte fra Haugaland Kraft og fond.

    Bevilgningsoversikt drift etter § 5-4 første ledd

    Belø

    2024

    2025

    2026

    2027

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Rammetilskudd

    -480 748

    -480 748

    0

    -492 065

    -492 065

    0

    -492 069

    -492 069

    0

    -492 081

    -492 081

    0

    Inntekts- og formuesskatt

    -397 695

    -397 695

    0

    -397 568

    -397 568

    0

    -397 568

    -397 568

    0

    -397 568

    -397 568

    0

    Eiendomsskatt

    -190 100

    -190 100

    0

    -182 000

    -182 000

    0

    -182 000

    -182 000

    0

    -182 000

    -182 000

    0

    Andre generelle driftsinntekter

    -4 400

    -7 900

    -3 500

    -4 400

    -4 400

    0

    -4 400

    -4 400

    0

    -4 400

    -4 400

    0

    Sum generelle driftsinntekter

    -1 072 943

    -1 076 443

    -3 500

    -1 076 033

    -1 076 033

    0

    -1 076 037

    -1 076 037

    0

    -1 076 049

    -1 076 049

    0

    Korrigert sum bevilgninger drift, netto

    915 430

    918 230

    2 800

    886 807

    889 807

    3 000

    879 910

    883 210

    3 300

    878 587

    881 887

    3 300

    Avskrivninger

    107 358

    107 358

    0

    130 150

    130 150

    0

    155 582

    155 582

    0

    172 982

    172 982

    0

    Sum netto driftsutgifter

    1 022 788

    1 025 588

    2 800

    1 016 957

    1 019 957

    3 000

    1 035 492

    1 038 792

    3 300

    1 051 569

    1 054 869

    3 300

    Brutto driftsresultat

    -50 155

    -50 855

    -700

    -59 076

    -56 076

    3 000

    -40 545

    -37 245

    3 300

    -24 480

    -21 180

    3 300

    Renteinntekter

    -11 700

    -11 700

    0

    -10 700

    -10 700

    0

    -9 700

    -9 700

    0

    -8 700

    -8 700

    0

    Utbytter

    -25 500

    -25 500

    0

    -25 500

    -25 500

    0

    -25 500

    -25 500

    0

    -25 500

    -25 500

    0

    Gevinster og tap på finansielle omløpsmidler

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    Renteutgifter

    73 250

    73 250

    0

    78 650

    78 085

    -565

    77 250

    75 549

    -1 701

    75 250

    72 784

    -2 466

    Avdrag på lån

    65 000

    65 000

    0

    75 000

    74 423

    -577

    75 000

    73 249

    -1 751

    85 000

    82 425

    -2 575

    Netto finansutgifter

    101 050

    101 050

    0

    117 450

    116 309

    -1 141

    117 050

    113 598

    -3 452

    126 050

    121 010

    -5 040

    Motpost avskrivninger

    -107 358

    -107 358

    0

    -130 150

    -130 150

    0

    -155 582

    -155 582

    0

    -172 982

    -172 982

    0

    Netto driftsresultat

    -56 463

    -57 163

    -700

    -71 776

    -69 918

    1 859

    -79 077

    -79 229

    -152

    -71 412

    -73 153

    -1 740

    Overføring til investering

    2 500

    2 500

    0

    41 500

    41 500

    0

    47 500

    47 500

    0

    47 500

    47 500

    0

    Avsetninger til bundne driftsfond

    2 497

    2 497

    0

    2 879

    2 879

    0

    3 914

    3 914

    0

    -3 195

    -3 195

    0

    Bruk av bundne driftsfond

    0

    0

    0

    -2 893

    -2 893

    0

    -2 893

    -2 893

    0

    -2 893

    -2 893

    0

    Avsetninger til disposisjonsfond

    52 595

    54 595

    2 000

    30 290

    30 290

    0

    30 555

    30 555

    0

    30 000

    30 000

    0

    Bruk av disposisjonsfond

    -1 129

    -2 429

    -1 300

    0

    -1 859

    -1 859

    0

    152

    152

    0

    1 740

    1 740

    Dekning av tidligere års merforbruk i driftsregnskapet

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    Sum disponeringer eller dekning av netto driftsresultat

    56 463

    57 163

    700

    71 776

    69 917

    -1 859

    79 076

    79 228

    152

    71 412

    73 152

    1 740

    Merforbruk/mindreforbruk

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    Andre generelle driftsinntekter

    2 MNOK Haugaland Kraft

     


    Bevilgningsoversikt drift etter §
    5-4 andre ledd

    Belø

    2024

    2025

    2026

    2027

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Stab og politisk styring

    70 173

    69 673

    -500

    71 771

    71 771

    0

    72 471

    72 471

    0

    72 971

    72 971

    0

    Oppvekst og kultur

    417 152

    420 452

    3 300

    400 416

    402 916

    2 500

    398 514

    401 014

    2 500

    398 510

    401 010

    2 500

    Helse og mestring

    265 885

    265 885

    0

    265 045

    265 045

    0

    265 424

    265 424

    0

    265 424

    265 424

    0

    Teknisk

    62 107

    62 107

    0

    51 480

    51 480

    0

    47 441

    48 241

    800

    38 512

    39 312

    800

    Kirken

    11 699

    11 699

    0

    11 199

    11 699

    500

    10 199

    10 199

    0

    10 199

    10 199

    0

    Felleskostnader

    84 533

    84 533

    0

    81 633

    81 633

    0

    81 633

    81 633

    0

    81 633

    81 633

    0

    Finansiering

    5 250

    5 250

    0

    5 250

    5 250

    0

    5 250

    5 250

    0

    5 250

    5 250

    0

    Herav:

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    Avskrivinger

    19 158

    19 158

    0

    21 850

    21 850

    0

    23 582

    23 582

    0

    23 582

    23 582

    0

    Motpost avskrivninger

    -19 158

    -19 158

    0

    -21 850

    -21 850

    0

    -23 582

    -23 582

    0

    -23 582

    -23 582

    0

    Netto renteutgifter og -inntekter

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    Overføring til investering

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    Avsetninger til bundne driftsfond

    2 497

    2 497

    0

    2 879

    2 879

    0

    3 914

    3 914

    0

    -3 195

    -3 195

    0

    Bruk av bundne driftsfond

    0

    0

    0

    -2 893

    -2 893

    0

    -2 893

    -2 893

    0

    -2 893

    -2 893

    0

    Avsetninger til disposisjonsfond

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    Bruk av disposisjonsfond

    -1 129

    -1 129

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    Korrigert sum bevilgninger drift, netto

    915 430

    918 230

    2 800

    886 807

    889 807

    3 000

    879 910

    883 210

    3 300

    878 587

    881 887

    3 300


    Tiltak i driftsbudsjettet med endringer

    Belø

    2024

    2025

    2026

    2027

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Politisk vedtak

    Red. Lederutvikling/Lean*

    0

    -500

    -500

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    Sum Stab og politisk styring

    0

    -500

    -500

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    Politisk vedtak

    Grunnbemanning barnehager*

    0

    2 000

    2 000

    0

    2 000

    2 000

    0

    2 000

    2 000

    0

    2 000

    2 000

    Lyttevenn/Miljøarbeider*

    0

    400

    400

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    Opplæring aggresjonsproblematikk*

    0

    200

    200

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    Skolemat*

    0

    500

    500

    0

    500

    500

    0

    500

    500

    0

    500

    500

    Nye tiltak

    Justering Aktivitetskort/tilskudd til kontingent barn i lavinntektsfamilier

    100

    200

    100

    100

    100

    0

    100

    100

    0

    100

    100

    0

    Sum Oppvekst og kultur

    100

    3 300

    3 200

    100

    2 600

    2 500

    100

    2 600

    2 500

    100

    2 600

    2 500

    Nye tiltak

    Tilbygg Aksdal kirke

    1 500

    1 500

    0

    1 000

    1 500

    500

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    Sum Kirken

    1 500

    1 500

    0

    1 000

    1 500

    500

    0

    0

    0

    0

    0

    0


    Grunnbemanning barnehager*

    Tiltaksbeskrivelse

    Det vises til en skremmende utvikling på barne- og ungdomsområdet med økende utagering, utenforskap og manglende respekt for øvrigheter osv. Denne skremmende utviklingen er det viktig å ta tak i lokalt, og vi foreslår at vi i tillegg til allerede pågåaktiviteter øker fokus og arbeid med dette i barnehagesektoren gjennom økning i grunnbemanning. Vi foreslår avsatt kr. 2.0 mill til oppbygging av bedre grunnbemanning i barnehagene. Ytterligere behov innarbeides innenfor hele området Oppvekst og kultur uten at det skal gå utover rammetimetall og viktige satsinger inn mot barn og unge. Skal videre sees i sammenheng med strukturendringer i barnehagesektoren. Dette er å betrakte som viktig satsing med start innenfor barnehage, som må ha som mål å følges opp videre i skolesektoren.


    Lyttevenn/Miljø
    arbeider*
    Tiltaksbeskrivelse

    Viser til punkt 11 i 2019 budsjett; Starte Lyttevenn-prosjekt i kommunen (https://lyttevenn.no/) .Lyttevenn er samarbeid mellom frivillige og skole. Det er samskaping mellom generasjoner, offentlig og frivillig innsats. Det legges til rette for mø mennesker, fremmer generasjonsutveksling og øker mestringsfølelsen hos begge parter. Dette kan om mulig kombineres med bruk av miljøarbeidere. Det avsettes kr.400.000 til formålet i 2024. Ordningen evalueres i god tid før neste budsjett med tanke på innarbeiding i sektoren.


    Skolemat*

    Tiltaksbeskrivelse

    Det avsettes kr.500.000 årlig til skolemat i ungdomsskolene. Med utgangspunkt i prøveprosjekt påsasjoner og eventuelt andre. Midlene er øremerket til formålet og kan ikke nyttes til annet på skolene. Prosjektene evalueres i forhold til effektene prosjektene eventuelt får på miljøet i skolene.


    Justering Aktivitetskort/tilskudd til kontingent barn i lavinntektsfamilier

    Tiltaksbeskrivelse

    Det er forventet større press på ordningen med aktivitetskort og tilskudd til kontingent i forening eller kulturskolen for barn i lavinntektsfamilier på grunn av dyrtid og press på privatø

    Endringsbeskrivelse

    Avsetning til aktivitetskort ø

    Det må foretas en gjennomgang av bruk av kortet blant annet for å sikre at unge flyktninger i større grad kan delta på aktiviteter etter skoletid.

    Tilbygg Aksdal kirke
    Tiltaksbeskrivelse

    Bakgrunn:/enkle samlinger, som for eksempel til kirkekaffe etter gudstjenestene. Ved byggingen på 1990 tallet ble arealet redusert for å få bygget opp innenfor akseptable økonomiske rammer. For større samlinger med varm mat og med behov for kjøl- og lagringsplass, er kjøkkenet for lite. Kirken gir i dag et tilbud som er langt bredere enn gudstjenester og det er ikke få som får et tilbud gjennom kirken sine arrangementer, herunder eldre, flyktninger og andre med spesielle behov samt store forsamlinger av barn, unge og voksne.

    Ø
    nsket tilbygget er etter dagens priser beregnet til 5 mill. kroner + mva.  Kirken ber kommunen dekke to tredeler av kostnaden;  3,35 mill. kroner ekskl. moms. Menigheten selv må da bidra med 1,65 mill. kroner. Det er utarbeidet et eget dokument fra kirken som beskriver finansieringen av resterende kostnader. 


    Vurdering:
    Det er et godt samarbeid mellom kommunen, frivillige organisasjoner og kirken i Aksdal som er en viktig aktør i lokalsamfunn og i frivilligheten. Kirken er særlig opptatt av å iverksette tiltak for sårbare grupper og tilbyr et nettverk for å redusere ensomhet blant innbyggerne, særlig eldre som fortsatt bor hjemme. Kirken bidrar dermed inn i et arbeid som supplerer de kommunale oppgavene. Rådmannen mener det er viktig å støtte opp under det frivillige arbeidet ved å tilrettelegge for at frivilligheten har tilgang til gode lokaler. Utvidet kjøkkenareal i Aksdal kirke vil skape enda bedre møteplasser og tilbud. Videre er det positiv at det legges opp til en kostnadsdeling mellom menigheten, kirkelig fellesråd og kommunalt tilskudd. Rådmannen mener allikevel at det er et større potensiale for egenkapitalbidrag, og foreslår et kommunalt tilskudd til utvidelse av kjøkkenet i Aksdal kirke på 2,5 mill. kroner fordelt over byggeperioden på 2 år.    

    Endringsbeskrivelse

    Med tillegg av 0,5 mill. kr. i 2025 forutsetter vi at det resterende dekkes med egeninnsats.


    Bevilgningsoversikt investering etter § 5-5 fø
    rste ledd

    Belø

    2024

    2025

    2026

    2027

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Investeringer i varige driftsmidler

    593 749

    564 924

    -28 825

    703 319

    644 619

    -58 700

    483 100

    441 900

    -41 200

    385 500

    451 050

    65 550

    Investeringer i aksjer og andeler i selskaper

    2 500

    2 500

    0

    2 500

    2 500

    0

    2 500

    2 500

    0

    2 500

    2 500

    0

    Avdrag på lån

    0

    0

    0

    39 000

    39 000

    0

    45 000

    45 000

    0

    45 000

    45 000

    0

    Sum investeringsutgifter

    596 249

    567 424

    -28 825

    744 819

    686 119

    -58 700

    530 600

    489 400

    -41 200

    433 000

    498 550

    65 550

    Kompensasjon for merverdiavgift

    -102 710

    -96 945

    5 765

    -111 404

    -99 664

    11 740

    -63 070

    -54 830

    8 240

    -24 370

    -37 480

    -13 110

    Tilskudd fra andre

    -1 140

    -1 140

    0

    -840

    -840

    0

    0

    0

    0

    -150 000

    -150 000

    0

    Bruk av lån

    -304 399

    -281 339

    23 060

    -460 775

    -413 815

    46 960

    -420 030

    -387 070

    32 960

    -211 130

    -263 570

    -52 440

    Sum investeringsinntekter

    -408 249

    -379 424

    28 825

    -573 019

    -514 319

    58 700

    -483 100

    -441 900

    41 200

    -385 500

    -451 050

    -65 550

    Videreutlån

    30 000

    30 000

    0

    20 000

    20 000

    0

    20 000

    20 000

    0

    20 000

    20 000

    0

    Bruk av lån til videreutlån

    -30 000

    -30 000

    0

    -20 000

    -20 000

    0

    -20 000

    -20 000

    0

    -20 000

    -20 000

    0

    Avdrag på lån til videreutlån

    6 000

    6 000

    0

    6 000

    6 000

    0

    6 000

    6 000

    0

    6 000

    6 000

    0

    Mottatte avdrag på videreutlån

    -6 000

    -6 000

    0

    -6 000

    -6 000

    0

    -6 000

    -6 000

    0

    -6 000

    -6 000

    0

    Netto utgifter videreutlån

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    Overføring fra drift

    -2 500

    -2 500

    0

    -41 500

    -41 500

    0

    -47 500

    -47 500

    0

    -47 500

    -47 500

    0

    Bruk av ubundet investeringsfond

    -185 500

    -185 500

    0

    -130 300

    -130 300

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    Sum overføring fra drift og netto avsetninger

    -188 000

    -188 000

    0

    -171 800

    -171 800

    0

    -47 500

    -47 500

    0

    -47 500

    -47 500

    0

    Udekket/udisponert

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0


    Investeringer i varige driftsmidler

    Dette er et svæområde som nesten uansett vil gi store økonomiske ekstrabelastninger for våre innbyggere i allerede vanskelige tider for mange. Vi er derfor innstilt på å jobbe videre med mål om å redusere ekstrabelastningene for innbyggerne, da først og fremst gjennom åbidra med større andel egenkapital. Forslaget viser noe reduksjon totalt sett i den første perioden. Det forutsettes at rådmannen legger fram forslag til prioriterte og justerte prosjekter innenfor foreslåtte rammer. Kommunestyret gir Teknisk styre fullmakt til å godkjenne justert prosjektområde.


    Vi forstår at alle investeringer knyttet til VA, som er utgangspunkt for avgiftsberegningen, går inn i et felles område uansett om det er til boliger eller næring. Ikke minst grunnet 2 store næ
    ringsparker i kommunen må det avklares om dette er korrekt og det forutsettes at det raskt ryddes opp i dette, om mulig med tilbakevirkende kraft.


    Vi ber om at kommunen tar en aktiv rolle i arbeidet med å finne alternativ lø
    sning til 0-alternativet for reservevann, gjennom å samarbeide med andre kommuner om dette kravet, med mål om å ta ned investeringskostnadene til dette.


    Vi ber om det aktivt arbeides for å avklare muligheten til å koble flest mulig eksisterende boliger til det kommunale vann- og avlø
    psnettet. Eksempelvis små tettsteder som i dag ikke har mulighet til påkobling, men hvor dette kan ordnes gjennom relativt rimelige tiltak.


    Bevilgningsoversikt investering etter §
    5-5 andre ledd

    Investeringer

    Belø

    2024

    2025

    2026

    2027

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Teknisk

    158 650

    139 950

    -18 700

    229 000

    170 300

    -58 700

    217 300

    176 100

    -41 200

    274 700

    340 250

    65 550

    Stab og politisk styring

    10 470

    10 470

    0

    12 350

    12 350

    0

    9 100

    9 100

    0

    9 100

    9 100

    0

    Helse og mestring

    216 939

    206 939

    -10 000

    287 139

    287 139

    0

    250 500

    250 500

    0

    100 500

    100 500

    0

    Kirken

    5 450

    5 450

    0

    600

    600

    0

    600

    600

    0

    600

    600

    0

    Oppvekst og kultur

    202 240

    202 115

    -125

    174 230

    174 230

    0

    5 600

    5 600

    0

    600

    600

    0

    Sum Investeringer

    593 749

    564 924

    -28 825

    703 319

    644 619

    -58 700

    483 100

    441 900

    -41 200

    385 500

    451 050

    65 550


    Tilskudd til andres investeringer

    Belø

    2024

    2025

    2026

    2027

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring


    Investeringer i aksjer og andeler i selskaper

    Belø

    2024

    2025

    2026

    2027

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Klp

    2 500

    2 500

    0

    2 500

    2 500

    0

    2 500

    2 500

    0

    2 500

    2 500

    0

    Sum Investeringer

    2 500

    2 500

    0

    2 500

    2 500

    0

    2 500

    2 500

    0

    2 500

    2 500

    0


    Investeringer med endringer

    Belø

    2024

    2025

    2026

    2027

    Investering

    Startår

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Innstilling

    Mitt forslag

    Endring

    Oppvekst og kultur

    Forprosjekt endringer bygg Førresdalen barnehage

    2024

    125

    0

    -125

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    Sum Oppvekst og kultur

    125

    0

    -125

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    Helse og mestring

    Oppgradering av bygg- Vepro

    2024

    10 000

    0

    -10 000

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    Sum Helse og mestring

    10 000

    0

    -10 000

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    Teknisk

    Reduksjon i VA*

    2024

    0

    -11 300

    -11 300

    0

    -21 700

    -21 700

    0

    -23 000

    -23 000

    0

    56 050

    56 050

    Rådhuset ventilasjon, energi og enøktiltak

    2024

    6 900

    0

    -6 900

    23 000

    0

    -23 000

    12 700

    0

    -12 700

    0

    0

    0

    Fornyelse av maskinpark teknisk

    2024

    2 000

    1 500

    -500

    2 000

    1 500

    -500

    2 000

    1 500

    -500

    2 000

    1 500

    -500

    Parkdrag Aksdal vest

    2024

    1 000

    1 000

    0

    14 500

    1 000

    -13 500

    15 000

    10 000

    -5 000

    0

    10 000

    10 000

    Sum Teknisk

    9 900

    -8 800

    -18 700

    39 500

    -19 200

    -58 700

    29 700

    -11 500

    -41 200

    2 000

    67 550

    65 550


    Forprosjekt endringer bygg Fø
    rresdalen barnehage

    Tiltaksbeskrivelse

    Under pandemien viste det seg at barnehagebygget i Førresdalen utfordret muligheten for å organisere driften på en måbarnehagenes leke- og oppholdsareal ble derfor omgjort til garderober. Endringen har gitt effekt både på tidsbruk, logistikk og pedagogisk kvalitet, i tillegg til at det gir bedre smittevern.  Endringen medfører redusert leke- og oppholdsareal. 


    Med reduse
    rt leke- og oppholdsareal er det viktig å sikre at alt areal er godt utnyttet. Det er rom i bygget uten ventilasjon der store vindusflater gjør det for kaldt om vinteren og for varmt om sommeren. Det er behov for å gjøre utbedringer som sikrer at alt areal både er godt utnyttet og tilpasset for aktivitet gjennom hele året.


    Endringer i barnegruppen med et betydelig antall 1-åringer gir behov for å kunne dele barnegruppen i mindre
    grupper. Det er derfor behov for å justere rominndelingen for å få
    mindre grupperom/lekekroker.


    Det er ikke lengre egen kokk i barnehagen. Barnehagen er bygget med et felleskjøkken for alle avdelingene i barnehagen. Grunnbemanningen må nå tilberede måltider for barna, og det er utfordrende å
    forlate barnegruppene med fysisk avstand til kjøkkenet.


    Det er meldt om behov for flere tilpassinger i bygget og det er viktig at det først blir gjort en helhetlig vurdering av bygget. Rådmannen ser derfor behov for at det gjennomføres et forprosjekt for å få oversikt over helheten i bygget fø
    r endringer kan gjennomføres.

    Endringsbeskrivelse

    Arbeidene avventes til framlegg av Barnehagebruksplan.


    Oppgradering av bygg- Vepro

    Tiltaksbeskrivelse

    Tysvær Vepro holder til i eldre og lite funksjonelle bygninger på Frakkagjerd. For å drifte Tysvævidere på Hamrane er det nødvendig å ta grep på bygningene for å tilfredsstille HMS-krav. I forbindelse med tilsyn fra arbeidstilsynet sommer 2023 på Vepro er det funnet forhold som ikke er i samsvar med regelverk. Kommunen har fått lukket avvikene ved å benytte omliggende bygg som garderobefasiliteter og pauserom. Løsningen er ikke hensiktsmessig over tid og det er flere forhold ved bygget på Frakkagjerd som vil kreve mer omfattende tiltak i nærmeste fremtid. 


    Avgjørelsen mellom å
    renovere eksisterende eiendom og kjøpe eller leie alternative lokaler er ikke alltid lett. Området på Frakkagjerd derimot er i dag en del av B/T3 i områdereguleringsplanen for Frakkagjerd sentrum og regulert for boligformål/privat-offentlig tjenesteyting. 


    dmannen anbefaler ikke å rehabilitere eiendommen for å møte dagens krav til funksjon og ytelse. Rådmannen ønsker å se på muligheter til alternative lokaler for Vepro og vil komme tilbake til kommunestyre med status og mulige løsninger. Det er ikke brukt ressurser for å utrede kostnader for total rehabiliteringsbehov på Vepro-bygget.  For å signalisere at det vil påløpe kostnader relatert til Tysvær Vepro er det lagt inn 10 mill. kroner i budsjett, men som ikke vil være dekkende. 


    Endringsbeskrivelse

    Avsetning av 10 mill. kr. i 2024 tas ut.


    Det må avklares nærmere Tysvær Vepro sin videre utvikling og utforming, og fysiske plassering. Slik det antydes i saksutredningen er det ikke unaturlig at nåværende bygg og områ
    de i fortsettelsen heller utvikles for boliger.


    I utredningsarbeid
    et må det avklares betydningen av plasseringen i forhold til de som er inkludert i Tysvær Vepro og andre kommunale aktiviteter disse også har nær tilknytting til.


    Reduksjon i VA*

    Endringsbeskrivelse

    Dette er et svært krevende områl gi store økonomiske ekstrabelastninger for våre innbyggere i allerede vanskelige tider for mange. Vi er derfor innstilt på å jobbe videre med mål om å redusere ekstrabelastningene for innbyggerne, da først og fremst gjennom å bidra med større andel egenkapital. Forslaget viser noe reduksjon totalt sett i den første perioden. Det forutsettes at rådmannen legger fram forslag til prioriterte og justerte prosjekter innenfor foreslåtte rammer. Kommunestyret gir Teknisk styre fullmakt til å godkjenne justert prosjektområde.


    Vi forstår at alle investeringer knyttet til VA, som er utgangspunkt for avgiftsberegningen, går inn i et felles område uansett om det er til boliger eller næring. Ikke minst grunnet 2 store næringsparker i kommunen må
    det avklares om dette er korrekt og det forutsettes at det raskt ryddes opp i dette, om mulig med tilbakevirkende kraft.


    Vi ber om at kommunen tar en aktiv rolle i arbeidet med å finne alternativ løsning til 0-alternativet for reservevann, gjennom å
    samarbeide med andre kommuner om dette kravet, med mål om å ta ned investeringskostnadene til dette.


    Vi ber om det aktivt arbeides for å avklare muligheten til å koble flest mulig eksisterende boliger til det kommunale vann- og avløpsnettet. Eksempelvis små
    tettsteder som i dag ikke har mulighet til påkobling, men hvor dette kan ordnes gjennom relativt rimelige tiltak.


    Rådhuset ventilasjon, energi og enø
    ktiltak
    Tiltaksbeskrivelse

    I 2018 ble det gjennomført et forprosjekt for ombygging og oppgradering av Råostnadsramme på 29,3 mill. kroner eks. mva. Kommunestyret vedtok under budsjettbehandlingen for 2019 å utsette prosjektet i påvente av nærmere vurdering av bygningsmessige og organisatoriske forhold.


    dmannen har i 2021-2022 revidert forprosjektet som ble ferdigstilt april 2022. Det er sett på oppgradering av Rådhuset i forhold til behov for etterisolering, utskifting av vindu, oppvarming og ventilasjon. Bygget tilfredsstiller ikke HMS krav, og med oppgradering kan bygget driftes mer energieffektivt.


    Innledning

    dhuset er bygd i 3 ulike byggetrinn:

    • Byggetrinn 1, Vestfløy 1971.

    • Byggetrinn 2, Midtfløy 1984.

    • Byggetrinn 3, Østfløy 1992.


    Følgende ENØK-tiltak er sett på
    :

    Utskifting av flere ventilasjonsaggregat, konvertering til vannbåren varme med energibrønner, og nye vinduer og etterisolering av vestfløy (byggetrinn 1).


    Konvertering til vannbåren varme med tilhørende energibrønner muliggjør at det om sommeren kan benyttes kjøling fra energibrønnar til å kjø
    le ventilasjonsluft. Alle elektriske panelovner erstattes med radiatorer med vannbåren oppvarming.


    Som alternativ til konvertering til vannbåren varme er det også sett på
    et alternativ der eksisterende elektrisk oppvarming beholdes. Det er da lagt til grunn elektriske varmebatterier i nye ventilasjonsanlegg.


    Tiltak omtalt i revidert forprosjekt

    Bygningsmessige tiltak

    Bygningsmessig standard på byggetrinn 1 er vesentlig dårligere enn på resterende bygg. Det er derfor her det anbefales større oppgraderinger i forhold til utskifting av alle vinduene, etterisolering og vindtetting av fasadene. Det anbefales også å tilleggsisolere etasjeskillet mot kaldloftet på denne delen. I tillegg må vinduer i sørfasaden i midtfløyen skiftes.


    Eksisterende ventilasjons rom er for små
    for utskifting av ventilasjons aggregatene. Det må derfor etableres to nye ventilasjons rom. Ett på loftet over vestfløyen, og ett i 2. etasje i midtfløy (lagerrom i rådmannsgangen). Her må takkonstruksjonen heves lokalt. Noe av kanalnettet for ventilasjon må bygges om. En del av himlinger må da tas ned for å gi tilkomst. Dette gjelder også under galleriet i kommunestyresalen.


    Det monteres ny utvendig automatisk solavskjerming på alle fasader mot øst, sø
    r og vest.


    Ved konvertering til vannbåren oppvarming må
    det etableres ett nytt teknisk rom. Beste plassering av dette er i garasjen i kjelleren i østfløyen. Garasjen blir idag benyttet av oppmålingsavdelingen. Erstatningsgarasje må skaffes. For tilstrekkelig kapasitet i varmeanlegget etableres det 12. stk. energibrønner. Disse er foreslått plassert hovedsakelig på nordsiden av rådhuset. Det er også muligheter til å plassere noen på parkeringsplassen.


    Energibesparelse

    Tysvær Rådhus bruker 850-900 000 kWh elektrisk strøm pr år i dag. Med bygningsmessige tiltak på vestfløy og nye tekniske anlegg inkludert vannbåren varme er det estimert en årlig besparelse på 400 000 kWh.

    • Med energipris på 1,5 kr/kWh gir dette en årlig besparelse på 600 000 kroner.

    • Med energipris på 2 kr/kWh gir dette en årlig besparelse på 800 000 kroner

    For alternativ løsning uten vannbåren varme via radiatorer, vil de bygningsmessige tiltak og nye ventilasjonsanlegg gitt en forventet besparelse på 70 000 kWh pr år.


    Solcelleanlegg

    I forbindelse med ENØK- tiltak på rådhuset, kan det være naturlig å vurdere installasjon av solcelleanlegg på byggets takflater. Bygget har øst-/vest og sør vendte takflater som kan egne seg til dette. Solcelleanlegg er ikke en del av prosjektmandatet, men dersom det bevilges midler i prosjektet kan dette utredes nærmere i detaljprosjekteringsfasen. Investeringskostnaden for et solcelleanlegg på 50 kWp anslås til 550 000 kroner. Et solcelleanlegg på denne størrelsen kan en forvente en årlig energiproduksjon på 33 MWh de første 25 år. Estimert nedbetalingstid på anlegget:

    • Med energipris 1,5 kr/kWh - 12 år

    • Med energipris 2 kr/kWh - 9 år


    Kostnadsoverslag

    Kostnadsoverslag for anbefalte løsning med utskifting av vinduer, tilleggsisolering, ny solavskjerming, utskifting av ventilasjonsaggregater, som inkluderer konvertering til vannbåren oppvarming har en rammekostnad på 36,9 mill. kroner inkl. mva.Eventuelt solcelleanlegg er ikke medtatt i denne summen, da det ikke var en del av mandatet.


    Kostnadsoverslag
    – Alternativ løsning uten konvertering til vannbåren varme og energibrønner. Det er sett på et alternativ der varmeanlegg beholdes slik det er, og at det ikke konverteres til vannbåren varme og energibrønner. Rammekostnad:26,8 mill. kroner inkl. mva 


    Kostnadsoverslag
    – Kun etterisolering og utskifting av vinduer i vestfløy, samt ny solavskjerming hele Rådhuset. Rammekostnad:9 mill. kroner inkl. mva


    Det er stor usikkerhet i forhold til prisstig
    ning på grunn av ettervirkninger etter Corona pandemien, samt det pågående konflikten i Ukraina. Prisstigning er derfor ikke medtatt for noen av alternativene, og kan påvirke sluttsummen i alle alternativene.


    Det blir anbefalt at en går for lø
    sning som inkluderer konvertering til vannbåren varme. Som redegjort ovenfor vil dette gi en betydelig årlig energibesparelse.


    Etter justering for prisstigning i 2023 og 2024 er rammekostnad for anbefalt lø
    sning 39,5 mill. kroner inkl. mva.


    Endringsbeskrivelse

    Dette konomisk uansvarlig.

    Det vil gi et bedre inneklima og noe innsparing på energikostnader, uten å bedre andre praktiske interne løsninger som langt fra er optimale i dag.

    De eldste delene av bygget som er henholdsvis fra 1971 (vestfløy) og 1984 (midtfløy) må det kunne stilles spørsmål om hva som er igjen av akseptabel leve-/ brukstid.

    Det er derfor uakseptabelt å betegne dette som et enøkprosjekt, da inntjening av investeringene først kan oppnås etter 70-80 år.

    Det må søkes andre løsninger for et framtidsrettet Tysvær Rådhus, gjerne gjennom samarbeid med private aktører.


    Fornyelse av maskinpark teknisk

    Tiltaksbeskrivelse

    Det blir sett av 2 mil minimum 100 000 kroner.

    Endringsbeskrivelse

    Som tidligere har råkr. 2,0 mill. årlig til dette formålet.

    Dette foreslår vi igjen redusert til kr. 1,5 mill. årlig med samme begrunnelse som i forrige økonomiplan: Kommunestyret ber rådmannen redusere investeringsbehovet i kommunens maskinpark, og i større grad legge til rette for interkommunale samarbeid og vurdere leie framfor eie.


    Parkdrag Aksdal vest

    Tiltaksbeskrivelse

    Arbeidet med skisseprosjektet startet i januar 2023 med befaring i områ det avholdt flere innspillsmøter med innbyggere, offentlige tjenester og næringsliv. Deretter ble det avholdt et åpent dialogmøte med presentasjon av foreløpige skisser en lørdag i februar.Det kom inn viktige innspill som ble tatt med videre i arbeidet med parkdraget. 


    Målet er at parkdraget skal bli en attraktiv og universelt utformet forbindelse som gir en parkfølelse gjennom Aksdal sentrum. Målet er at denne veien blir valgt i stedet for bilen for å komme seg rundt i Aksdal. Det er foreslå
    tt variasjon underveis, som plassdannelser og variasjon i beplantning og belegning. Det legges opp til mange muligheter for hvile og aktiviteter underveis, samt muligheter for ulike sosiale møteplasser.

    Illustrasjon Parkdraget


    Aksdal Vest er en av tre deler i
    parkdraget. Aksdal vest er regulert til sentrumsutvikling med forretning/kontor/tjenesteyting (Felt BKB1) i sør, Bolig/tjenesteyting (Felt BKB2) i nord og boligbebyggelse (Felt BKS1 og BKS2) i nord og vest. Parkdraget inngår i reguleringsplanen, regulert til hhv. lekeplass (Felt o_BLK), gangvei/gangareal/gågate (Felt SGG1 og SGG2) og torg (Felt ST). I dette prosjektet er det tatt med en utvidelse av parkdraget, slik at det også omfatter byggegrenser til omkringliggende bygg samt et mulig taklandskap på bygg i nord (Helsekvartalet). Dette gir en mer helhetlig løsning av hele området, og gir parkdraget et større areal.

    Illustrasjon Aksdal Vest


    Det er ønskelig at lekeplassen i Aksdal vest, som har en attraktiv beliggenhet, blir en områ
    delekeplass med noen attraksjoner som tiltrekker seg barn/ungdom/voksne. Kombinasjonen med boliger, helsekvartal og næring vil føre til at mange forhåpentligvis kommer til å bruke denne plassen.  I resten av parkdraget er det fokus på natur og bevaring, mens i dette området er det ønskelig med mer innslag av tilrettelegging og møteplasser.



    Lars Hetervigs plass

    Kulturhusets solrike nordfasade tilrettelegges for opphold med beplantede pergolaer over sitteplasser eller uteservering. Det er lagt inn midler til dette tiltaket i 2024.

    Illustrasjon Pergola Lars Hetervigs plass


    Endringsbeskrivelse

    Det må utføres en gjennomgang av prosjektet for å tilstrebe større nøkternhet i utforming og omfang. Det er ønskelig at prosjektet skyves noe utover i tid, og at det arbeidet som utfø en tidlig fase er klart knyttet til vesentlige fordeler med andre pågående prosjekt.

    Verbalforslag

    PARKDRAG

    Det må utføres en gjennomgang av prosjektet for å tilstrebe større nøkternhet i utforming og omfang. Det er øutover i tid, og at det arbeidet som utføres i en tidlig fase er klart knyttet til vesentlige fordeler med andre pågående prosjekt.

    HELSEKVARTALET

    I utgangspunktet vurderer vi Helsekvartalet som et prosjekt som fortsatt er i prosess mot en endelig investeringsbeslutning. Vi forutsetter at prosessen videre lger prosjektet tettere i videre prosess.

    Vi ser at investeringsbehovet her uansett vil bli omfattende i økonomiplanperioden, men forutsetter å komme tilbake til endelige avsetninger når prosessen er gjennomført.

    Foreløpig er videre avsetning for 2024 akseptabel.


    SELVKOSTPROSJEKT VA-PROSJEKT

    Dette er et svært krevende områøkonomiske ekstrabelastninger for våre innbyggere i allerede vanskelige tider for mange. Vi er derfor innstilt på å jobbe videre med mål om å redusere ekstrabelastningene for innbyggerne, da først og fremst gjennom å bidra med større andel egenkapital. Forslaget viser noe reduksjon totalt sett i den første perioden. Det forutsettes at rådmannen legger fram forslag til prioriterte og justerte prosjekter innenfor foreslåtte rammer. Kommunestyret gir Teknisk styre fullmakt til å godkjenne justert prosjektområde.


    Vi forstår at alle investeringer knyttet til VA, som er utgangspunkt for avgiftsberegningen, går inn i et felles område uansett om det er til boliger eller næring. Ikke minst grunnet 2 store næringsparker i kommunen må
    det avklares om dette er korrekt og det forutsettes at det raskt ryddes opp i dette, om mulig med tilbakevirkende kraft.


    Vi ber om at kommunen tar en aktiv rolle i arbeidet med å finne alternativ løsning til 0-alternativet for reservevann, gjennom å
    samarbeide med andre kommuner om dette kravet, med mål om å ta ned investeringskostnadene til dette.


    Vi ber om det aktivt arbeides for å avklare muligheten til å koble flest mulig eksisterende boliger til det kommunale vann- og avløpsnettet. Eksempelvis små
    tettsteder som i dag ikke har mulighet til påkobling, men hvor dette kan ordnes gjennom relativt rimelige tiltak.


    TEKNISK

    Teknisk er et tungt område med svætte midler er det totalt vist investeringer på 269.200 mill. kr. i planperioden. Gjennom våre endringer er denne totalen redusert til 221.400 mill. kr.

    foreløpig, men en del kostnader vil en nok måtte ta stilling til senere etter ny vurdering av prosjekter.


    UTVIDELSE AV AKSDAL KYRKJE

    Med tillegg av 0,5 mill. kr. i 2025 forutsetter vi at det resterende dekkes med egeninnsats.


    TERAPIBAD

    Rådmannen blir bedt om å legge fram en sak med mål om å gjenåasert på en fagmessig gjennomgang av behovene og mest mulig nøyaktig priset.

    Det forutsettes at prinsippet om brukerbetaling nyttes. Videre at det etableres et samarbeid med aktuelle lag og organisasjoner, også når det gjelder driftskostnader, men at kommunen dekker det resterende.


    FRAKKAGJERD BARNESKOLE MULIGHETSSTUDIE

    En mulighetsstudie skal i hovedsak dreie seg om å finne en mer akseptabel løsning enn dagens klasseromsmodul (brakker). Forholdene her har lenge vært svæ


    I tillegg til at disse «brakkeelevene» i flere av sine barneskoleår får betraktelig dårligere forhold enn sine medelever på skolen, så medvirker det dessverre til å
    skape vonde og vanskelige utenforskap-forhold. 


    Absolutt nø
    dvendige utbedringer, ikke minst de sanitære forholdene, må utbedres snarest.


    Mulighetsstudien skal ta utgangspunkt i snarlig avvikling av nåværende klasseromsmoduler, og ha som mål en alternativ løsning i påvente av en endelig løsning. Vi vil peke på en mulig lø
    sning knyttet til samarbeid med Tysvær
    Arena og et eventuelt samarbeid med Stegaberg Idrettslag, selv om sistnevnte er en dårligere lø
    sning med hensyn til utenforskap.


    Det er ønskelig at ny løsning foreligger før skolestart hø
    sten 2024.

    TYSVÆR RÅDHUS OPPGRADERING, VENTILASJON, ENØK

    Dette prosjektet foreløpig stipulert til en kostnad på 41,6 mill. kr., og som trolig vil bli høyere, må kunne sies å være ø


    Det vil gi et bedre inneklima og noe innsparing på energikostnader, uten å
    bedre andre praktiske interne løsninger som langt fra er optimale i dag.


    De eldste delene av bygget som er henholdsvis fra 1971 (vestfløy) og 1984 (midtfløy) må det kunne stilles spørsmå
    l om hva som er igjen av akseptabel leve-/ brukstid.


    Det er derfor uakseptabelt å
    betegne dette som et enøkprosjekt, da inntjening av investeringene først kan oppnås etter 70-80 år.


    Det må søkes andre løsninger for et framtidsrettet Tysvær Rådhus, gjerne gjennom samarbeid med private aktø
    rer.

    RRESDALEN BARNEHAGE ENDRINGER

    Arbeidene avventes til framlegg av Barnehagebruksplan.


    FORPROSJEKT TRAFIKKFORHOLD BARNEHAGER

    Prosjektet sees i sammenheng med Barnehagebruksplan.


    SANDBEKKEN LEIRSTED NY BRØ
    NN

    Det forutsettes en formell avtale med Sætre gård eller alternativ løsning fø


    FORNYELSE AV MASKINPARK TEKNISK

    Som tidligere har rå kr. 2,0 mill. årlig til dette formålet.

    Dette foreslår vi igjen redusert til kr. 1,5 mill. årlig med samme begrunnelse som i forrige økonomiplan: Kommunestyret ber rådmannen redusere investeringsbehovet i kommunens maskinpark, og i større grad legge til rette for interkommunale samarbeid og vurdere leie framfor eie.


    TYSVÆ
    R VEPRO

    Avsetning av 10 mill. kr. i 2024 tas ut.


    Det må avklares nærmere Tysvæ
    r Vepro sin videre utvikling og utforming, og fysiske plassering. Slik det antydes i saksutredningen er det ikke unaturlig at nåværende bygg og område i fortsettelsen heller utvikles for boliger.


    I utredningsarbeidet må
    det avklares betydningen av plasseringen i forhold til de som er inkludert i Tysvær Vepro og andre kommunale aktiviteter disse også har nær tilknytting til.


    SKOLEMAT

    Det avsettes kr.500.000 å


    Med utgangspunkt i prøveprosjekt på
    Frakkagjerd Ungdomsskole, velger skolene selv organisering i samarbeid med elever, foresatte, lag og organisasjoner og eventuelt andre.


    Midlene er øremerket til formålet og kan ikke nyttes til annet på
    skolene.

    Prosjektene evalueres i forhold til effektene prosjektene eventuelt får på miljøet i skolene.

    Det må avklares nærmere om deler av prosjektet kan finansieres gjennom bruk av investeringstilskudd.


    AKTIVITETSKORT

    Avsetning til aktivitetskort ø

    Det må foretas en gjennomgang av bruk av kortet blant annet for å sikre at unge flyktninger i større grad kan delta på aktiviteter etter skoletid.


    Det må avklares om avsetningen kan finansieres gjennom bruk av investeringstilskudd.


    KULTUR TK2030

    Det signaliseres fra Kultur at til sammen kr. 700.000 i innsparinger skal tas fra Kulturskolen og Tilskudd frivillige lag og organisasjoner i 2024 2025.

    Begge deler rammer sterkt barn og unge og er sterkt uheldig. Det må finnes andre innsparingsområder.


    BARNEHAGER GRUNNBEMANNING

    Det vises til en skremmende utvikling på barne- og ungdomsområdet med økende utagering, utenforskap og manglende respekt for øvrigheter osv. Denne skremmende utviklingen er det viktig å ta tak i lokalt, og vi foreslår at vi i tillegg til allerede pågå aktiviteter øker fokus og arbeid med dette i barnehagesektoren gjennom økning i grunnbemanning.


    Vi foreslår avsatt kr. 2.0 mill til oppbygging av bedre grunnbemanning i barnehagene. Ytterligere behov innarbeides innenfor hele områ
    det Oppvekst og kultur uten at det skal gå utover rammetimetall og viktige satsinger inn mot barn og unge. Skal videre sees i sammenheng med strukturendringer i barnehagesektoren.

    Dette er å betrakte som viktig satsing med start innenfor barnehage, som må ha som mål å følges opp videre i skolesektoren.

    LYTTEVENN / MILJØARBEIDERE

    Viser til punkt 11 i 2019 budsjett; Starte Lyttevenn-prosjekt i kommunen () .Lyttevenn er samarbeid mellom frivillige og skole. Det er samskaping mellom generasjoner, offentlig og frivillig innsats. Det legges til rette for møte mellom mennesker, fremmer generasjonsutveksling og øker mestringsfølelsen hos begge parter.

    Dette kan om mulig kombineres med bruk av miljøarbeidere.

    Det avsettes kr.400.000 til formålet i 2024.

    Ordningen evalueres i god tid før neste budsjett med tanke på innarbeiding i sektoren.


    OPPLÆ
    RING AGGRESJONSPROBLEMATIKK

    Det må legges til rette for et helhetlig opplæringsprogram for å forebygge og hå


    Det settes av kr.200.000 til opplæ
    ring i MAP – møte med aggresjonsproblematikk (
    https://sifer.no/map/), på samme måte som Sveio kommune har gjort, i samarbeid med instruktør fra Helse Fonna. Hensikten med opplæring i MAP er enkel; forhindre vold, og sørge for at barn, elever, pasienter og personale opplever seg trygge.


    STRATEGISKE TURVEIER

    Vi henviser til punkt 15 i 2019 budsjett.

    Arbeid for strategisk plasserte gang- og sykkelstier med den hensikt å gjøre skoleveien sikrere. Rådmannen bes vurdere strategisk plasserte turløyper som kan nyttes som sikker vei til og fra skole- og fritidsaktiviteter, der det finnes et behov, men hvor det ikke er hensiktsmessig med gang- og sykkelveier med uforholdsmessig høy standard.


    STARTLÅ
    N

    Kommunen må ta en mer aktiv /»aggressiv» rolle opp mot Husbanken slik at innbyggere i kommunen som har behov for det kan få reell nytte av startlån. Tall viser at Husbanken ikke har må om kommunen nytter ordningen aktivt og målrettet.


    FLYKTNINGER HURTIGSPOR

    Bruk av hurtigsporet har vært vellykket innen det offentlige for å få flyktninger raskest mulig ut i arbeid. Det er ønskelig at ordningen i større grad forsøkes brukt inn mot næslivet, og for å bidra til dette må regelverket i Næringsfondet tilpasses for å gi muligheter for bedrifter til å søke om midler til arbeidet.


    INVESTERINGSBEHOV INSTITUSJONER (MØ
    BLER OG UTSTYR)

    Ulikt andre sektorer har institusjoner en egen årlig løinvestering på kr.500.000 til møbler og utstyr.

    Det er ønskelig at ordningen må være felles for Helse og mestring totalt, og vi ber om at rapportering av bruk blir omtalt i årsrapport.


    INNDEKNING

    Lederutvikling og Lean skal i større grad baseres på og lokal opplæring / kursing. Området reduseres med kr.500.000


    Det åpnes for at kommunen i sin finansforvaltning i større grad får anledning til plassering i egenkapitalbevis. Å
    rlig gevinst kr.1.5 mill.


    Utbytte fra Haugaland Kraft ø
    kes med kr.2.0 mill. som overføres til nytt Hjelpefond

    Resterende dekkes inn fra fond


    HJELPEFONDET

    Utbytte fra Haugaland Kraft justeres opp med kr.2.0 mill. For disse midlene etableres et Hjelpefond for vanskeligstilte innbyggere. Dette for at kommunen i en svæode for mange av kommunens innbyggere, og hvor kommunen også bidrar til dette med omfattende avgiftsøkninger, skal kunne bidra med viktig økonomisk hjelp til innbyggere i en økonomisk vanskelig situasjon.


    Rådmannen blir bedt om å
    utarbeide forslag til retningslinjer for et slikt Hjelpefond, og det er en forutsetning at både enkeltpersoner og hjelpeorganisasjoner skal kunne søke om hjelp fra fondet. Praktisk gjøres fondet aktivt i 2024 ved at midlene i første omgang hentes fra fond og tilbakeføres når utbytte fra Haugaland kraft foreligger.


    Det skal avklares videre om den generelle økonomiske utviklingen tilsier at Hjelpefondet viderefø
    res eller kan avvikles.


    HELSESTASJONSTJENESTER FOR UNGDOM

    Helsestasjonen for ungdom i Haugesund er et samarbeid mellom Haugesund, Tysvær, Sveio og Bokn. Det viser seg at åpningstidene, stort sett på ettermiddag, er svært då Haugesund. Vi ber rådmannen ta et aktivt initiativ for å få til justeringer på åpningstidene slik at det fungerer bedre for våre ungdommer og andre i regionen. 

    VOTERING:

    Fellesforslaget fra H, FrP, Sp og V fikk 5 stemmer (H, Frp, SP, og INP)

    Fellesforslaget fra Ap og KrF fikk 3 stemmer (Ap og KrF)

  • Samlesak for orienteringer Hoveddokument 634KB

    086/23 - 23/35813 - Samlesak for orienteringer

    Journaldato: 21.11.2023  1 dokument
    Brevdato: 21.11.2023
    Dokumenttype: Saksfremlegg
    Ansvarlig enhet: Kommunikasjonsavdelingen
    Saksbehandler: Liv Jorunn Frønsdal

    Dokumenter

     

    Vedtak

    Tatt til orientering.



    Behandling

    OR 23/23 Orientering om NPK - Nettverk av Petroleumskommuner

    Rådmannen orienterte

    OR 24/23 Orienteringer fra ordfører

    Julemøte kommunestyret starter kl. 17.00

    OR 25/23 Orienteringer fra rådmannen

    • HIM as- styret har endret gebyrreguleringen

    • HBR IKS - representantskapet ber eierkommunenen ta over sine forpliktelser for investeringer (etterslep). For Tysvær betyr dette et etterslep på 3,7 millioner.

    • Viser til verbalbudsjett for 2023 - status ordning med støtte til kjøp av varmepumpe


    Formannskapet vedtok enstemmig, med hjemmel i kommuneloven §11-5 3. avsnitt bokstav b), å lukke møte under de resterende orienteringene.


    Tema for lukkede orienteringer:

    • Informasjon om Aukra-dommen

    • Status salg av næringstomt Aksdal vest

    • Vurdering kjøp av bolig

  • Orientering om NPK - Nettverk av Petroleumskommunar Hoveddokument 431KB
    Brevdato: 20.11.2023
    Dokumenttype: Internt notat
    Ansvarlig enhet: Økonomikontoret
    Saksbehandler: Meike Baumgart

    Dokumenter

     
  • Samlesak for referatsaker Hoveddokument 430KB

    087/23 - 23/35814 - Samlesak for referatsaker

    Journaldato: 21.11.2023  1 dokument
    Brevdato: 21.11.2023
    Dokumenttype: Saksfremlegg
    Ansvarlig enhet: Kommunikasjonsavdelingen
    Saksbehandler: Liv Jorunn Frønsdal

    Dokumenter

     

    Vedtak

    Tatt til orientering



    Behandling

    RS 6/23 Innkalling NPK-styremøte 07.11-08.11.23

    RS 7/23 Lærerutdanningen ved UiS feirer 70 år i 2024 - søknad om støtte

    RS 8/23 Søknad midler til Kortreist/Gladmat året rundt 2024

  • Innkalling NPK-styremøte 07.11.2023 - 08.11 2023 Hoveddokument 648KB

    006/23 - 23/35308 - Innkalling NPK-styremøte 07.11.2023 - 08.11 2023

    Journaldato: 16.11.2023  Avsender(e): Nettverk av petroleumskommuner   
    2 dokumenter
    Brevdato: 14.11.2023
    Dokumenttype: Innkommende dokument
    Ansvarlig enhet: Ordfører
    Saksbehandler: Monika Lindanger

    Dokumenter

     
  • Lærerutdanningen ved UiS feirer 70 år i 2024 - søknad om støtte Hoveddokument 392KB

    007/23 - 23/35309 - Lærerutdanningen ved UiS feirer 70 år i 2024 - søknad om støtte

    Journaldato: 16.11.2023  Avsender(e): Universitetet I Stavanger - Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora   
    1 dokument
    Brevdato: 30.10.2023
    Dokumenttype: Innkommende dokument
    Ansvarlig enhet: Kommunikasjonsavdelingen
    Saksbehandler: Liv Jorunn Frønsdal

    Dokumenter

     
  • Søknad midler til Kortreist/Gladmat året rundt 2024 Hoveddokument 524KB

    008/23 - 23/35619 - Søknad midler til Kortreist/Gladmat året rundt 2024

    Journaldato: 20.11.2023  Avsender(e): Glad Mat As   
    1 dokument
    Brevdato: 20.11.2023
    Dokumenttype: Innkommende dokument
    Ansvarlig enhet: Kommunikasjonsavdelingen
    Saksbehandler: Liv Jorunn Frønsdal

    Dokumenter

     
  • Samlesak for spørsmål Hoveddokument 431KB

    088/23 - 23/36596 - Samlesak for spørsmål

    Journaldato: 30.11.2023  1 dokument
    Brevdato: 30.11.2023
    Dokumenttype: Saksfremlegg
    Ansvarlig enhet: Kommunikasjonsavdelingen
    Saksbehandler: Liv Jorunn Frønsdal

    Dokumenter

     

    Vedtak

    Tatt til orientering



    Behandling

    SP 16/23 Spørmål fra Gunn Marit Lygre (KrF) om sal av Dueland skule

    Rådmannen svarte opp spørsmålet. Parkeringsutfordringer vil bli ivaretatt.
    Det vil bli gjort en verdivurdering av huset uavhengig av hvem som kan bli aktuelle kjøpere.

Fremmøte

Fremmøte
PolitikerPartiMedlemstypeE-Post
Sven Ivar DybdalSenterpartietVaraordførersi-dyb@online.no
Reidar PedersenArbeiderpartietMedlemhamrane24@gmail.com
Randi Iren RettedalFremskrittspartietMedlemri-rett@online.no
Lars Birger BaustadFremskrittspartietMedlemlarsbbaustad@gmail.com
Ola Steinar ApelandHøyreMedlemola@hageland.no
John Eirik FlengstadIndustri- og næringspartietMedlemflengstadj@gmail.com
Gunn-Marit LygreKristelig FolkepartiMedlemgmylygre@online.no
Lillian VikraArbeiderpartietVaramedlemlilvik@online.no
Anne HaraldseidHøyreVaramedlemedvin09@live.no
Monika Lindanger (Ikke møtt) HøyreOrdførermonika.lindanger@tysver.kommune.no
Lin Veronica Jacobsen (Ikke møtt) ArbeiderpartietMedlemlin.veronica.jacobsen@gmail.com