Vedtak
1.) Budsjett- og økonomiplan 2024-2027
De økonomiske rammer og prioriteringer som fremgår av Rådmannens forslag, legges til grunn for videre økonomisk planlegging i budsjett- og økonomiplanperioden.
1.1) Årsbudsjett 2024
1.1.1.) Driftsbudsjett 2024
Kommunestyret vedtar total netto budsjettbeløp for 2024 til tjenesteområdene slik det fremgår av budsjettdokumentasjonen i vedlegg "§5-4 Bevilgningsoversikter - drift (1A). Nye driftstiltak blir vedtatt slik det fremgår av budsjettdokumentasjonen.
Rådmannen får fullmakt til å endre driftsbudsjett mellom resultatområdene, der endringene er av budsjett-teknisk og ikke-prinsipiell karakter, herunder overføring av midler fra lønnsreserven til de enkelte tjenesteområder når lønnsforhandlinger er gjennomført og endelige pensjonsutgifter fordelt, omfordeling av sparekrav, eller intern omorganisering.
1.1.2.) Investeringsbudsjett 2024
Investeringsbudsjettet, finansieringsbehov og finansiering for 2024 vedtas slik det fremgår av budsjettdokumentasjon for økonomiplanperioden 2024 - 2027 («§5-5 Bevilgningsoversikt – investering (2A) og Bevilgningsoversikt - drift §5-5 2B)).
1.1.3) Klimabudsjett 2024
Kommunestyret vedtar klimabudsjett med tiltak slik det fremgår av budsjettdokumentasjon.
2.) Finansielle måltall
Kommunestyret vedtar følgende finansielle måltall for budsjett- og økonomiplan 2024 - 2027:
Netto driftsresultat bør ikke være lavere enn 4% av kommunens samlede driftsinntekter
Kommunens disposisjonsfond (frie fond) bør minimum være 15% av kommunens samlede driftsinntekter
Netto renteeksponert lånegjeld (den gjelden kommunen må dekke med egne midler) bør ikke overstige 60% av kommunens samlede driftsinntekter
3.) Eiendomsskatt
i) For eiendomsskatteåret 2024 skal det skrives ut eiendomsskatt jf. esktl. §3, første ledd, bokstav d “berre på næringseigedom, kraftanlegg, vindkraftverk, kraftnettet og anlegg omfatta av særskattereglane for petroleum”.
ii) Det skal også skrives ut eiendomsskatt på "flytande anlegg i sjø for oppdrett av fisk, skjell, skalldyr og andre marine artar”, jf. esktl.§4 tredje ledd i eiendomsskatteåret 2024.
iii) I 2024 vil kommunen også skrive ut eiendomsskatt på eiendommer som tidligere falt under kategorien “verk og bruk” på “eit særskilt fastsatt grunnlag”, jf. overgangsregel til esktl. §§ 3 og 4, første ledd. Det særskilte grunnlaget skal i 2024 være lik 1/7 av differansen mellom eiendomsskattegrunnlaget i 2018 og 2019, som er forårsaket av nye verdsettelsesregler der produksjonsutstyr- og installasjoner ikke skal lengre skal regnes med i grunnlaget for verk- og bruk som fra og med 2019 blir ansett som næringseiendom. For eiendomsskatteåret 2024 skal det videre skrives ut eiendomsskatt på bygninger og grunnareal så langt disse var omfattet av eiendomsskattegrunnlaget for verk og bruk i 2018, jf. overgangsregelen til esktl. §§ 3 og 4 andre ledd.
iv) Den alminnelige eiendomsskattesatsen for skatteåret 2024 er 7 promille, jf. esktl. § 11, første ledd. Utskriving av eiendomsskatt for skatteåret 2024 blir basert på takster fastsatt ved siste alminnelige taksering.
v) Eiendommer eid av stiftelser og institusjoner som tar sikte på å gagne en kommune, et fylke eller staten fritas for eiendomsskatt jf. esktl. § 7, bokstav a). Det legges frem egen liste om hvilke konkrete eiendommer som skal fritas etter § 7 bokstav a). som vedlegg i saken.
vi) Eiendomsskatten blir skrevet ut i to terminer, jf. esktl. §25, første ledd.
4.) Skatt på inntekt og formue
Skatt på inntekt og formue for 2024 utskrives etter den maksimalsats Stortinget fastsetter.
5.) Låneopptak 2024
i) Tysvær kommune tar opp inntil 228 mill. kroner i lån til finansiering av egne investeringer og inntil 76 mill. kroner til VA-investeringer, jf. kommuneloven § 14-15, første ledd. Totalt er låneopptak 277 mill. kroner utenom startlån (se punkt ii)).
ii) Tysvær kommune tar også opp inntil 30 mill. kroner i lån til finansiering av videre utlån til boligformål ("startlån"), jf. kommunelovens § 14-15, første ledd.
iii) Tysvær kommune kan refinansiere eksisterende lån per 31.12.2023 i 2024. Avdragstiden skal være 30 år for nye låneopptak. Rådmannen gis fullmakt til å godkjenne lånevilkår for ovennevnte lånerammer.
6.) Gebyr, avgifter og brukerbetaling
Gebyrer, avgifter og brukerbetalinger fastsettes ut fra de til enhver tid gjeldene lover, forskrifter og retningslinjer. Nye gebyrer, avgifter og brukerbetalinger gjøres gjeldene fra 01. januar 2024 dersom ikke annet er fastsatt. Gebyrer, avgifter og brukerbetalinger fremkommer fra gebyroversikt som følger budsjettdokumentasjonen. Denne generelle prisøkningen lagt til grunn for 2023 - 2024 er 4%. Dette inkluderer også leiesatser for kommunale boliger.
Innledning
Flertallspartiene bygger sitt budsjett på rådmannens forslag med mindre endringer.Gjennom arbeidet med ny samfunnsdel i kommuneplanen, TK 2030 og vedtatt budsjett for 2023 har frivilligheten blitt løftet frem som viktig for å bidra til ønsket samfunnsutvikling. Flertallspartiene vil bygge videre på dette og ser det som viktig at kommunen spiller på lag med innbyggerne, lag og organisasjoner.
Bevilgningsoversikt drift etter § 5-4 første ledd
Beløp i 1000
| 2024 | 2025 | 2026 | 2027 |
| Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring |
Rammetilskudd | -480 748 | -480 748 | 0 | -492 065 | -492 065 | 0 | -492 069 | -492 069 | 0 | -492 081 | -492 081 | 0 |
Inntekts- og formuesskatt | -397 695 | -397 695 | 0 | -397 568 | -397 568 | 0 | -397 568 | -397 568 | 0 | -397 568 | -397 568 | 0 |
Eiendomsskatt | -190 100 | -190 100 | 0 | -182 000 | -182 000 | 0 | -182 000 | -182 000 | 0 | -182 000 | -182 000 | 0 |
Andre generelle driftsinntekter | -4 400 | -4 400 | 0 | -4 400 | -4 400 | 0 | -4 400 | -4 400 | 0 | -4 400 | -4 400 | 0 |
Sum generelle driftsinntekter | -1 072 943 | -1 072 943 | 0 | -1 076 033 | -1 076 033 | 0 | -1 076 037 | -1 076 037 | 0 | -1 076 049 | -1 076 049 | 0 |
| | | | | | | | | | | | |
Korrigert sum bevilgninger drift, netto | 915 430 | 916 230 | 800 | 886 807 | 887 607 | 800 | 879 910 | 881 510 | 1 600 | 878 587 | 880 187 | 1 600 |
| | | | | | | | | | | | |
Avskrivninger | 107 358 | 107 358 | 0 | 130 150 | 130 150 | 0 | 155 582 | 155 582 | 0 | 172 982 | 172 982 | 0 |
Sum netto driftsutgifter | 1 022 788 | 1 023 588 | 800 | 1 016 957 | 1 017 757 | 800 | 1 035 492 | 1 037 092 | 1 600 | 1 051 569 | 1 053 169 | 1 600 |
| | | | | | | | | | | | |
Brutto driftsresultat | -50 155 | -49 355 | 800 | -59 076 | -58 276 | 800 | -40 545 | -38 945 | 1 600 | -24 480 | -22 880 | 1 600 |
| | | | | | | | | | | | |
Renteinntekter | -11 700 | -11 700 | 0 | -10 700 | -10 700 | 0 | -9 700 | -9 700 | 0 | -8 700 | -8 700 | 0 |
Utbytter | -25 500 | -25 500 | 0 | -25 500 | -25 500 | 0 | -25 500 | -25 500 | 0 | -25 500 | -25 500 | 0 |
Gevinster og tap på finansielle omløpsmidler | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Renteutgifter | 73 250 | 73 250 | 0 | 78 650 | 78 593 | -57 | 77 250 | 76 518 | -732 | 75 250 | 74 053 | -1 197 |
Avdrag på lån | 65 000 | 65 000 | 0 | 75 000 | 74 942 | -58 | 75 000 | 74 252 | -748 | 85 000 | 83 758 | -1 242 |
Netto finansutgifter | 101 050 | 101 050 | 0 | 117 450 | 117 335 | -115 | 117 050 | 115 570 | -1 480 | 126 050 | 123 611 | -2 439 |
| | | | | | | | | | | | |
Motpost avskrivninger | -107 358 | -107 358 | 0 | -130 150 | -130 150 | 0 | -155 582 | -155 582 | 0 | -172 982 | -172 982 | 0 |
Netto driftsresultat | -56 463 | -55 663 | 800 | -71 776 | -71 091 | 685 | -79 077 | -78 956 | 120 | -71 412 | -72 252 | -839 |
| | | | | | | | | | | | |
Overføring til investering | 2 500 | 2 500 | 0 | 41 500 | 41 500 | 0 | 47 500 | 47 500 | 0 | 47 500 | 47 500 | 0 |
Avsetninger til bundne driftsfond | 2 497 | 2 497 | 0 | 2 879 | 2 879 | 0 | 3 914 | 3 914 | 0 | -3 195 | -3 195 | 0 |
Bruk av bundne driftsfond | 0 | 0 | 0 | -2 893 | -2 893 | 0 | -2 893 | -2 893 | 0 | -2 893 | -2 893 | 0 |
Avsetninger til disposisjonsfond | 52 595 | 52 595 | 0 | 30 290 | 30 290 | 0 | 30 555 | 30 555 | 0 | 30 000 | 30 000 | 0 |
Bruk av disposisjonsfond | -1 129 | -1 929 | -800 | 0 | -685 | -685 | 0 | -120 | -120 | 0 | 839 | 839 |
Dekning av tidligere års merforbruk i driftsregnskapet | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Sum disponeringer eller dekning av netto driftsresultat | 56 463 | 55 663 | -800 | 71 776 | 71 091 | -685 | 79 076 | 78 956 | -120 | 71 412 | 72 251 | 839 |
| | | | | | | | | | | | |
Merforbruk/mindreforbruk | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Bevilgningsoversikt drift etter § 5-4 andre ledd
Beløp i 1000
| 2024 | 2025 | 2026 | 2027 |
| Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring |
Stab og politisk styring | 70 173 | 70 173 | 0 | 71 771 | 71 771 | 0 | 72 471 | 72 471 | 0 | 72 971 | 72 971 | 0 |
Oppvekst og kultur | 417 152 | 417 452 | 300 | 400 416 | 400 716 | 300 | 398 514 | 398 814 | 300 | 398 510 | 398 810 | 300 |
Helse og mestring | 265 885 | 265 885 | 0 | 265 045 | 265 045 | 0 | 265 424 | 265 424 | 0 | 265 424 | 265 424 | 0 |
Teknisk | 62 107 | 62 607 | 500 | 51 480 | 51 980 | 500 | 47 441 | 48 741 | 1 300 | 38 512 | 39 812 | 1 300 |
Kirken | 11 699 | 11 699 | 0 | 11 199 | 11 199 | 0 | 10 199 | 10 199 | 0 | 10 199 | 10 199 | 0 |
Felleskostnader | 84 533 | 84 533 | 0 | 81 633 | 81 633 | 0 | 81 633 | 81 633 | 0 | 81 633 | 81 633 | 0 |
Finansiering | 5 250 | 5 250 | 0 | 5 250 | 5 250 | 0 | 5 250 | 5 250 | 0 | 5 250 | 5 250 | 0 |
Herav: | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Avskrivinger | 19 158 | 19 158 | 0 | 21 850 | 21 850 | 0 | 23 582 | 23 582 | 0 | 23 582 | 23 582 | 0 |
Motpost avskrivninger | -19 158 | -19 158 | 0 | -21 850 | -21 850 | 0 | -23 582 | -23 582 | 0 | -23 582 | -23 582 | 0 |
Netto renteutgifter og -inntekter | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Overføring til investering | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Avsetninger til bundne driftsfond | 2 497 | 2 497 | 0 | 2 879 | 2 879 | 0 | 3 914 | 3 914 | 0 | -3 195 | -3 195 | 0 |
Bruk av bundne driftsfond | 0 | 0 | 0 | -2 893 | -2 893 | 0 | -2 893 | -2 893 | 0 | -2 893 | -2 893 | 0 |
Avsetninger til disposisjonsfond | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Bruk av disposisjonsfond | -1 129 | -1 129 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Korrigert sum bevilgninger drift, netto | 915 430 | 916 230 | 800 | 886 807 | 887 607 | 800 | 879 910 | 881 510 | 1 600 | 878 587 | 880 187 | 1 600 |
Tiltak i driftsbudsjettet med endringer
Beløp i 1000
| 2024 | 2025 | 2026 | 2027 |
| Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring |
Politisk vedtak | | | | | | | | | | | | |
Miljøtiltak ungdomstrinnet* | 0 | 300 | 300 | 0 | 300 | 300 | 0 | 300 | 300 | 0 | 300 | 300 |
Sum Oppvekst og kultur | 0 | 300 | 300 | 0 | 300 | 300 | 0 | 300 | 300 | 0 | 300 | 300 |
| | | | | | | | | | | | |
Politisk vedtak | | | | | | | | | | | | |
Terapibasseng* | 0 | 500 | 500 | 0 | 500 | 500 | 0 | 500 | 500 | 0 | 500 | 500 |
Sum Teknisk | 0 | 500 | 500 | 0 | 500 | 500 | 0 | 500 | 500 | 0 | 500 | 500 |
Miljøtiltak ungdomstrinnet*
Tiltaksbeskrivelse
Det bevilges kr 300.000 til ungdomsskolene til miljøtiltak for å fremme sosiale møteplasser. Skolens administrasjon velger selv hvordan disse midlene kan brukes.
Terapibasseng*
Tiltaksbeskrivelse
Terapibassenget gjenåpnes snarest. Flertallspartiene legger til grunn at brukerbetaling skal benyttes for å finansiere økte driftskostnader. Rådmannen bes ta et initiativ til nabokommunene med å tilby bruk av terapibassenget.
Bevilgningsoversikt investering etter § 5-5 første ledd
Beløp i 1000
| 2024 | 2025 | 2026 | 2027 |
| Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring |
Investeringer i varige driftsmidler | 593 749 | 590 849 | -2 900 | 703 319 | 668 819 | -34 500 | 483 100 | 458 400 | -24 700 | 385 500 | 385 500 | 0 |
Investeringer i aksjer og andeler i selskaper | 2 500 | 2 500 | 0 | 2 500 | 2 500 | 0 | 2 500 | 2 500 | 0 | 2 500 | 2 500 | 0 |
Avdrag på lån | 0 | 0 | 0 | 39 000 | 39 000 | 0 | 45 000 | 45 000 | 0 | 45 000 | 45 000 | 0 |
Sum investeringsutgifter | 596 249 | 593 349 | -2 900 | 744 819 | 710 319 | -34 500 | 530 600 | 505 900 | -24 700 | 433 000 | 433 000 | 0 |
| | | | | | | | | | | | |
Kompensasjon for merverdiavgift | -102 710 | -102 130 | 580 | -111 404 | -104 504 | 6 900 | -63 070 | -58 130 | 4 940 | -24 370 | -24 370 | 0 |
Tilskudd fra andre | -1 140 | -1 140 | 0 | -840 | -840 | 0 | 0 | 0 | 0 | -150 000 | -150 000 | 0 |
Bruk av lån | -304 399 | -302 079 | 2 320 | -460 775 | -433 175 | 27 600 | -420 030 | -400 270 | 19 760 | -211 130 | -211 130 | 0 |
Sum investeringsinntekter | -408 249 | -405 349 | 2 900 | -573 019 | -538 519 | 34 500 | -483 100 | -458 400 | 24 700 | -385 500 | -385 500 | 0 |
| | | | | | | | | | | | |
Videreutlån | 30 000 | 30 000 | 0 | 20 000 | 20 000 | 0 | 20 000 | 20 000 | 0 | 20 000 | 20 000 | 0 |
Bruk av lån til videreutlån | -30 000 | -30 000 | 0 | -20 000 | -20 000 | 0 | -20 000 | -20 000 | 0 | -20 000 | -20 000 | 0 |
Avdrag på lån til videreutlån | 6 000 | 6 000 | 0 | 6 000 | 6 000 | 0 | 6 000 | 6 000 | 0 | 6 000 | 6 000 | 0 |
Mottatte avdrag på videreutlån | -6 000 | -6 000 | 0 | -6 000 | -6 000 | 0 | -6 000 | -6 000 | 0 | -6 000 | -6 000 | 0 |
Netto utgifter videreutlån | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| | | | | | | | | | | | |
Overføring fra drift | -2 500 | -2 500 | 0 | -41 500 | -41 500 | 0 | -47 500 | -47 500 | 0 | -47 500 | -47 500 | 0 |
Bruk av ubundet investeringsfond | -185 500 | -185 500 | 0 | -130 300 | -130 300 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Sum overføring fra drift og netto avsetninger | -188 000 | -188 000 | 0 | -171 800 | -171 800 | 0 | -47 500 | -47 500 | 0 | -47 500 | -47 500 | 0 |
| | | | | | | | | | | | |
Udekket/udisponert | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Bevilgningsoversikt investering etter § 5-5 andre ledd
Investeringer
Beløp i 1000
| 2024 | 2025 | 2026 | 2027 |
| Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring |
Teknisk | 158 650 | 155 750 | -2 900 | 229 000 | 194 500 | -34 500 | 217 300 | 192 600 | -24 700 | 274 700 | 274 700 | 0 |
Stab og politisk styring | 10 470 | 10 470 | 0 | 12 350 | 12 350 | 0 | 9 100 | 9 100 | 0 | 9 100 | 9 100 | 0 |
Helse og mestring | 216 939 | 216 939 | 0 | 287 139 | 287 139 | 0 | 250 500 | 250 500 | 0 | 100 500 | 100 500 | 0 |
Kirken | 5 450 | 5 450 | 0 | 600 | 600 | 0 | 600 | 600 | 0 | 600 | 600 | 0 |
Oppvekst og kultur | 202 240 | 202 240 | 0 | 174 230 | 174 230 | 0 | 5 600 | 5 600 | 0 | 600 | 600 | 0 |
Sum Investeringer | 593 749 | 590 849 | -2 900 | 703 319 | 668 819 | -34 500 | 483 100 | 458 400 | -24 700 | 385 500 | 385 500 | 0 |
Tilskudd til andres investeringer
Beløp i 1000
| 2024 | 2025 | 2026 | 2027 |
| Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring |
Investeringer i aksjer og andeler i selskaper
Beløp i 1000
| 2024 | 2025 | 2026 | 2027 |
| Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring |
Klp | 2 500 | 2 500 | 0 | 2 500 | 2 500 | 0 | 2 500 | 2 500 | 0 | 2 500 | 2 500 | 0 |
Sum Investeringer | 2 500 | 2 500 | 0 | 2 500 | 2 500 | 0 | 2 500 | 2 500 | 0 | 2 500 | 2 500 | 0 |
Investeringer med endringer
Beløp i 1000
| | 2024 | 2025 | 2026 | 2027 |
Investering | Startår | Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring |
Teknisk | | | | | | | | | | | | | |
Frakkagjerdveien* | 2024 | 0 | 1 500 | 1 500 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Terapibasseng* | 2024 | 0 | 2 500 | 2 500 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Rådhuset ventilasjon, energi og enøktiltak | 2024 | 6 900 | 0 | -6 900 | 23 000 | 0 | -23 000 | 12 700 | 0 | -12 700 | 0 | 0 | 0 |
Parkdrag Aksdal vest | 2024 | 1 000 | 1 000 | 0 | 14 500 | 3 000 | -11 500 | 15 000 | 3 000 | -12 000 | 0 | 0 | 0 |
Sum Teknisk |
| 7 900 | 5 000 | -2 900 | 37 500 | 3 000 | -34 500 | 27 700 | 3 000 | -24 700 | 0 | 0 | 0 |
Rådhuset ventilasjon, energi og enøktiltak
Tiltaksbeskrivelse
I 2018 ble det gjennomført et forprosjekt for ombygging og oppgradering av Rådhuset som hadde en samlet kostnadsramme på 29,3 mill. kroner eks. mva. Kommunestyret vedtok under budsjettbehandlingen for 2019 å utsette prosjektet i påvente av nærmere vurdering av bygningsmessige og organisatoriske forhold.
Rådmannen har i 2021-2022 revidert forprosjektet som ble ferdigstilt april 2022. Det er sett på oppgradering av Rådhuset i forhold til behov for etterisolering, utskifting av vindu, oppvarming og ventilasjon. Bygget tilfredsstiller ikke HMS krav, og med oppgradering kan bygget driftes mer energieffektivt.
Innledning
Rådhuset er bygd i 3 ulike byggetrinn:
Byggetrinn 1, Vestfløy 1971.
Byggetrinn 2, Midtfløy 1984.
Byggetrinn 3, Østfløy 1992.
Følgende ENØK-tiltak er sett på:
Utskifting av flere ventilasjonsaggregat, konvertering til vannbåren varme med energibrønner, og nye vinduer og etterisolering av vestfløy (byggetrinn 1).
Konvertering til vannbåren varme med tilhørende energibrønner muliggjør at det om sommeren kan benyttes kjøling fra energibrønnar til å kjøle ventilasjonsluft. Alle elektriske panelovner erstattes med radiatorer med vannbåren oppvarming.
Som alternativ til konvertering til vannbåren varme er det også sett på et alternativ der eksisterende elektrisk oppvarming beholdes. Det er da lagt til grunn elektriske varmebatterier i nye ventilasjonsanlegg.
Tiltak omtalt i revidert forprosjekt
Bygningsmessige tiltak
Bygningsmessig standard på byggetrinn 1 er vesentlig dårligere enn på resterende bygg. Det er derfor her det anbefales større oppgraderinger i forhold til utskifting av alle vinduene, etterisolering og vindtetting av fasadene. Det anbefales også å tilleggsisolere etasjeskillet mot kaldloftet på denne delen. I tillegg må vinduer i sørfasaden i midtfløyen skiftes.
Eksisterende ventilasjons rom er for små for utskifting av ventilasjons aggregatene. Det må derfor etableres to nye ventilasjons rom. Ett på loftet over vestfløyen, og ett i 2. etasje i midtfløy (lagerrom i rådmannsgangen). Her må takkonstruksjonen heves lokalt. Noe av kanalnettet for ventilasjon må bygges om. En del av himlinger må da tas ned for å gi tilkomst. Dette gjelder også under galleriet i kommunestyresalen.
Det monteres ny utvendig automatisk solavskjerming på alle fasader mot øst, sør og vest.
Ved konvertering til vannbåren oppvarming må det etableres ett nytt teknisk rom. Beste plassering av dette er i garasjen i kjelleren i østfløyen. Garasjen blir idag benyttet av oppmålingsavdelingen. Erstatningsgarasje må skaffes.
For tilstrekkelig kapasitet i varmeanlegget etableres det 12. stk. energibrønner. Disse er foreslått plassert hovedsakelig på nordsiden av rådhuset. Det er også muligheter til å plassere noen på parkeringsplassen.
Energibesparelse
Tysvær Rådhus bruker 850-900 000 kWh elektrisk strøm pr år i dag. Med bygningsmessige tiltak på vestfløy og nye tekniske anlegg inkludert vannbåren varme er det estimert en årlig besparelse på 400 000 kWh.
Med energipris på 1,5 kr/kWh gir dette en årlig besparelse på 600 000 kroner.
Med energipris på 2 kr/kWh gir dette en årlig besparelse på 800 000 kroner
For alternativ løsning uten vannbåren varme via radiatorer, vil de bygningsmessige tiltak og nye ventilasjonsanlegg gitt en forventet besparelse på 70 000 kWh pr år.
Solcelleanlegg
I forbindelse med ENØK- tiltak på rådhuset, kan det være naturlig å vurdere installasjon av solcelleanlegg på byggets takflater. Bygget har øst-/vest og sør vendte takflater som kan egne seg til dette. Solcelleanlegg er ikke en del av prosjektmandatet, men dersom det bevilges midler i prosjektet kan dette utredes nærmere i detaljprosjekteringsfasen. Investeringskostnaden for et solcelleanlegg på 50 kWp anslås til 550 000 kroner. Et solcelleanlegg på denne størrelsen kan en forvente en årlig energiproduksjon på 33 MWh de første 25 år. Estimert nedbetalingstid på anlegget:
Kostnadsoverslag
Kostnadsoverslag for anbefalte løsning med utskifting av vinduer, tilleggsisolering, ny solavskjerming, utskifting av ventilasjonsaggregater, som inkluderer konvertering til vannbåren oppvarming har en rammekostnad på 36,9 mill. kroner inkl. mva.Eventuelt solcelleanlegg er ikke medtatt i denne summen, da det ikke var en del av mandatet.
Kostnadsoverslag – Alternativ løsning uten konvertering til vannbåren varme og energibrønner. Det er sett på et alternativ der varmeanlegg beholdes slik det er, og at det ikke konverteres til vannbåren varme og energibrønner. Rammekostnad:26,8 mill. kroner inkl. mva
Kostnadsoverslag – Kun etterisolering og utskifting av vinduer i vestfløy, samt ny solavskjerming hele Rådhuset. Rammekostnad:9 mill. kroner inkl. mva
Det er stor usikkerhet i forhold til prisstigning på grunn av ettervirkninger etter Corona pandemien, samt det pågående konflikten i Ukraina. Prisstigning er derfor ikke medtatt for noen av alternativene, og kan påvirke sluttsummen i alle alternativene.
Det blir anbefalt at en går for løsning som inkluderer konvertering til vannbåren varme. Som redegjort ovenfor vil dette gi en betydelig årlig energibesparelse.
Etter justering for prisstigning i 2023 og 2024 er rammekostnad for anbefalt løsning 39,5 mill. kroner inkl. mva.
Parkdrag Aksdal vest
Tiltaksbeskrivelse
Arbeidet med skisseprosjektet startet i januar 2023 med befaring i området. Samtidig er det avholdt flere innspillsmøter med innbyggere, offentlige tjenester og næringsliv. Deretter ble det avholdt et åpent dialogmøte med presentasjon av foreløpige skisser en lørdag i februar.Det kom inn viktige innspill som ble tatt med videre i arbeidet med parkdraget.
Målet er at parkdraget skal bli en attraktiv og universelt utformet forbindelse som gir en parkfølelse gjennom Aksdal sentrum. Målet er at denne veien blir valgt i stedet for bilen for å komme seg rundt i Aksdal. Det er foreslått variasjon underveis, som plassdannelser og variasjon i beplantning og belegning. Det legges opp til mange muligheter for hvile og aktiviteter underveis, samt muligheter for ulike sosiale møteplasser.
Illustrasjon Parkdraget
Aksdal Vest er en av tre deler i parkdraget. Aksdal vest er regulert til sentrumsutvikling med forretning/kontor/tjenesteyting (Felt BKB1) i sør, Bolig/tjenesteyting (Felt BKB2) i nord og boligbebyggelse (Felt BKS1 og BKS2) i nord og vest. Parkdraget inngår i reguleringsplanen, regulert til hhv. lekeplass (Felt o_BLK), gangvei/gangareal/gågate (Felt SGG1 og SGG2) og torg (Felt ST). I dette prosjektet er det tatt med en utvidelse av parkdraget, slik at det også omfatter byggegrenser til omkringliggende bygg samt et mulig taklandskap på bygg i nord (Helsekvartalet). Dette gir en mer helhetlig løsning av hele området, og gir parkdraget et større areal.
Illustrasjon Aksdal Vest
Det er ønskelig at lekeplassen i Aksdal vest, som har en attraktiv beliggenhet, blir en områdelekeplass med noen attraksjoner som tiltrekker seg barn/ungdom/voksne. Kombinasjonen med boliger, helsekvartal og næring vil føre til at mange forhåpentligvis kommer til å bruke denne plassen. I resten av parkdraget er det fokus på natur og bevaring, mens i dette området er det ønskelig med mer innslag av tilrettelegging og møteplasser.
Lars Hetervigs plass
Kulturhusets solrike nordfasade tilrettelegges for opphold med beplantede pergolaer over sitteplasser eller uteservering. Det er lagt inn midler til dette tiltaket i 2024.
Illustrasjon Pergola Lars Hetervigs plass
Verbalforslag
TK 2030, behov for nye handlingsregler
Flertallspartiene vil arbeide videre med å få en bærekraftig økonomi, gjennom felles årsbudsjett og økonomiplaner, med mål om å ta ned driftskostnader og fortsette arbeidet med TK2030.
Partiene ser med uro på store kostnadsøkninger til VA, økte avgifter og generell kostnadsutvikling knyttet til sentrumsutvikling og nytt helsekvartal. Dette sammen med bygging av ny ungdomsskole på Frakkagjerd utfordrer budsjett og langtidsbudsjett i kommunen med høy lånegjeld, samtidig som kommunens mål om 4% driftsresultat legger til rette for en god utvikling av kommunen.
KOSTRA viser at Tysvær kommune drifter rundt 118 millioner dyrere enn landet utenom Oslo.
Kommunestyret har derfor vedtatt en driftsreduksjon på 50 mill. kroner (utfra 2021-budsjett) innen 2025. Dette krever stor omstilling og det må jobbes bredt for å få realisert den økonomiske innsparingen som er vedtatt for økonomiplanperioden. Samtidig har kommunen relativt forutsigbare inntekter, gitt at dagens rammevilkår videreføres gjennom eiendomsskatt, produksjonsavgift, havbruksfond og utbytte, og vi kan dermed tåle større investeringer. Økte inntekter må ikke legge grunnlag for nye høye driftskostnader. Flertallspartiene ser derfor at det er et klart behov for å innføre handlingsregler, slik at vi kan stå bedre rustet til nødvendige tiltak og investeringer.
Virksomhetsgjennomgang
Flertallspartiene vil ha en virksomhetsgjennomgang med sikte på å ha en effektiv ledelse av Tysvær kommune. Flertallspartiene legger til grunn at det skal oppnås en effektiviseringsvinst gjennom året, synligjort i tertialrapportene til kommunestyret.
Morgendagens helse og eldreomsorg krever nytenking
Det skal tas en gjennomgang av innholdet i helsekvartalet i Aksdal og helsehuset i Nedstrand, der videre bruk av Tysværtunet og Aksdalstunet skal avklares, med sikte på å etablere langsiktige og bærekraftige løsninger.
Flertallspartiene ber om at det legges frem en politisk sak med klare tilrådinger for det videre arbeidet med helsekvartalet tidlig våren 2024, før det legges frem forslag om investeringsprogram og utbyggingsavtale.
Flertallspartiene viser til sak 46/2021 som gav rådmannen i oppdrag å utrede nytt helsehus med nødvendig kapasitetsøkning av institusjonsplasser fra 67 til 88, samt etablering av nye omsorgsboliger med tilpasset bemanning, samlet totalt 120 helse- og omsorgsplasser.
Rådmannen bes vurdere følgende i det videre arbeidet:
Prosjektet skal ha en effektiviseringsgevinst. Det legges til grunn at Tysvær kommune etter etablering av helsehuset skal ha en lavere kost pr. institusjonsplass sammenlignet med Landet utenom Oslo. Det er videre en forutsetning at investeringen til nytt helsehus minimum dekker renter og avdrag i effektiviseringsgevinst.
Rådmannen bes drøfte grunnlaget for å etablere nøkkeltall/KPIer for tiltaket, som kan brukes til å vurdere løpende måloppnåelse.
Behovet for institusjonsplasser er økende, og vil være sterkt økende i perioden 2030-2050, beregnet til et behov på godt over 200 plasser i siste del av perioden. Rådmannen bes derfor avklare hvordan en kan legge til rette for en trinnvis utbygging, ref. sak 46/2021, og fremme det mest kostnadseffektive tiltaket på kort og lang sikt.
Kommunestyret ber rådmannen avklare hvordan Tysværtunet skal bli en del av prosjektet.
I det videre arbeidet med kapasitetsdekning av omsorgsbehovet på kort og lang sikt, bes rådmannen drøfte OPS/private løsninger.
Flertallspartiene vil innføre en årlig tilstandsrapport om helse- og eldreomsorgen i Tysvær til kommunestyret.
Bo trygt i Tysvær
For å møte et sterkt økende omsorgsbehov skal det utarbeides en egen plan for hjemmebasert omsorg med kort responstid, og med et styrket arbeid på forebygging. Rådmannen bes fremme sak om dette første halvår 2024, parallelt med planarbeidet for helsehuset i Aksdal og Nedstrand, og i arbeidet med nye strategier i Boligprogrammet utvikle gode boligløsninger i Tysvær kommune.
Arbeidet med et mer aldersvennlig samfunn skal styrkes med bl.a. gode møteplasser, felles måltid og tiltak som kan forebygge ensomhet.
Boligpolitikk
Flertallspartiene vil revidere boligprogrammet som en del av arbeidet med arealdelen i kommuneplanen. Flertallspartiene stiller seg positiv til spredt boligbygging i distriktene der det ligger til rette for dette.
Det bes om at kommunens boligmasse må gjennomgås med sikte på å avklare hvilke boliger og bygninger som kan avhendes og hvilke som skal beholdes. Vedlikeholdet av kommunens eiendommer skal styrkes.
Rådmannen bes arbeide med ulike tiltak som kan styrke innbyggernes mulighet til egen bolig gjennom startlån og andre boligsosiale ordninger, og se dette i sammenheng med kommuneplanarbeidet og Boligprogrammet.
Rådmannen bes starte opp et reguleringsarbeid på Frakkagjerdveien med sikte på raskere etablering av veien med særlig vekt på myke trafikanter. Det legges til grunn at det skal utarbeides rekkefølgekrav som delfinansiering av veien. Rådmannen bes også vurdere kortsiktige tiltak for sikker skolevei med egen sak til Teknisk utvalg.
+ 1 mill. til reguleringsarbeid
+ 0,5 mill. til lys og enkle tiltak.
Terapibasseng
Terapibassenget gjenåpnes snarest. Flertallspartiene legger til grunn at brukerbetaling skal benyttes for å finansiere økte driftskostnader.
Rådmannen bes ta et initiativ til nabokommunene med å tilby bruk av terapibassenget.
Barn og unge
Flertallspartiene vil at skolen skal være en arena som fremmer sosiale møteplasser som igjen fører til god livskvalitet. Skolen skal være et sted for læring samtidig som det er en viktig arena for sosialt samvær. Her utvikles vennskap både i timene, i friminuttene og på skoleveien. UngData undersøkelsen fra 2022 viser at de fleste trives på skolen og et mindretall gruer seg til å gå på skolen og opplever skolen som kjedelig. Det er en økende grad av psykiske plager og flertallspartiene ønsker å styrke skolens arbeid innen feltet. Det bevilges kr 300.000 til ungdomsskolene til miljøtiltak for å fremme sosiale møteplasser. Skolens administrasjon velger selv hvordan disse midlene kan brukes.
Flertallspartiene ser med bekymring på rekruttering til barnehage og skole med reduserte søkertall til ledige stillinger, samt stor nedgang i søkertallet til utdanningsinstitusjonene. Vi vil derfor ta initiativet til at dette tas opp bredt i god samhandling med arbeidstakerorganisasjonene.
I høringen til budsjettet var arbeidstakerorganisasjonen tydelige på at det er utfordringene i skoler og barnehager i Tysvær. Vi ber derfor om at det settes opp sak i administrasjonsutvalget, hvor rådmann, arbeidstakerorganisasjonene og folkevalgte kan drøfte grunnlag for videre satsninger til barn og unge med særlig vekt på tidliginnsats.
Rådhuset
Investeringer i dagens rådhus utsettes og ses i sammenheng med nytt kontorbygg på tomten sør for rådhuset. Nødvendig vedlikehold gjennomføres innen avsatte budsjettmidler 2023.
Parkdrag
Flertallspartiene ser positivt på arbeidet med parkdraget, men vil ta dette etappevis.
Det legges frem en orienteringssak om parkdraget i kommuneplanutvalget, som også skal inneholde en vurdering av vedlikeholdsbehovet på eksisterende grøntarealer og natur. Det er et mål for arbeidet at det skal bli en standardheving av naturpleie og det grønne rommet i Aksdal i et langsiktig perspektiv.
Ved utbygging og etablering skal det inngås drift og vedlikeholdsavtaler som sikrer langsiktig vedlikehold, og flertallspartiene stiller seg positiv til privat vedlikehold av grønteralene i kommunen og ber rådmannen vurdere dette ved fremleggelse av budsjett for 2025.
Økonomiplanen justeres til 3 millioner pr år 2025-2027.
Vann og avløp (VA), tiltak for reduserte avgifter
Tysvær har gjennom flere år investert og forbedret VA-sektoren, som har ført til god standardheving på hele VA-strukturen i kommunen. I tillegg er det foretatt store investeringer i næringsparkene og i forbindelse med sentrumsutviklingen i kommunen. Alt dette er isolert sett et gode for innbyggere og næringsliv, men avgiftsnivået er i ferd med å bli høyt.
Tysvær kommune vil med rådmannens forslag til budsjett få rundt kr 20.500 i VA-kostnader pr. husholdning for neste år, og kr 34.000 i 2027.
Vedlagte tabell viser virkningene av budsjettet sammenlignet med nabokommunene Karmøy, Bømlo, Haugesund og Vindafjord. Eiendomsskatt på bolig er ikke medtatt, og ville ha redusert forskjellen på avgiftsbelastningen mellom kommunene.
Forskriften for selvkost legger til grunn at tidligere års underskudd dekkes inn de fem påfølgende årene. Dette medfører at større investeringer på kort har ført til uforholdsmessig høy avgiftsbelastning. Utvikling av to store regionale næringsparker har forsterket dette, og bidratt til økte avgifter for husholdninger og næringsliv.
Flertallspartiene ber derfor om at det legges fram sak med mål om å ta ned økte VA-gebyrer. Rådmann bes ta en kritisk gjennomgang av de investeringene som det haster mest med, samt kartlegge utbedringsbehov for å kunne ta dette inn som mulige rekkefølgebestemmelser i aktuelle utbyggingsområder. Videre skal lekkasjer på vann og avløp kommenteres, med tiltak for å begrense forbruket og rensebehov som følge av innlekkasje.
I den forbindelse bes også rådmannen gjennomgå VA-kostnader for de fem siste årene, samt hvordan disse har belastet selvkostfondet. Videre skal avskrivningstiden vurderes opp mot antatt levetid på investeringene til VA, med sikte på redusert avgiftsbelastning.
Rådmannen bes videre vurdere alternative løsninger som kan bidra til å redusere økte VA kostander, ved for eksempel å forlenge selvkostbelastning gjennom forskuttering og utbyggingsavtaler, og dermed forlenge perioden for at fremtidig underskudd kan fremføres. Bruk av kapitalinntekter skal også vurderes, men ses i sammenheng med etablering av nye handlingsregler.
Tiltak for reduserte VA-avgifter for 2024:
Det tilføres 10 mill. kroner til selvkostfond vann, og 10 mill. kroner til selvkostfond avløp i regnskapsåret 2023. Midlene skal tas fra inntektene fra eiendomsskatt på næringseiendom i 2023. Dette tilføres i tillegg til tidligere vedtatt overføring (2. tertial 2023).
Selvkostfondets underskudd er dermed dekket opp for 2024.
I 2024 er økningen på gebyr for vann 20,8% og 20,7% på avløp.
Gebyrliste for 2024 revideres iht. vedtak.
VA avgift for 2024 blir kr. 17.901, og videre avgiftsnivå blir å vurdere ved behandling av årsbudsjett og økonomiplan 2025.
Rådmannens 0 alternativ til kr 500 millioner for reservevann anses som svært krevende. Rådmannen bes derfor arbeide videre med å finne løsninger sammen med aktuelle nabokommuner for å ta ned kostander og risiko. I den sammenhengen bes rådmannen også drøfte virkningene av nytt Eu direktiv på avløp.
Næring og arbeidsliv
Flertallspartiene vil spille på lag med næringslivet og lytte til deres behov. Det skal arbeides aktivt for nye etableringer, og tilrettelegges for nødvendig utviklingsareal til næringslivet for å skape vekst og nye arbeidsplasser. Det skal tas vare på de bedriftene som er etablert, og det er et mål å trygge arbeidsplasser innenfor landbruk, skogbruk, fiske og havbruk. Samarbeidspartiene vil legge til rette med forutsigbare rammebetingelser, og styrke samarbeidet i regionen.
Endringer fra rådmannens fremlegg til budsjett- og økonomiplan 2024-2027
Drifts endringer2024 2025 2026 2027
Terapibasseng 0,5 0,5 0,5 0,5
Miljøtiltak ungdomstrinnet 0,3 0,3 0,3 0,3
Investering endringer2024 2025 2026 2024
Frakkagjerdveien, regulering 1,0 0 0 0
Enkle tiltak Frakkagjerdveien 0,5 0 0 0
Terapibasseng 2,5 0 0 0
Rådhuset - 6,9 - 23 -12,7 0
Parkdrag* sentrumsfond 0 -11,5 -12 3
Behandling
Ola S. Apeland la frem budsjettforslag på vegne av H, FrP, SP og V:
Innledning
Flertallspartiene bygger sitt budsjett på rådmannens forslag med mindre endringer.
Gjennom arbeidet med ny samfunnsdel i kommuneplanen, TK 2030 og vedtatt budsjett for 2023 har frivilligheten blitt løftet frem som viktig for å bidra til ønsket samfunnsutvikling. Flertallspartiene vil bygge videre på dette og ser det som viktig at kommunen spiller på lag med innbyggerne, lag og organisasjoner.
Bevilgningsoversikt drift etter § 5-4 første ledd
Belø
| 2024 | 2025 | 2026 | 2027 |
| Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring |
Rammetilskudd | -480 748 | -480 748 | 0 | -492 065 | -492 065 | 0 | -492 069 | -492 069 | 0 | -492 081 | -492 081 | 0 |
Inntekts- og formuesskatt | -397 695 | -397 695 | 0 | -397 568 | -397 568 | 0 | -397 568 | -397 568 | 0 | -397 568 | -397 568 | 0 |
Eiendomsskatt | -190 100 | -190 100 | 0 | -182 000 | -182 000 | 0 | -182 000 | -182 000 | 0 | -182 000 | -182 000 | 0 |
Andre generelle driftsinntekter | -4 400 | -4 400 | 0 | -4 400 | -4 400 | 0 | -4 400 | -4 400 | 0 | -4 400 | -4 400 | 0 |
Sum generelle driftsinntekter | -1 072 943 | -1 072 943 | 0 | -1 076 033 | -1 076 033 | 0 | -1 076 037 | -1 076 037 | 0 | -1 076 049 | -1 076 049 | 0 |
| | | | | | | | | | | | |
Korrigert sum bevilgninger drift, netto | 915 430 | 916 230 | 800 | 886 807 | 887 607 | 800 | 879 910 | 881 510 | 1 600 | 878 587 | 880 187 | 1 600 |
| | | | | | | | | | | | |
Avskrivninger | 107 358 | 107 358 | 0 | 130 150 | 130 150 | 0 | 155 582 | 155 582 | 0 | 172 982 | 172 982 | 0 |
Sum netto driftsutgifter | 1 022 788 | 1 023 588 | 800 | 1 016 957 | 1 017 757 | 800 | 1 035 492 | 1 037 092 | 1 600 | 1 051 569 | 1 053 169 | 1 600 |
| | | | | | | | | | | | |
Brutto driftsresultat | -50 155 | -49 355 | 800 | -59 076 | -58 276 | 800 | -40 545 | -38 945 | 1 600 | -24 480 | -22 880 | 1 600 |
| | | | | | | | | | | | |
Renteinntekter | -11 700 | -11 700 | 0 | -10 700 | -10 700 | 0 | -9 700 | -9 700 | 0 | -8 700 | -8 700 | 0 |
Utbytter | -25 500 | -25 500 | 0 | -25 500 | -25 500 | 0 | -25 500 | -25 500 | 0 | -25 500 | -25 500 | 0 |
Gevinster og tap på finansielle omløpsmidler | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Renteutgifter | 73 250 | 73 250 | 0 | 78 650 | 78 593 | -57 | 77 250 | 76 518 | -732 | 75 250 | 74 053 | -1 197 |
Avdrag på lån | 65 000 | 65 000 | 0 | 75 000 | 74 942 | -58 | 75 000 | 74 252 | -748 | 85 000 | 83 758 | -1 242 |
Netto finansutgifter | 101 050 | 101 050 | 0 | 117 450 | 117 335 | -115 | 117 050 | 115 570 | -1 480 | 126 050 | 123 611 | -2 439 |
| | | | | | | | | | | | |
Motpost avskrivninger | -107 358 | -107 358 | 0 | -130 150 | -130 150 | 0 | -155 582 | -155 582 | 0 | -172 982 | -172 982 | 0 |
Netto driftsresultat | -56 463 | -55 663 | 800 | -71 776 | -71 091 | 685 | -79 077 | -78 956 | 120 | -71 412 | -72 252 | -839 |
| | | | | | | | | | | | |
Overføring til investering | 2 500 | 2 500 | 0 | 41 500 | 41 500 | 0 | 47 500 | 47 500 | 0 | 47 500 | 47 500 | 0 |
Avsetninger til bundne driftsfond | 2 497 | 2 497 | 0 | 2 879 | 2 879 | 0 | 3 914 | 3 914 | 0 | -3 195 | -3 195 | 0 |
Bruk av bundne driftsfond | 0 | 0 | 0 | -2 893 | -2 893 | 0 | -2 893 | -2 893 | 0 | -2 893 | -2 893 | 0 |
Avsetninger til disposisjonsfond | 52 595 | 52 595 | 0 | 30 290 | 30 290 | 0 | 30 555 | 30 555 | 0 | 30 000 | 30 000 | 0 |
Bruk av disposisjonsfond | -1 129 | -1 929 | -800 | 0 | -685 | -685 | 0 | -120 | -120 | 0 | 839 | 839 |
Dekning av tidligere års merforbruk i driftsregnskapet | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Sum disponeringer eller dekning av netto driftsresultat | 56 463 | 55 663 | -800 | 71 776 | 71 091 | -685 | 79 076 | 78 956 | -120 | 71 412 | 72 251 | 839 |
| | | | | | | | | | | | |
Merforbruk/mindreforbruk | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Bevilgningsoversikt drift etter § 5-4 andre ledd
Belø
| 2024 | 2025 | 2026 | 2027 |
| Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring |
Stab og politisk styring | 70 173 | 70 173 | 0 | 71 771 | 71 771 | 0 | 72 471 | 72 471 | 0 | 72 971 | 72 971 | 0 |
Oppvekst og kultur | 417 152 | 417 452 | 300 | 400 416 | 400 716 | 300 | 398 514 | 398 814 | 300 | 398 510 | 398 810 | 300 |
Helse og mestring | 265 885 | 265 885 | 0 | 265 045 | 265 045 | 0 | 265 424 | 265 424 | 0 | 265 424 | 265 424 | 0 |
Teknisk | 62 107 | 62 607 | 500 | 51 480 | 51 980 | 500 | 47 441 | 48 741 | 1 300 | 38 512 | 39 812 | 1 300 |
Kirken | 11 699 | 11 699 | 0 | 11 199 | 11 199 | 0 | 10 199 | 10 199 | 0 | 10 199 | 10 199 | 0 |
Felleskostnader | 84 533 | 84 533 | 0 | 81 633 | 81 633 | 0 | 81 633 | 81 633 | 0 | 81 633 | 81 633 | 0 |
Finansiering | 5 250 | 5 250 | 0 | 5 250 | 5 250 | 0 | 5 250 | 5 250 | 0 | 5 250 | 5 250 | 0 |
Herav: | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Avskrivinger | 19 158 | 19 158 | 0 | 21 850 | 21 850 | 0 | 23 582 | 23 582 | 0 | 23 582 | 23 582 | 0 |
Motpost avskrivninger | -19 158 | -19 158 | 0 | -21 850 | -21 850 | 0 | -23 582 | -23 582 | 0 | -23 582 | -23 582 | 0 |
Netto renteutgifter og -inntekter | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Overføring til investering | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Avsetninger til bundne driftsfond | 2 497 | 2 497 | 0 | 2 879 | 2 879 | 0 | 3 914 | 3 914 | 0 | -3 195 | -3 195 | 0 |
Bruk av bundne driftsfond | 0 | 0 | 0 | -2 893 | -2 893 | 0 | -2 893 | -2 893 | 0 | -2 893 | -2 893 | 0 |
Avsetninger til disposisjonsfond | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Bruk av disposisjonsfond | -1 129 | -1 129 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Korrigert sum bevilgninger drift, netto | 915 430 | 916 230 | 800 | 886 807 | 887 607 | 800 | 879 910 | 881 510 | 1 600 | 878 587 | 880 187 | 1 600 |
Tiltak i driftsbudsjettet med endringer
Belø
| 2024 | 2025 | 2026 | 2027 |
| Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring |
Politisk vedtak | | | | | | | | | | | | |
Miljøtiltak ungdomstrinnet* | 0 | 300 | 300 | 0 | 300 | 300 | 0 | 300 | 300 | 0 | 300 | 300 |
Sum Oppvekst og kultur | 0 | 300 | 300 | 0 | 300 | 300 | 0 | 300 | 300 | 0 | 300 | 300 |
| | | | | | | | | | | | |
Politisk vedtak | | | | | | | | | | | | |
Terapibasseng* | 0 | 500 | 500 | 0 | 500 | 500 | 0 | 500 | 500 | 0 | 500 | 500 |
Sum Teknisk | 0 | 500 | 500 | 0 | 500 | 500 | 0 | 500 | 500 | 0 | 500 | 500 |
Miljøtiltak ungdomstrinnet*
Tiltaksbeskrivelse
Det bevilges kr 300.000 til ungdomsskolene til miljøtiltak for å fremme sosiale mø
Terapibasseng*
Tiltaksbeskrivelse
Terapibassenget gjenåpnes snarest. Flertallspartiene legger til grunn at brukerbetaling skal benyttes for å finansiere økte driftskostnader. Rådmannen bes ta et initiativ til nabokommunene med å
Bevilgningsoversikt investering etter § 5-5 første ledd
Belø
| 2024 | 2025 | 2026 | 2027 |
| Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring |
Investeringer i varige driftsmidler | 593 749 | 590 849 | -2 900 | 703 319 | 668 819 | -34 500 | 483 100 | 458 400 | -24 700 | 385 500 | 385 500 | 0 |
Investeringer i aksjer og andeler i selskaper | 2 500 | 2 500 | 0 | 2 500 | 2 500 | 0 | 2 500 | 2 500 | 0 | 2 500 | 2 500 | 0 |
Avdrag på lån | 0 | 0 | 0 | 39 000 | 39 000 | 0 | 45 000 | 45 000 | 0 | 45 000 | 45 000 | 0 |
Sum investeringsutgifter | 596 249 | 593 349 | -2 900 | 744 819 | 710 319 | -34 500 | 530 600 | 505 900 | -24 700 | 433 000 | 433 000 | 0 |
| | | | | | | | | | | | |
Kompensasjon for merverdiavgift | -102 710 | -102 130 | 580 | -111 404 | -104 504 | 6 900 | -63 070 | -58 130 | 4 940 | -24 370 | -24 370 | 0 |
Tilskudd fra andre | -1 140 | -1 140 | 0 | -840 | -840 | 0 | 0 | 0 | 0 | -150 000 | -150 000 | 0 |
Bruk av lån | -304 399 | -302 079 | 2 320 | -460 775 | -433 175 | 27 600 | -420 030 | -400 270 | 19 760 | -211 130 | -211 130 | 0 |
Sum investeringsinntekter | -408 249 | -405 349 | 2 900 | -573 019 | -538 519 | 34 500 | -483 100 | -458 400 | 24 700 | -385 500 | -385 500 | 0 |
| | | | | | | | | | | | |
Videreutlån | 30 000 | 30 000 | 0 | 20 000 | 20 000 | 0 | 20 000 | 20 000 | 0 | 20 000 | 20 000 | 0 |
Bruk av lån til videreutlån | -30 000 | -30 000 | 0 | -20 000 | -20 000 | 0 | -20 000 | -20 000 | 0 | -20 000 | -20 000 | 0 |
Avdrag på lån til videreutlån | 6 000 | 6 000 | 0 | 6 000 | 6 000 | 0 | 6 000 | 6 000 | 0 | 6 000 | 6 000 | 0 |
Mottatte avdrag på videreutlån | -6 000 | -6 000 | 0 | -6 000 | -6 000 | 0 | -6 000 | -6 000 | 0 | -6 000 | -6 000 | 0 |
Netto utgifter videreutlån | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| | | | | | | | | | | | |
Overføring fra drift | -2 500 | -2 500 | 0 | -41 500 | -41 500 | 0 | -47 500 | -47 500 | 0 | -47 500 | -47 500 | 0 |
Bruk av ubundet investeringsfond | -185 500 | -185 500 | 0 | -130 300 | -130 300 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Sum overføring fra drift og netto avsetninger | -188 000 | -188 000 | 0 | -171 800 | -171 800 | 0 | -47 500 | -47 500 | 0 | -47 500 | -47 500 | 0 |
| | | | | | | | | | | | |
Udekket/udisponert | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Bevilgningsoversikt investering etter § 5-5 andre ledd
Investeringer
Belø
| 2024 | 2025 | 2026 | 2027 |
| Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring |
Teknisk | 158 650 | 155 750 | -2 900 | 229 000 | 194 500 | -34 500 | 217 300 | 192 600 | -24 700 | 274 700 | 274 700 | 0 |
Stab og politisk styring | 10 470 | 10 470 | 0 | 12 350 | 12 350 | 0 | 9 100 | 9 100 | 0 | 9 100 | 9 100 | 0 |
Helse og mestring | 216 939 | 216 939 | 0 | 287 139 | 287 139 | 0 | 250 500 | 250 500 | 0 | 100 500 | 100 500 | 0 |
Kirken | 5 450 | 5 450 | 0 | 600 | 600 | 0 | 600 | 600 | 0 | 600 | 600 | 0 |
Oppvekst og kultur | 202 240 | 202 240 | 0 | 174 230 | 174 230 | 0 | 5 600 | 5 600 | 0 | 600 | 600 | 0 |
Sum Investeringer | 593 749 | 590 849 | -2 900 | 703 319 | 668 819 | -34 500 | 483 100 | 458 400 | -24 700 | 385 500 | 385 500 | 0 |
Tilskudd til andres investeringer
Belø
| 2024 | 2025 | 2026 | 2027 |
| Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring |
Investeringer i aksjer og andeler i selskaper
Belø
| 2024 | 2025 | 2026 | 2027 |
| Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring |
Klp | 2 500 | 2 500 | 0 | 2 500 | 2 500 | 0 | 2 500 | 2 500 | 0 | 2 500 | 2 500 | 0 |
Sum Investeringer | 2 500 | 2 500 | 0 | 2 500 | 2 500 | 0 | 2 500 | 2 500 | 0 | 2 500 | 2 500 | 0 |
Investeringer med endringer
Belø
| | 2024 | 2025 | 2026 | 2027 |
Investering | Startår | Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring |
Teknisk | | | | | | | | | | | | | |
Frakkagjerdveien* | 2024 | 0 | 1 500 | 1 500 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Terapibasseng* | 2024 | 0 | 2 500 | 2 500 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Rådhuset ventilasjon, energi og enøktiltak | 2024 | 6 900 | 0 | -6 900 | 23 000 | 0 | -23 000 | 12 700 | 0 | -12 700 | 0 | 0 | 0 |
Parkdrag Aksdal vest | 2024 | 1 000 | 1 000 | 0 | 14 500 | 3 000 | -11 500 | 15 000 | 3 000 | -12 000 | 0 | 0 | 0 |
Sum Teknisk |
| 7 900 | 5 000 | -2 900 | 37 500 | 3 000 | -34 500 | 27 700 | 3 000 | -24 700 | 0 | 0 | 0 |
Rådhuset ventilasjon, energi og enøktiltak
Tiltaksbeskrivelse
I 2018 ble det gjennomført et forprosjekt for ombygging og oppgradering av Rådhuset som hadde en samlet kostnadsramme påbudsjettbehandlingen for 2019 å utsette prosjektet i påvente av nærmere vurdering av bygningsmessige og organisatoriske forhold.
Rådmannen har i 2021-2022 revidert forprosjektet som ble ferdigstilt april 2022. Det er sett på oppgradering av Rådhuset i forhold til behov for etterisolering, utskifting av vindu, oppvarming og ventilasjon. Bygget tilfredsstiller ikke HMS krav, og med oppgradering kan bygget driftes mer energieffektivt.
Innledning
Rådhuset er bygd i 3 ulike byggetrinn:
Byggetrinn 1, Vestfløy 1971.
Byggetrinn 2, Midtfløy 1984.
Byggetrinn 3, Østfløy 1992.
Følgende ENØK-tiltak er sett på:
Utskifting av flere ventilasjonsaggregat, konvertering til vannbåren varme med energibrønner, og nye vinduer og etterisolering av vestfløy (byggetrinn 1).
Konvertering til vannbåren varme med tilhørende energibrønner muliggjør at det om sommeren kan benyttes kjøling fra energibrønnar til å kjøle ventilasjonsluft. Alle elektriske panelovner erstattes med radiatorer med vannbåren oppvarming.
Som alternativ til konvertering til vannbåren varme er det også sett på et alternativ der eksisterende elektrisk oppvarming beholdes. Det er da lagt til grunn elektriske varmebatterier i nye ventilasjonsanlegg.
Tiltak omtalt i revidert forprosjekt
Bygningsmessige tiltak
Bygningsmessig standard på byggetrinn 1 er vesentlig dårligere enn på resterende bygg. Det er derfor her det anbefales større oppgraderinger i forhold til utskifting av alle vinduene, etterisolering og vindtetting av fasadene. Det anbefales også å tilleggsisolere etasjeskillet mot kaldloftet på denne delen. I tillegg må vinduer i sørfasaden i midtfløyen skiftes.
Eksisterende ventilasjons rom er for små for utskifting av ventilasjons aggregatene. Det må derfor etableres to nye ventilasjons rom. Ett på loftet over vestfløyen, og ett i 2. etasje i midtfløy (lagerrom i rådmannsgangen). Her må takkonstruksjonen heves lokalt. Noe av kanalnettet for ventilasjon må bygges om. En del av himlinger må da tas ned for å gi tilkomst. Dette gjelder også under galleriet i kommunestyresalen.
Det monteres ny utvendig automatisk solavskjerming på alle fasader mot øst, sør og vest.
Ved konvertering til vannbåren oppvarming må det etableres ett nytt teknisk rom. Beste plassering av dette er i garasjen i kjelleren i østfløyen. Garasjen blir idag benyttet av oppmålingsavdelingen. Erstatningsgarasje må skaffes.
For tilstrekkelig kapasitet i varmeanlegget etableres det 12. stk. energibrønner. Disse er foreslått plassert hovedsakelig på nordsiden av rådhuset. Det er også muligheter til å plassere noen på parkeringsplassen.
Energibesparelse
Tysvær Rådhus bruker 850-900 000 kWh elektrisk strøm pr år i dag. Med bygningsmessige tiltak på vestfløy og nye tekniske anlegg inkludert vannbåren varme er det estimert en årlig besparelse på 400 000 kWh.
Med energipris på 1,5 kr/kWh gir dette en årlig besparelse på 600 000 kroner.
Med energipris på 2 kr/kWh gir dette en årlig besparelse på 800 000 kroner
For alternativ løsning uten vannbåren varme via radiatorer, vil de bygningsmessige tiltak og nye ventilasjonsanlegg gitt en forventet besparelse på 70 000 kWh pr år.
Solcelleanlegg
I forbindelse med ENØK- tiltak på rådhuset, kan det være naturlig å vurdere installasjon av solcelleanlegg på byggets takflater. Bygget har øst-/vest og sør vendte takflater som kan egne seg til dette. Solcelleanlegg er ikke en del av prosjektmandatet, men dersom det bevilges midler i prosjektet kan dette utredes nærmere i detaljprosjekteringsfasen. Investeringskostnaden for et solcelleanlegg på 50 kWp anslås til 550 000 kroner. Et solcelleanlegg på denne størrelsen kan en forvente en årlig energiproduksjon på 33 MWh de første 25 år. Estimert nedbetalingstid på anlegget:
Kostnadsoverslag
Kostnadsoverslag for anbefalte løsning med utskifting av vinduer, tilleggsisolering, ny solavskjerming, utskifting av ventilasjonsaggregater, som inkluderer konvertering til vannbåren oppvarming har en rammekostnad på 36,9 mill. kroner inkl. mva.Eventuelt solcelleanlegg er ikke medtatt i denne summen, da det ikke var en del av mandatet.
Kostnadsoverslag – Alternativ løsning uten konvertering til vannbåren varme og energibrønner. Det er sett på et alternativ der varmeanlegg beholdes slik det er, og at det ikke konverteres til vannbåren varme og energibrønner. Rammekostnad:26,8 mill. kroner inkl. mva
Kostnadsoverslag – Kun etterisolering og utskifting av vinduer i vestfløy, samt ny solavskjerming hele Rådhuset. Rammekostnad:9 mill. kroner inkl. mva
Det er stor usikkerhet i forhold til prisstigning på grunn av ettervirkninger etter Corona pandemien, samt det pågående konflikten i Ukraina. Prisstigning er derfor ikke medtatt for noen av alternativene, og kan påvirke sluttsummen i alle alternativene.
Det blir anbefalt at en går for løsning som inkluderer konvertering til vannbåren varme. Som redegjort ovenfor vil dette gi en betydelig årlig energibesparelse.
Etter justering for prisstigning i 2023 og 2024 er rammekostnad for anbefalt løsning 39,5 mill. kroner inkl. mva.
Parkdrag Aksdal vest
Tiltaksbeskrivelse
Arbeidet med skisseprosjektet startet i januar 2023 med befaring i området. Samtidig er det avholdt flere innspillsmøter med innbyggere, offentlige tjenester og næringsliv. Deretter ble det avholdt et åpent dialogmø av foreløpige skisser en lørdag i februar.Det kom inn viktige innspill som ble tatt med videre i arbeidet med parkdraget.
Målet er at parkdraget skal bli en attraktiv og universelt utformet forbindelse som gir en parkfølelse gjennom Aksdal sentrum. Målet er at denne veien blir valgt i stedet for bilen for å komme seg rundt i Aksdal. Det er foreslått variasjon underveis, som plassdannelser og variasjon i beplantning og belegning. Det legges opp til mange muligheter for hvile og aktiviteter underveis, samt muligheter for ulike sosiale møteplasser.
Illustrasjon Parkdraget
Aksdal Vest er en av tre deler i parkdraget. Aksdal vest er regulert til sentrumsutvikling med forretning/kontor/tjenesteyting (Felt BKB1) i sør, Bolig/tjenesteyting (Felt BKB2) i nord og boligbebyggelse (Felt BKS1 og BKS2) i nord og vest. Parkdraget inngår i reguleringsplanen, regulert til hhv. lekeplass (Felt o_BLK), gangvei/gangareal/gågate (Felt SGG1 og SGG2) og torg (Felt ST). I dette prosjektet er det tatt med en utvidelse av parkdraget, slik at det også omfatter byggegrenser til omkringliggende bygg samt et mulig taklandskap på bygg i nord (Helsekvartalet). Dette gir en mer helhetlig løsning av hele området, og gir parkdraget et større areal.
Illustrasjon Aksdal Vest
Det er ønskelig at lekeplassen i Aksdal vest, som har en attraktiv beliggenhet, blir en områdelekeplass med noen attraksjoner som tiltrekker seg barn/ungdom/voksne. Kombinasjonen med boliger, helsekvartal og næring vil føre til at mange forhåpentligvis kommer til å bruke denne plassen. I resten av parkdraget er det fokus på natur og bevaring, mens i dette området er det ønskelig med mer innslag av tilrettelegging og møteplasser.
Lars Hetervigs plass
Kulturhusets solrike nordfasade tilrettelegges for opphold med beplantede pergolaer over sitteplasser eller uteservering. Det er lagt inn midler til dette tiltaket i 2024.
Illustrasjon Pergola Lars Hetervigs plass
Verbalforslag
TK 2030, behov for nye handlingsregler
Flertallspartiene vil arbeide videre med å fåbærekraftig økonomi, gjennom felles årsbudsjett og økonomiplaner, med mål om å ta ned driftskostnader og fortsette arbeidet med TK2030.
Partiene ser med uro på store kostnadsøkninger til VA, økte avgifter og generell kostnadsutvikling knyttet til sentrumsutvikling og nytt helsekvartal. Dette sammen med bygging av ny ungdomsskole på Frakkagjerd utfordrer budsjett og langtidsbudsjett i kommunen med høy lånegjeld, samtidig som kommunens mål om 4% driftsresultat legger til rette for en god utvikling av kommunen.
KOSTRA viser at Tysvær kommune drifter rundt 118 millioner dyrere enn landet utenom Oslo.
Kommunestyret har derfor vedtatt en driftsreduksjon på 50 mill. kroner (utfra 2021-budsjett) innen 2025. Dette krever stor omstilling og det må jobbes bredt for å få realisert den økonomiske innsparingen som er vedtatt for økonomiplanperioden. Samtidig har kommunen relativt forutsigbare inntekter, gitt at dagens rammevilkår videreføres gjennom eiendomsskatt, produksjonsavgift, havbruksfond og utbytte, og vi kan dermed tåle større investeringer. Økte inntekter må ikke legge grunnlag for nye høye driftskostnader. Flertallspartiene ser derfor at det er et klart behov for å innføre handlingsregler, slik at vi kan stå bedre rustet til nødvendige tiltak og investeringer.
Virksomhetsgjennomgang
Flertallspartiene vil ha en virksomhetsgjennomgang med sikte på åTysvær kommune. Flertallspartiene legger til grunn at det skal oppnås en effektiviseringsvinst gjennom året, synligjort i tertialrapportene til kommunestyret.
Morgendagens helse og eldreomsorg krever nytenking
Det skal tas en gjennomgang av innholdet i hesninger.
Flertallspartiene ber om at det legges frem en politisk sak med klare tilrådinger for det videre arbeidet med helsekvartalet tidlig våren 2024, før det legges frem forslag om investeringsprogram og utbyggingsavtale.
Flertallspartiene viser til sak 46/2021 som gav rådmannen i oppdrag å utrede nytt helsehus med nødvendig kapasitetsøkning av institusjonsplasser fra 67 til 88, samt etablering av nye omsorgsboliger med tilpasset bemanning, samlet totalt 120 helse- og omsorgsplasser.
Rådmannen bes vurdere følgende i det videre arbeidet:
Prosjektet skal ha en effektiviseringsgevinst. Det legges til grunn at Tysvær kommune etter etablering av helsehuset skal ha en lavere kost pr. institusjonsplass sammenlignet med Landet utenom Oslo. Det er videre en forutsetning at investeringen til nytt helsehus minimum dekker renter og avdrag i effektiviseringsgevinst.
Rådmannen bes drøfte grunnlaget for å etablere nøkkeltall/KPIer for tiltaket, som kan brukes til å vurdere løpende måloppnåelse.
Behovet for institusjonsplasser er økende, og vil være sterkt økende i perioden 2030-2050, beregnet til et behov på godt over 200 plasser i siste del av perioden. Rådmannen bes derfor avklare hvordan en kan legge til rette for en trinnvis utbygging, ref. sak 46/2021, og fremme det mest kostnadseffektive tiltaket på kort og lang sikt.
Kommunestyret ber rådmannen avklare hvordan Tysværtunet skal bli en del av prosjektet.
I det videre arbeidet med kapasitetsdekning av omsorgsbehovet på kort og lang sikt, bes rådmannen drøfte OPS/private løsninger.
Flertallspartiene vil innføre en årlig tilstandsrapport om helse- og eldreomsorgen i Tysvær til kommunestyret.
Bo trygt i Tysvær
For å møte et sterkt økende omsorgsbehov skal det utarbeides en egen plan for hjemmebasert omsorg med kort responstid, og med et styrket arbeid på Rådmannen bes fremme sak om dette første halvår 2024, parallelt med planarbeidet for helsehuset i Aksdal og Nedstrand, og i arbeidet med nye strategier i Boligprogrammet utvikle gode boligløsninger i Tysvær kommune.
Arbeidet med et mer aldersvennlig samfunn skal styrkes med bl.a. gode møteplasser, felles måltid og tiltak som kan forebygge ensomhet.
Boligpolitikk
Flertallspartiene vil revidere boligprogrammet som en del av arbeidet med arealdelen i kommuneplanen. Flertallspartiene stiller seg positiv til spredt boligbygging i distriktene der det ligger til rette for dette.
Det bes om at kommunens boligmasse må gjennomgås med sikte på å avklare hvilke boliger og bygninger som kan avhendes og hvilke som skal beholdes. Vedlikeholdet av kommunens eiendommer skal styrkes.
Rådmannen bes arbeide med ulike tiltak som kan styrke innbyggernes mulighet til egen bolig gjennom startlån og andre boligsosiale ordninger, og se dette i sammenheng med kommuneplanarbeidet og Boligprogrammet.
Rådmannen bes starte opp et reguleringsarbeid på Frakkagjerdveien med sikte på raskere etablering av veien med særlig vekt på myke trafikanter. Det legges til grunn at det skal utarbeides rekkefølgekrav som delfinansiering av veien. Rådmannen bes også vurdere kortsiktige tiltak for sikker skolevei med egen sak til Teknisk utvalg.
+ 1 mill. til reguleringsarbeid
+ 0,5 mill. til lys og enkle tiltak.
Terapibasseng
Terapibassenget gjenåpnes snarest. Flertallspartiene legger til grunn at brukerbetaling skal benyttes for å finansiere ø
Rådmannen bes ta et initiativ til nabokommunene med å tilby bruk av terapibassenget.
Barn og unge
Flertallspartiene vil at skolen skal være en arena som fremmer sosiale møteplasser som igjen fører til god livskvalitet. Skolen skal være et sted for læer en viktig arena for sosialt samvær. Her utvikles vennskap både i timene, i friminuttene og på skoleveien. UngData undersøkelsen fra 2022 viser at de fleste trives på skolen og et mindretall gruer seg til å gå på skolen og opplever skolen som kjedelig. Det er en økende grad av psykiske plager og flertallspartiene ønsker å styrke skolens arbeid innen feltet. Det bevilges kr 300.000 til ungdomsskolene til miljøtiltak for å fremme sosiale møteplasser. Skolens administrasjon velger selv hvordan disse midlene kan brukes.
Flertallspartiene ser med bekymring på rekruttering til barnehage og skole med reduserte søkertall til ledige stillinger, samt stor nedgang i søkertallet til utdanningsinstitusjonene. Vi vil derfor ta initiativet til at dette tas opp bredt i god samhandling med arbeidstakerorganisasjonene.
I høringen til budsjettet var arbeidstakerorganisasjonen tydelige på at det er utfordringene i skoler og barnehager i Tysvær. Vi ber derfor om at det settes opp sak i administrasjonsutvalget, hvor rådmann, arbeidstakerorganisasjonene og folkevalgte kan drøfte grunnlag for videre satsninger til barn og unge med særlig vekt på tidliginnsats.
Rådhuset
Investeringer i dagens rådhus utsettes og ses i sammenheng med nytt kontorbygg på tomten sør for råNødvendig vedlikehold gjennomføres innen avsatte budsjettmidler 2023.
Parkdrag
Flertallspartiene ser positivt på
Det legges frem en orienteringssak om parkdraget i kommuneplanutvalget, som også skal inneholde en vurdering av vedlikeholdsbehovet på eksisterende grøntarealer og natur. Det er et mål for arbeidet at det skal bli en standardheving av naturpleie og det grønne rommet i Aksdal i et langsiktig perspektiv.
Ved utbygging og etablering skal det inngås drift og vedlikeholdsavtaler som sikrer langsiktig vedlikehold, og flertallspartiene stiller seg positiv til privat vedlikehold av grønteralene i kommunen og ber rådmannen vurdere dette ved fremleggelse av budsjett for 2025.
Økonomiplanen justeres til 3 millioner pr år 2025-2027.
Vann og avløp (VA), tiltak for reduserte avgifter
Tysvær har gjennom flere år investert og forbedret VA-sektoren, som har ført til god standardheving påsteringer i næringsparkene og i forbindelse med sentrumsutviklingen i kommunen. Alt dette er isolert sett et gode for innbyggere og næringsliv, men avgiftsnivået er i ferd med å bli høyt.
Tysvær kommune vil med rådmannens forslag til budsjett få rundt kr 20.500 i VA-kostnader pr. husholdning for neste år, og kr 34.000 i 2027.
Vedlagte tabell viser virkningene av budsjettet sammenlignet med nabokommunene Karmøy, Bømlo, Haugesund og Vindafjord. Eiendomsskatt på bolig er ikke medtatt, og ville ha redusert forskjellen på avgiftsbelastningen mellom kommunene.
Forskriften for selvkost legger til grunn at tidligere års underskudd dekkes inn de fem påfølgende årene. Dette medfører at større investeringer på kort har ført til uforholdsmessig høy avgiftsbelastning. Utvikling av to store regionale næringsparker har forsterket dette, og bidratt til økte avgifter for husholdninger og næringsliv.
Flertallspartiene ber derfor om at det legges fram sak med mål om å ta ned økte VA-gebyrer. Rådmann bes ta en kritisk gjennomgang av de investeringene som det haster mest med, samt kartlegge utbedringsbehov for å kunne ta dette inn som mulige rekkefølgebestemmelser i aktuelle utbyggingsområder. Videre skal lekkasjer på vann og avløp kommenteres, med tiltak for å begrense forbruket og rensebehov som følge av innlekkasje.
I den forbindelse bes også rådmannen gjennomgå VA-kostnader for de fem siste årene, samt hvordan disse har belastet selvkostfondet. Videre skal avskrivningstiden vurderes opp mot antatt levetid på investeringene til VA, med sikte på redusert avgiftsbelastning.
Rådmannen bes videre vurdere alternative løsninger som kan bidra til å redusere økte VA kostander, ved for eksempel å forlenge selvkostbelastning gjennom forskuttering og utbyggingsavtaler, og dermed forlenge perioden for at fremtidig underskudd kan fremføres. Bruk av kapitalinntekter skal også vurderes, men ses i sammenheng med etablering av nye handlingsregler.
Tiltak for reduserte VA-avgifter for 2024:
Det tilføres 10 mill. kroner til selvkostfond vann, og 10 mill. kroner til selvkostfond avløp i regnskapsåret 2023. Midlene skal tas fra inntektene fra eiendomsskatt på næringseiendom i 2023. Dette tilføres i tillegg til tidligere vedtatt overføring (2. tertial 2023).
Selvkostfondets underskudd er dermed dekket opp for 2024.
I 2024 er økningen på gebyr for vann 20,8% og 20,7% på avløp.
Gebyrliste for 2024 revideres iht. vedtak.
VA avgift for 2024 blir kr. 17.901, og videre avgiftsnivå blir å vurdere ved behandling av årsbudsjett og økonomiplan 2025.
Rådmannens 0 alternativ til kr 500 millioner for reservevann anses som svært krevende. Rådmannen bes derfor arbeide videre med å finne løsninger sammen med aktuelle nabokommuner for å ta ned kostander og risiko. I den sammenhengen bes rådmannen også drøfte virkningene av nytt Eu direktiv på avløp.
Næring og arbeidsliv
Flertallspartiene vil spille på lag med næringslivet og lytte til deres behov. Det skal arbeides aktivt for nye etableringer, og tilrettelegges for nøgsareal til næringslivet for å skape vekst og nye arbeidsplasser. Det skal tas vare på de bedriftene som er etablert, og det er et mål å trygge arbeidsplasser innenfor landbruk, skogbruk, fiske og havbruk. Samarbeidspartiene vil legge til rette med forutsigbare rammebetingelser, og styrke samarbeidet i regionen.
Endringer fra rådmannens fremlegg til budsjett- og økonomiplan 2024-2027
Drifts endringer2024 2025 2026 2027
Terapibasseng 0,5 0,5 0,5 0,5
Miljøtiltak ungdomstrinnet 0,3 0,3 0,3 0,3
Investering endringer2024 2025 2026 2024
Frakkagjerdveien, regulering 1,0 0 0 0
Enkle tiltak Frakkagjerdveien 0,5 0 0 0
Terapibasseng 2,5 0 0 0
Rådhuset - 6,9 - 23 -12,7 0
Parkdrag* sentrumsfond 0 -11,5 -12 3
Reidar Pedersen la frem budsjettforslag på vegne av Ap og KrF:
Budsjettforslag AP, KrF
Vårt alternative budsjett bygger på rådmannen sitt forslag, hvor flere tidligere politiske verdier, investeringer og satsinger er videreført. Tysvær kommune er, og skal fremover fortsatt være, en god kommune å bo, leve og arbeide i. Vi vil at kommunen vår skal være en samarbeidende og utviklende aktør lokalt og regionalt.
Frivillige lag- og organisasjoner, næringsliv, offentlige tjenester og andre aktører har alle bidrag å komme med for god utvikling av et menneskevennlig og bærekraftig samfunn for alle generasjoner.
Vi tror at i vår tid er tilgjengelige sosiale møteplasser og måltidsfellesskap viktigere enn noen gang, og oppfordrer innbyggere og tjenester til å ha fokus på det i sitt virke.
Vi vil ferdigstille bygging av ny Frakkagjerd ungdomsskole og arbeide videre med utvikling av Helsekvartalet, plan for bruk av eksisterende bygningsmasse, parkdraget og andre områder knyttet til helhetlig utvikling i levekår, oppvekst, helse- og omsorg. Samlet sett har kommunen kostbare prosjekter som vil legge press på kommuneøkonomien i årene framover. Samtidig er det prosjekter med potensiale til å redusere årlige driftskostnader, og ikke minst gjøre Tysvær til en bedre og mer attraktiv kommune å bo og jobbe i.
For å skjerme driften i en tid med økte priser og renter, vil vi ta ned det samlede investeringsnivået noe. Vi vil avvente endringer i bygg Førresdalen barnehage og forprosjekt trafikkforhold barnehage til fremlegging av barnehagebruksplan. Planlagte tiltak med ventilasjon, energi og enøktiltak på Rådhuset blir tatt ut med mål om andre fremtidsrettede løsninger, gjerne gjennom samarbeid med andre. Parkdraget Aksdal Vest må sees i sammenheng med andre prosjekt, tilstrebe større nøkternhet, og skyves noe utover i tid. Avsetninger til oppgradering av bygg- Vepro blir tatt ut, for nærmere avklaringer før investering, og vi reduserer avsetning maskinpark teknisk.
Vi ser med uro på utviklingen av økning i kommunale avgifter og selvkostprosjekt-VA, og er redd for hva dette kan bety for innbyggere med allerede store utfordringer i å kunne betjene boliggjeld, betaling for tjenester som barnehage, SFO og helse, høye mat- og strømpriser. Kommunen må intensivere arbeidet for å se på alternativer i dette arbeidet.
Videre ser vi med uro på ulike utfordringer i samfunnet, som blant annen opplevd utenforskap, eller tilsynelatende økende rus og voldsbruk. Vi ønsker å bidra til en positiv utvikling og vil samarbeide med alle gode krefter for å få til dette.
I budsjettet setter vi av midler til skolemat i ungdomsskolene, øker midler til aktivitetskort, øker grunnbemanning i barnehage, starter Lyttevennprosjekt i skole, gir ansatte i oppvekst-, helse- og omsorgssektoren et helhetlig opplæringsprogram for å forebygge og håndtere aggresjons- og voldsproblematikk, arbeider for strategisk plasserte gang- og sykkelstier for tryggere skolevei.
Kommunen bes ta en enda mer aktiv rolle opp mot å gi startlån via Husbanken, og vi ber om at midler fra næringsfondet kan nyttes til hurtigspor «arbeid for flyktninger» og næringsliv. Utbytte fra Haugaland Kraft justeres opp, og midler settes av til et Hjelpefond for økonomisk vanskeligstilte innbyggere.
Terapibadet bes gjenåpnet med forutsetning om fagmessig gjennomgang av behov, bruk og driftskostnader. For utvidelse av kjøkken Aksdal Kirke legger vi til 0,5 mill. kr. i 2025 og forutsetter at det resterende dekkes med egeninnsats.
Inndekning blir tatt fra lederutvikling og Lean, egenkapitalbevis, utbytte fra Haugaland Kraft og fond.
Bevilgningsoversikt drift etter § 5-4 første ledd
Belø
| 2024 | 2025 | 2026 | 2027 |
| Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring |
Rammetilskudd | -480 748 | -480 748 | 0 | -492 065 | -492 065 | 0 | -492 069 | -492 069 | 0 | -492 081 | -492 081 | 0 |
Inntekts- og formuesskatt | -397 695 | -397 695 | 0 | -397 568 | -397 568 | 0 | -397 568 | -397 568 | 0 | -397 568 | -397 568 | 0 |
Eiendomsskatt | -190 100 | -190 100 | 0 | -182 000 | -182 000 | 0 | -182 000 | -182 000 | 0 | -182 000 | -182 000 | 0 |
Andre generelle driftsinntekter | -4 400 | -7 900 | -3 500 | -4 400 | -4 400 | 0 | -4 400 | -4 400 | 0 | -4 400 | -4 400 | 0 |
Sum generelle driftsinntekter | -1 072 943 | -1 076 443 | -3 500 | -1 076 033 | -1 076 033 | 0 | -1 076 037 | -1 076 037 | 0 | -1 076 049 | -1 076 049 | 0 |
| | | | | | | | | | | | |
Korrigert sum bevilgninger drift, netto | 915 430 | 918 230 | 2 800 | 886 807 | 889 807 | 3 000 | 879 910 | 883 210 | 3 300 | 878 587 | 881 887 | 3 300 |
| | | | | | | | | | | | |
Avskrivninger | 107 358 | 107 358 | 0 | 130 150 | 130 150 | 0 | 155 582 | 155 582 | 0 | 172 982 | 172 982 | 0 |
Sum netto driftsutgifter | 1 022 788 | 1 025 588 | 2 800 | 1 016 957 | 1 019 957 | 3 000 | 1 035 492 | 1 038 792 | 3 300 | 1 051 569 | 1 054 869 | 3 300 |
| | | | | | | | | | | | |
Brutto driftsresultat | -50 155 | -50 855 | -700 | -59 076 | -56 076 | 3 000 | -40 545 | -37 245 | 3 300 | -24 480 | -21 180 | 3 300 |
| | | | | | | | | | | | |
Renteinntekter | -11 700 | -11 700 | 0 | -10 700 | -10 700 | 0 | -9 700 | -9 700 | 0 | -8 700 | -8 700 | 0 |
Utbytter | -25 500 | -25 500 | 0 | -25 500 | -25 500 | 0 | -25 500 | -25 500 | 0 | -25 500 | -25 500 | 0 |
Gevinster og tap på finansielle omløpsmidler | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Renteutgifter | 73 250 | 73 250 | 0 | 78 650 | 78 085 | -565 | 77 250 | 75 549 | -1 701 | 75 250 | 72 784 | -2 466 |
Avdrag på lån | 65 000 | 65 000 | 0 | 75 000 | 74 423 | -577 | 75 000 | 73 249 | -1 751 | 85 000 | 82 425 | -2 575 |
Netto finansutgifter | 101 050 | 101 050 | 0 | 117 450 | 116 309 | -1 141 | 117 050 | 113 598 | -3 452 | 126 050 | 121 010 | -5 040 |
| | | | | | | | | | | | |
Motpost avskrivninger | -107 358 | -107 358 | 0 | -130 150 | -130 150 | 0 | -155 582 | -155 582 | 0 | -172 982 | -172 982 | 0 |
Netto driftsresultat | -56 463 | -57 163 | -700 | -71 776 | -69 918 | 1 859 | -79 077 | -79 229 | -152 | -71 412 | -73 153 | -1 740 |
| | | | | | | | | | | | |
Overføring til investering | 2 500 | 2 500 | 0 | 41 500 | 41 500 | 0 | 47 500 | 47 500 | 0 | 47 500 | 47 500 | 0 |
Avsetninger til bundne driftsfond | 2 497 | 2 497 | 0 | 2 879 | 2 879 | 0 | 3 914 | 3 914 | 0 | -3 195 | -3 195 | 0 |
Bruk av bundne driftsfond | 0 | 0 | 0 | -2 893 | -2 893 | 0 | -2 893 | -2 893 | 0 | -2 893 | -2 893 | 0 |
Avsetninger til disposisjonsfond | 52 595 | 54 595 | 2 000 | 30 290 | 30 290 | 0 | 30 555 | 30 555 | 0 | 30 000 | 30 000 | 0 |
Bruk av disposisjonsfond | -1 129 | -2 429 | -1 300 | 0 | -1 859 | -1 859 | 0 | 152 | 152 | 0 | 1 740 | 1 740 |
Dekning av tidligere års merforbruk i driftsregnskapet | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Sum disponeringer eller dekning av netto driftsresultat | 56 463 | 57 163 | 700 | 71 776 | 69 917 | -1 859 | 79 076 | 79 228 | 152 | 71 412 | 73 152 | 1 740 |
| | | | | | | | | | | | |
Merforbruk/mindreforbruk | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Andre generelle driftsinntekter
2 MNOK Haugaland Kraft
Bevilgningsoversikt drift etter § 5-4 andre ledd
Belø
| 2024 | 2025 | 2026 | 2027 |
| Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring |
Stab og politisk styring | 70 173 | 69 673 | -500 | 71 771 | 71 771 | 0 | 72 471 | 72 471 | 0 | 72 971 | 72 971 | 0 |
Oppvekst og kultur | 417 152 | 420 452 | 3 300 | 400 416 | 402 916 | 2 500 | 398 514 | 401 014 | 2 500 | 398 510 | 401 010 | 2 500 |
Helse og mestring | 265 885 | 265 885 | 0 | 265 045 | 265 045 | 0 | 265 424 | 265 424 | 0 | 265 424 | 265 424 | 0 |
Teknisk | 62 107 | 62 107 | 0 | 51 480 | 51 480 | 0 | 47 441 | 48 241 | 800 | 38 512 | 39 312 | 800 |
Kirken | 11 699 | 11 699 | 0 | 11 199 | 11 699 | 500 | 10 199 | 10 199 | 0 | 10 199 | 10 199 | 0 |
Felleskostnader | 84 533 | 84 533 | 0 | 81 633 | 81 633 | 0 | 81 633 | 81 633 | 0 | 81 633 | 81 633 | 0 |
Finansiering | 5 250 | 5 250 | 0 | 5 250 | 5 250 | 0 | 5 250 | 5 250 | 0 | 5 250 | 5 250 | 0 |
Herav: | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Avskrivinger | 19 158 | 19 158 | 0 | 21 850 | 21 850 | 0 | 23 582 | 23 582 | 0 | 23 582 | 23 582 | 0 |
Motpost avskrivninger | -19 158 | -19 158 | 0 | -21 850 | -21 850 | 0 | -23 582 | -23 582 | 0 | -23 582 | -23 582 | 0 |
Netto renteutgifter og -inntekter | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Overføring til investering | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Avsetninger til bundne driftsfond | 2 497 | 2 497 | 0 | 2 879 | 2 879 | 0 | 3 914 | 3 914 | 0 | -3 195 | -3 195 | 0 |
Bruk av bundne driftsfond | 0 | 0 | 0 | -2 893 | -2 893 | 0 | -2 893 | -2 893 | 0 | -2 893 | -2 893 | 0 |
Avsetninger til disposisjonsfond | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Bruk av disposisjonsfond | -1 129 | -1 129 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Korrigert sum bevilgninger drift, netto | 915 430 | 918 230 | 2 800 | 886 807 | 889 807 | 3 000 | 879 910 | 883 210 | 3 300 | 878 587 | 881 887 | 3 300 |
Tiltak i driftsbudsjettet med endringer
Belø
| 2024 | 2025 | 2026 | 2027 |
| Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring |
Politisk vedtak | | | | | | | | | | | | |
Red. Lederutvikling/Lean* | 0 | -500 | -500 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Sum Stab og politisk styring | 0 | -500 | -500 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| | | | | | | | | | | | |
Politisk vedtak | | | | | | | | | | | | |
Grunnbemanning barnehager* | 0 | 2 000 | 2 000 | 0 | 2 000 | 2 000 | 0 | 2 000 | 2 000 | 0 | 2 000 | 2 000 |
Lyttevenn/Miljøarbeider* | 0 | 400 | 400 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Opplæring aggresjonsproblematikk* | 0 | 200 | 200 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Skolemat* | 0 | 500 | 500 | 0 | 500 | 500 | 0 | 500 | 500 | 0 | 500 | 500 |
| | | | | | | | | | | | |
Nye tiltak | | | | | | | | | | | | |
Justering Aktivitetskort/tilskudd til kontingent barn i lavinntektsfamilier | 100 | 200 | 100 | 100 | 100 | 0 | 100 | 100 | 0 | 100 | 100 | 0 |
Sum Oppvekst og kultur | 100 | 3 300 | 3 200 | 100 | 2 600 | 2 500 | 100 | 2 600 | 2 500 | 100 | 2 600 | 2 500 |
| | | | | | | | | | | | |
Nye tiltak | | | | | | | | | | | | |
Tilbygg Aksdal kirke | 1 500 | 1 500 | 0 | 1 000 | 1 500 | 500 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Sum Kirken | 1 500 | 1 500 | 0 | 1 000 | 1 500 | 500 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Grunnbemanning barnehager*
Tiltaksbeskrivelse
Det vises til en skremmende utvikling på barne- og ungdomsområdet med økende utagering, utenforskap og manglende respekt for øvrigheter osv. Denne skremmende utviklingen er det viktig å ta tak i lokalt, og vi foreslår at vi i tillegg til allerede pågåaktiviteter øker fokus og arbeid med dette i barnehagesektoren gjennom økning i grunnbemanning. Vi foreslår avsatt kr. 2.0 mill til oppbygging av bedre grunnbemanning i barnehagene. Ytterligere behov innarbeides innenfor hele området Oppvekst og kultur uten at det skal gå utover rammetimetall og viktige satsinger inn mot barn og unge. Skal videre sees i sammenheng med strukturendringer i barnehagesektoren. Dette er å betrakte som viktig satsing med start innenfor barnehage, som må ha som mål å følges opp videre i skolesektoren.
Lyttevenn/Miljøarbeider*
Tiltaksbeskrivelse
Viser til punkt 11 i 2019 budsjett; Starte Lyttevenn-prosjekt i kommunen (https://lyttevenn.no/) .Lyttevenn er samarbeid mellom frivillige og skole. Det er samskaping mellom generasjoner, offentlig og frivillig innsats. Det legges til rette for mø mennesker, fremmer generasjonsutveksling og øker mestringsfølelsen hos begge parter. Dette kan om mulig kombineres med bruk av miljøarbeidere. Det avsettes kr.400.000 til formålet i 2024. Ordningen evalueres i god tid før neste budsjett med tanke på innarbeiding i sektoren.
Skolemat*
Tiltaksbeskrivelse
Det avsettes kr.500.000 årlig til skolemat i ungdomsskolene. Med utgangspunkt i prøveprosjekt påsasjoner og eventuelt andre. Midlene er øremerket til formålet og kan ikke nyttes til annet på skolene. Prosjektene evalueres i forhold til effektene prosjektene eventuelt får på miljøet i skolene.
Justering Aktivitetskort/tilskudd til kontingent barn i lavinntektsfamilier
Tiltaksbeskrivelse
Det er forventet større press på ordningen med aktivitetskort og tilskudd til kontingent i forening eller kulturskolen for barn i lavinntektsfamilier på grunn av dyrtid og press på privatø
Endringsbeskrivelse
Avsetning til aktivitetskort ø
Det må foretas en gjennomgang av bruk av kortet blant annet for å sikre at unge flyktninger i større grad kan delta på aktiviteter etter skoletid.
Tilbygg Aksdal kirke
Tiltaksbeskrivelse
Bakgrunn:/enkle samlinger, som for eksempel til kirkekaffe etter gudstjenestene. Ved byggingen på 1990 tallet ble arealet redusert for å få bygget opp innenfor akseptable økonomiske rammer. For større samlinger med varm mat og med behov for kjøl- og lagringsplass, er kjøkkenet for lite. Kirken gir i dag et tilbud som er langt bredere enn gudstjenester og det er ikke få som får et tilbud gjennom kirken sine arrangementer, herunder eldre, flyktninger og andre med spesielle behov samt store forsamlinger av barn, unge og voksne.
Ønsket tilbygget er etter dagens priser beregnet til 5 mill. kroner + mva. Kirken ber kommunen dekke to tredeler av kostnaden; 3,35 mill. kroner ekskl. moms. Menigheten selv må da bidra med 1,65 mill. kroner. Det er utarbeidet et eget dokument fra kirken som beskriver finansieringen av resterende kostnader.
Vurdering: Det er et godt samarbeid mellom kommunen, frivillige organisasjoner og kirken i Aksdal som er en viktig aktør i lokalsamfunn og i frivilligheten. Kirken er særlig opptatt av å iverksette tiltak for sårbare grupper og tilbyr et nettverk for å redusere ensomhet blant innbyggerne, særlig eldre som fortsatt bor hjemme. Kirken bidrar dermed inn i et arbeid som supplerer de kommunale oppgavene. Rådmannen mener det er viktig å støtte opp under det frivillige arbeidet ved å tilrettelegge for at frivilligheten har tilgang til gode lokaler. Utvidet kjøkkenareal i Aksdal kirke vil skape enda bedre møteplasser og tilbud. Videre er det positiv at det legges opp til en kostnadsdeling mellom menigheten, kirkelig fellesråd og kommunalt tilskudd. Rådmannen mener allikevel at det er et større potensiale for egenkapitalbidrag, og foreslår et kommunalt tilskudd til utvidelse av kjøkkenet i Aksdal kirke på 2,5 mill. kroner fordelt over byggeperioden på 2 år.
Endringsbeskrivelse
Med tillegg av 0,5 mill. kr. i 2025 forutsetter vi at det resterende dekkes med egeninnsats.
Bevilgningsoversikt investering etter § 5-5 første ledd
Belø
| 2024 | 2025 | 2026 | 2027 |
| Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring |
Investeringer i varige driftsmidler | 593 749 | 564 924 | -28 825 | 703 319 | 644 619 | -58 700 | 483 100 | 441 900 | -41 200 | 385 500 | 451 050 | 65 550 |
Investeringer i aksjer og andeler i selskaper | 2 500 | 2 500 | 0 | 2 500 | 2 500 | 0 | 2 500 | 2 500 | 0 | 2 500 | 2 500 | 0 |
Avdrag på lån | 0 | 0 | 0 | 39 000 | 39 000 | 0 | 45 000 | 45 000 | 0 | 45 000 | 45 000 | 0 |
Sum investeringsutgifter | 596 249 | 567 424 | -28 825 | 744 819 | 686 119 | -58 700 | 530 600 | 489 400 | -41 200 | 433 000 | 498 550 | 65 550 |
| | | | | | | | | | | | |
Kompensasjon for merverdiavgift | -102 710 | -96 945 | 5 765 | -111 404 | -99 664 | 11 740 | -63 070 | -54 830 | 8 240 | -24 370 | -37 480 | -13 110 |
Tilskudd fra andre | -1 140 | -1 140 | 0 | -840 | -840 | 0 | 0 | 0 | 0 | -150 000 | -150 000 | 0 |
Bruk av lån | -304 399 | -281 339 | 23 060 | -460 775 | -413 815 | 46 960 | -420 030 | -387 070 | 32 960 | -211 130 | -263 570 | -52 440 |
Sum investeringsinntekter | -408 249 | -379 424 | 28 825 | -573 019 | -514 319 | 58 700 | -483 100 | -441 900 | 41 200 | -385 500 | -451 050 | -65 550 |
| | | | | | | | | | | | |
Videreutlån | 30 000 | 30 000 | 0 | 20 000 | 20 000 | 0 | 20 000 | 20 000 | 0 | 20 000 | 20 000 | 0 |
Bruk av lån til videreutlån | -30 000 | -30 000 | 0 | -20 000 | -20 000 | 0 | -20 000 | -20 000 | 0 | -20 000 | -20 000 | 0 |
Avdrag på lån til videreutlån | 6 000 | 6 000 | 0 | 6 000 | 6 000 | 0 | 6 000 | 6 000 | 0 | 6 000 | 6 000 | 0 |
Mottatte avdrag på videreutlån | -6 000 | -6 000 | 0 | -6 000 | -6 000 | 0 | -6 000 | -6 000 | 0 | -6 000 | -6 000 | 0 |
Netto utgifter videreutlån | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| | | | | | | | | | | | |
Overføring fra drift | -2 500 | -2 500 | 0 | -41 500 | -41 500 | 0 | -47 500 | -47 500 | 0 | -47 500 | -47 500 | 0 |
Bruk av ubundet investeringsfond | -185 500 | -185 500 | 0 | -130 300 | -130 300 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Sum overføring fra drift og netto avsetninger | -188 000 | -188 000 | 0 | -171 800 | -171 800 | 0 | -47 500 | -47 500 | 0 | -47 500 | -47 500 | 0 |
| | | | | | | | | | | | |
Udekket/udisponert | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Investeringer i varige driftsmidler
Dette er et svæområde som nesten uansett vil gi store økonomiske ekstrabelastninger for våre innbyggere i allerede vanskelige tider for mange. Vi er derfor innstilt på å jobbe videre med mål om å redusere ekstrabelastningene for innbyggerne, da først og fremst gjennom åbidra med større andel egenkapital. Forslaget viser noe reduksjon totalt sett i den første perioden. Det forutsettes at rådmannen legger fram forslag til prioriterte og justerte prosjekter innenfor foreslåtte rammer. Kommunestyret gir Teknisk styre fullmakt til å godkjenne justert prosjektområde.
Vi forstår at alle investeringer knyttet til VA, som er utgangspunkt for avgiftsberegningen, går inn i et felles område uansett om det er til boliger eller næring. Ikke minst grunnet 2 store næringsparker i kommunen må det avklares om dette er korrekt og det forutsettes at det raskt ryddes opp i dette, om mulig med tilbakevirkende kraft.
Vi ber om at kommunen tar en aktiv rolle i arbeidet med å finne alternativ løsning til 0-alternativet for reservevann, gjennom å samarbeide med andre kommuner om dette kravet, med mål om å ta ned investeringskostnadene til dette.
Vi ber om det aktivt arbeides for å avklare muligheten til å koble flest mulig eksisterende boliger til det kommunale vann- og avløpsnettet. Eksempelvis små tettsteder som i dag ikke har mulighet til påkobling, men hvor dette kan ordnes gjennom relativt rimelige tiltak.
Bevilgningsoversikt investering etter § 5-5 andre ledd
Investeringer
Belø
| 2024 | 2025 | 2026 | 2027 |
| Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring |
Teknisk | 158 650 | 139 950 | -18 700 | 229 000 | 170 300 | -58 700 | 217 300 | 176 100 | -41 200 | 274 700 | 340 250 | 65 550 |
Stab og politisk styring | 10 470 | 10 470 | 0 | 12 350 | 12 350 | 0 | 9 100 | 9 100 | 0 | 9 100 | 9 100 | 0 |
Helse og mestring | 216 939 | 206 939 | -10 000 | 287 139 | 287 139 | 0 | 250 500 | 250 500 | 0 | 100 500 | 100 500 | 0 |
Kirken | 5 450 | 5 450 | 0 | 600 | 600 | 0 | 600 | 600 | 0 | 600 | 600 | 0 |
Oppvekst og kultur | 202 240 | 202 115 | -125 | 174 230 | 174 230 | 0 | 5 600 | 5 600 | 0 | 600 | 600 | 0 |
Sum Investeringer | 593 749 | 564 924 | -28 825 | 703 319 | 644 619 | -58 700 | 483 100 | 441 900 | -41 200 | 385 500 | 451 050 | 65 550 |
Tilskudd til andres investeringer
Belø
| 2024 | 2025 | 2026 | 2027 |
| Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring |
Investeringer i aksjer og andeler i selskaper
Belø
| 2024 | 2025 | 2026 | 2027 |
| Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring |
Klp | 2 500 | 2 500 | 0 | 2 500 | 2 500 | 0 | 2 500 | 2 500 | 0 | 2 500 | 2 500 | 0 |
Sum Investeringer | 2 500 | 2 500 | 0 | 2 500 | 2 500 | 0 | 2 500 | 2 500 | 0 | 2 500 | 2 500 | 0 |
Investeringer med endringer
Belø
| | 2024 | 2025 | 2026 | 2027 |
Investering | Startår | Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring |
Oppvekst og kultur | | | | | | | | | | | | | |
Forprosjekt endringer bygg Førresdalen barnehage | 2024 | 125 | 0 | -125 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Sum Oppvekst og kultur |
| 125 | 0 | -125 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| | | | | | | | | | | | | |
Helse og mestring | | | | | | | | | | | | | |
Oppgradering av bygg- Vepro | 2024 | 10 000 | 0 | -10 000 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Sum Helse og mestring |
| 10 000 | 0 | -10 000 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| | | | | | | | | | | | | |
Teknisk | | | | | | | | | | | | | |
Reduksjon i VA* | 2024 | 0 | -11 300 | -11 300 | 0 | -21 700 | -21 700 | 0 | -23 000 | -23 000 | 0 | 56 050 | 56 050 |
Rådhuset ventilasjon, energi og enøktiltak | 2024 | 6 900 | 0 | -6 900 | 23 000 | 0 | -23 000 | 12 700 | 0 | -12 700 | 0 | 0 | 0 |
Fornyelse av maskinpark teknisk | 2024 | 2 000 | 1 500 | -500 | 2 000 | 1 500 | -500 | 2 000 | 1 500 | -500 | 2 000 | 1 500 | -500 |
Parkdrag Aksdal vest | 2024 | 1 000 | 1 000 | 0 | 14 500 | 1 000 | -13 500 | 15 000 | 10 000 | -5 000 | 0 | 10 000 | 10 000 |
Sum Teknisk |
| 9 900 | -8 800 | -18 700 | 39 500 | -19 200 | -58 700 | 29 700 | -11 500 | -41 200 | 2 000 | 67 550 | 65 550 |
Forprosjekt endringer bygg Førresdalen barnehage
Tiltaksbeskrivelse
Under pandemien viste det seg at barnehagebygget i Førresdalen utfordret muligheten for å organisere driften på en måbarnehagenes leke- og oppholdsareal ble derfor omgjort til garderober. Endringen har gitt effekt både på tidsbruk, logistikk og pedagogisk kvalitet, i tillegg til at det gir bedre smittevern. Endringen medfører redusert leke- og oppholdsareal.
Med redusert leke- og oppholdsareal er det viktig å sikre at alt areal er godt utnyttet. Det er rom i bygget uten ventilasjon der store vindusflater gjør det for kaldt om vinteren og for varmt om sommeren. Det er behov for å gjøre utbedringer som sikrer at alt areal både er godt utnyttet og tilpasset for aktivitet gjennom hele året.
Endringer i barnegruppen med et betydelig antall 1-åringer gir behov for å kunne dele barnegruppen i mindre
grupper. Det er derfor behov for å justere rominndelingen for å få mindre grupperom/lekekroker.
Det er ikke lengre egen kokk i barnehagen. Barnehagen er bygget med et felleskjøkken for alle avdelingene i barnehagen. Grunnbemanningen må nå tilberede måltider for barna, og det er utfordrende å forlate barnegruppene med fysisk avstand til kjøkkenet.
Det er meldt om behov for flere tilpassinger i bygget og det er viktig at det først blir gjort en helhetlig vurdering av bygget. Rådmannen ser derfor behov for at det gjennomføres et forprosjekt for å få oversikt over helheten i bygget før endringer kan gjennomføres.
Endringsbeskrivelse
Arbeidene avventes til framlegg av Barnehagebruksplan.
Oppgradering av bygg- Vepro
Tiltaksbeskrivelse
Tysvær Vepro holder til i eldre og lite funksjonelle bygninger på Frakkagjerd. For å drifte Tysvævidere på Hamrane er det nødvendig å ta grep på bygningene for å tilfredsstille HMS-krav. I forbindelse med tilsyn fra arbeidstilsynet sommer 2023 på Vepro er det funnet forhold som ikke er i samsvar med regelverk. Kommunen har fått lukket avvikene ved å benytte omliggende bygg som garderobefasiliteter og pauserom. Løsningen er ikke hensiktsmessig over tid og det er flere forhold ved bygget på Frakkagjerd som vil kreve mer omfattende tiltak i nærmeste fremtid.
Avgjørelsen mellom å renovere eksisterende eiendom og kjøpe eller leie alternative lokaler er ikke alltid lett. Området på Frakkagjerd derimot er i dag en del av B/T3 i områdereguleringsplanen for Frakkagjerd sentrum og regulert for boligformål/privat-offentlig tjenesteyting.
Rådmannen anbefaler ikke å rehabilitere eiendommen for å møte dagens krav til funksjon og ytelse. Rådmannen ønsker å se på muligheter til alternative lokaler for Vepro og vil komme tilbake til kommunestyre med status og mulige løsninger. Det er ikke brukt ressurser for å utrede kostnader for total rehabiliteringsbehov på Vepro-bygget. For å signalisere at det vil påløpe kostnader relatert til Tysvær Vepro er det lagt inn 10 mill. kroner i budsjett, men som ikke vil være dekkende.
Endringsbeskrivelse
Avsetning av 10 mill. kr. i 2024 tas ut.
Det må avklares nærmere Tysvær Vepro sin videre utvikling og utforming, og fysiske plassering. Slik det antydes i saksutredningen er det ikke unaturlig at nåværende bygg og område i fortsettelsen heller utvikles for boliger.
I utredningsarbeidet må det avklares betydningen av plasseringen i forhold til de som er inkludert i Tysvær Vepro og andre kommunale aktiviteter disse også har nær tilknytting til.
Reduksjon i VA*
Endringsbeskrivelse
Dette er et svært krevende områl gi store økonomiske ekstrabelastninger for våre innbyggere i allerede vanskelige tider for mange. Vi er derfor innstilt på å jobbe videre med mål om å redusere ekstrabelastningene for innbyggerne, da først og fremst gjennom å bidra med større andel egenkapital. Forslaget viser noe reduksjon totalt sett i den første perioden. Det forutsettes at rådmannen legger fram forslag til prioriterte og justerte prosjekter innenfor foreslåtte rammer. Kommunestyret gir Teknisk styre fullmakt til å godkjenne justert prosjektområde.
Vi forstår at alle investeringer knyttet til VA, som er utgangspunkt for avgiftsberegningen, går inn i et felles område uansett om det er til boliger eller næring. Ikke minst grunnet 2 store næringsparker i kommunen må det avklares om dette er korrekt og det forutsettes at det raskt ryddes opp i dette, om mulig med tilbakevirkende kraft.
Vi ber om at kommunen tar en aktiv rolle i arbeidet med å finne alternativ løsning til 0-alternativet for reservevann, gjennom å samarbeide med andre kommuner om dette kravet, med mål om å ta ned investeringskostnadene til dette.
Vi ber om det aktivt arbeides for å avklare muligheten til å koble flest mulig eksisterende boliger til det kommunale vann- og avløpsnettet. Eksempelvis små tettsteder som i dag ikke har mulighet til påkobling, men hvor dette kan ordnes gjennom relativt rimelige tiltak.
Rådhuset ventilasjon, energi og enøktiltak
Tiltaksbeskrivelse
I 2018 ble det gjennomført et forprosjekt for ombygging og oppgradering av Råostnadsramme på 29,3 mill. kroner eks. mva. Kommunestyret vedtok under budsjettbehandlingen for 2019 å utsette prosjektet i påvente av nærmere vurdering av bygningsmessige og organisatoriske forhold.
Rådmannen har i 2021-2022 revidert forprosjektet som ble ferdigstilt april 2022. Det er sett på oppgradering av Rådhuset i forhold til behov for etterisolering, utskifting av vindu, oppvarming og ventilasjon. Bygget tilfredsstiller ikke HMS krav, og med oppgradering kan bygget driftes mer energieffektivt.
Innledning
Rådhuset er bygd i 3 ulike byggetrinn:
Byggetrinn 1, Vestfløy 1971.
Byggetrinn 2, Midtfløy 1984.
Byggetrinn 3, Østfløy 1992.
Følgende ENØK-tiltak er sett på:
Utskifting av flere ventilasjonsaggregat, konvertering til vannbåren varme med energibrønner, og nye vinduer og etterisolering av vestfløy (byggetrinn 1).
Konvertering til vannbåren varme med tilhørende energibrønner muliggjør at det om sommeren kan benyttes kjøling fra energibrønnar til å kjøle ventilasjonsluft. Alle elektriske panelovner erstattes med radiatorer med vannbåren oppvarming.
Som alternativ til konvertering til vannbåren varme er det også sett på et alternativ der eksisterende elektrisk oppvarming beholdes. Det er da lagt til grunn elektriske varmebatterier i nye ventilasjonsanlegg.
Tiltak omtalt i revidert forprosjekt
Bygningsmessige tiltak
Bygningsmessig standard på byggetrinn 1 er vesentlig dårligere enn på resterende bygg. Det er derfor her det anbefales større oppgraderinger i forhold til utskifting av alle vinduene, etterisolering og vindtetting av fasadene. Det anbefales også å tilleggsisolere etasjeskillet mot kaldloftet på denne delen. I tillegg må vinduer i sørfasaden i midtfløyen skiftes.
Eksisterende ventilasjons rom er for små for utskifting av ventilasjons aggregatene. Det må derfor etableres to nye ventilasjons rom. Ett på loftet over vestfløyen, og ett i 2. etasje i midtfløy (lagerrom i rådmannsgangen). Her må takkonstruksjonen heves lokalt. Noe av kanalnettet for ventilasjon må bygges om. En del av himlinger må da tas ned for å gi tilkomst. Dette gjelder også under galleriet i kommunestyresalen.
Det monteres ny utvendig automatisk solavskjerming på alle fasader mot øst, sør og vest.
Ved konvertering til vannbåren oppvarming må det etableres ett nytt teknisk rom. Beste plassering av dette er i garasjen i kjelleren i østfløyen. Garasjen blir idag benyttet av oppmålingsavdelingen. Erstatningsgarasje må skaffes. For tilstrekkelig kapasitet i varmeanlegget etableres det 12. stk. energibrønner. Disse er foreslått plassert hovedsakelig på nordsiden av rådhuset. Det er også muligheter til å plassere noen på parkeringsplassen.
Energibesparelse
Tysvær Rådhus bruker 850-900 000 kWh elektrisk strøm pr år i dag. Med bygningsmessige tiltak på vestfløy og nye tekniske anlegg inkludert vannbåren varme er det estimert en årlig besparelse på 400 000 kWh.
Med energipris på 1,5 kr/kWh gir dette en årlig besparelse på 600 000 kroner.
Med energipris på 2 kr/kWh gir dette en årlig besparelse på 800 000 kroner
For alternativ løsning uten vannbåren varme via radiatorer, vil de bygningsmessige tiltak og nye ventilasjonsanlegg gitt en forventet besparelse på 70 000 kWh pr år.
Solcelleanlegg
I forbindelse med ENØK- tiltak på rådhuset, kan det være naturlig å vurdere installasjon av solcelleanlegg på byggets takflater. Bygget har øst-/vest og sør vendte takflater som kan egne seg til dette. Solcelleanlegg er ikke en del av prosjektmandatet, men dersom det bevilges midler i prosjektet kan dette utredes nærmere i detaljprosjekteringsfasen. Investeringskostnaden for et solcelleanlegg på 50 kWp anslås til 550 000 kroner. Et solcelleanlegg på denne størrelsen kan en forvente en årlig energiproduksjon på 33 MWh de første 25 år. Estimert nedbetalingstid på anlegget:
Kostnadsoverslag
Kostnadsoverslag for anbefalte løsning med utskifting av vinduer, tilleggsisolering, ny solavskjerming, utskifting av ventilasjonsaggregater, som inkluderer konvertering til vannbåren oppvarming har en rammekostnad på 36,9 mill. kroner inkl. mva.Eventuelt solcelleanlegg er ikke medtatt i denne summen, da det ikke var en del av mandatet.
Kostnadsoverslag – Alternativ løsning uten konvertering til vannbåren varme og energibrønner. Det er sett på et alternativ der varmeanlegg beholdes slik det er, og at det ikke konverteres til vannbåren varme og energibrønner. Rammekostnad:26,8 mill. kroner inkl. mva
Kostnadsoverslag – Kun etterisolering og utskifting av vinduer i vestfløy, samt ny solavskjerming hele Rådhuset. Rammekostnad:9 mill. kroner inkl. mva
Det er stor usikkerhet i forhold til prisstigning på grunn av ettervirkninger etter Corona pandemien, samt det pågående konflikten i Ukraina. Prisstigning er derfor ikke medtatt for noen av alternativene, og kan påvirke sluttsummen i alle alternativene.
Det blir anbefalt at en går for løsning som inkluderer konvertering til vannbåren varme. Som redegjort ovenfor vil dette gi en betydelig årlig energibesparelse.
Etter justering for prisstigning i 2023 og 2024 er rammekostnad for anbefalt løsning 39,5 mill. kroner inkl. mva.
Endringsbeskrivelse
Dette konomisk uansvarlig.
Det vil gi et bedre inneklima og noe innsparing på energikostnader, uten å bedre andre praktiske interne løsninger som langt fra er optimale i dag.
De eldste delene av bygget som er henholdsvis fra 1971 (vestfløy) og 1984 (midtfløy) må det kunne stilles spørsmål om hva som er igjen av akseptabel leve-/ brukstid.
Det er derfor uakseptabelt å betegne dette som et enøkprosjekt, da inntjening av investeringene først kan oppnås etter 70-80 år.
Det må søkes andre løsninger for et framtidsrettet Tysvær Rådhus, gjerne gjennom samarbeid med private aktører.
Fornyelse av maskinpark teknisk
Tiltaksbeskrivelse
Det blir sett av 2 mil minimum 100 000 kroner.
Endringsbeskrivelse
Som tidligere har råkr. 2,0 mill. årlig til dette formålet.
Dette foreslår vi igjen redusert til kr. 1,5 mill. årlig med samme begrunnelse som i forrige økonomiplan: Kommunestyret ber rådmannen redusere investeringsbehovet i kommunens maskinpark, og i større grad legge til rette for interkommunale samarbeid og vurdere leie framfor eie.
Parkdrag Aksdal vest
Tiltaksbeskrivelse
Arbeidet med skisseprosjektet startet i januar 2023 med befaring i områ det avholdt flere innspillsmøter med innbyggere, offentlige tjenester og næringsliv. Deretter ble det avholdt et åpent dialogmøte med presentasjon av foreløpige skisser en lørdag i februar.Det kom inn viktige innspill som ble tatt med videre i arbeidet med parkdraget.
Målet er at parkdraget skal bli en attraktiv og universelt utformet forbindelse som gir en parkfølelse gjennom Aksdal sentrum. Målet er at denne veien blir valgt i stedet for bilen for å komme seg rundt i Aksdal. Det er foreslått variasjon underveis, som plassdannelser og variasjon i beplantning og belegning. Det legges opp til mange muligheter for hvile og aktiviteter underveis, samt muligheter for ulike sosiale møteplasser.
Illustrasjon Parkdraget
Aksdal Vest er en av tre deler i parkdraget. Aksdal vest er regulert til sentrumsutvikling med forretning/kontor/tjenesteyting (Felt BKB1) i sør, Bolig/tjenesteyting (Felt BKB2) i nord og boligbebyggelse (Felt BKS1 og BKS2) i nord og vest. Parkdraget inngår i reguleringsplanen, regulert til hhv. lekeplass (Felt o_BLK), gangvei/gangareal/gågate (Felt SGG1 og SGG2) og torg (Felt ST). I dette prosjektet er det tatt med en utvidelse av parkdraget, slik at det også omfatter byggegrenser til omkringliggende bygg samt et mulig taklandskap på bygg i nord (Helsekvartalet). Dette gir en mer helhetlig løsning av hele området, og gir parkdraget et større areal.
Illustrasjon Aksdal Vest
Det er ønskelig at lekeplassen i Aksdal vest, som har en attraktiv beliggenhet, blir en områdelekeplass med noen attraksjoner som tiltrekker seg barn/ungdom/voksne. Kombinasjonen med boliger, helsekvartal og næring vil føre til at mange forhåpentligvis kommer til å bruke denne plassen. I resten av parkdraget er det fokus på natur og bevaring, mens i dette området er det ønskelig med mer innslag av tilrettelegging og møteplasser.
Lars Hetervigs plass
Kulturhusets solrike nordfasade tilrettelegges for opphold med beplantede pergolaer over sitteplasser eller uteservering. Det er lagt inn midler til dette tiltaket i 2024.
Illustrasjon Pergola Lars Hetervigs plass
Endringsbeskrivelse
Det må utføres en gjennomgang av prosjektet for å tilstrebe større nøkternhet i utforming og omfang. Det er ønskelig at prosjektet skyves noe utover i tid, og at det arbeidet som utfø en tidlig fase er klart knyttet til vesentlige fordeler med andre pågående prosjekt.
Verbalforslag
PARKDRAG
Det må utføres en gjennomgang av prosjektet for å tilstrebe større nøkternhet i utforming og omfang. Det er øutover i tid, og at det arbeidet som utføres i en tidlig fase er klart knyttet til vesentlige fordeler med andre pågående prosjekt.
HELSEKVARTALET
I utgangspunktet vurderer vi Helsekvartalet som et prosjekt som fortsatt er i prosess mot en endelig investeringsbeslutning. Vi forutsetter at prosessen videre lger prosjektet tettere i videre prosess.
Vi ser at investeringsbehovet her uansett vil bli omfattende i økonomiplanperioden, men forutsetter å komme tilbake til endelige avsetninger når prosessen er gjennomført.
Foreløpig er videre avsetning for 2024 akseptabel.
SELVKOSTPROSJEKT VA-PROSJEKT
Dette er et svært krevende områøkonomiske ekstrabelastninger for våre innbyggere i allerede vanskelige tider for mange. Vi er derfor innstilt på å jobbe videre med mål om å redusere ekstrabelastningene for innbyggerne, da først og fremst gjennom å bidra med større andel egenkapital. Forslaget viser noe reduksjon totalt sett i den første perioden. Det forutsettes at rådmannen legger fram forslag til prioriterte og justerte prosjekter innenfor foreslåtte rammer. Kommunestyret gir Teknisk styre fullmakt til å godkjenne justert prosjektområde.
Vi forstår at alle investeringer knyttet til VA, som er utgangspunkt for avgiftsberegningen, går inn i et felles område uansett om det er til boliger eller næring. Ikke minst grunnet 2 store næringsparker i kommunen må det avklares om dette er korrekt og det forutsettes at det raskt ryddes opp i dette, om mulig med tilbakevirkende kraft.
Vi ber om at kommunen tar en aktiv rolle i arbeidet med å finne alternativ løsning til 0-alternativet for reservevann, gjennom å samarbeide med andre kommuner om dette kravet, med mål om å ta ned investeringskostnadene til dette.
Vi ber om det aktivt arbeides for å avklare muligheten til å koble flest mulig eksisterende boliger til det kommunale vann- og avløpsnettet. Eksempelvis små tettsteder som i dag ikke har mulighet til påkobling, men hvor dette kan ordnes gjennom relativt rimelige tiltak.
TEKNISK
Teknisk er et tungt område med svætte midler er det totalt vist investeringer på 269.200 mill. kr. i planperioden. Gjennom våre endringer er denne totalen redusert til 221.400 mill. kr.
foreløpig, men en del kostnader vil en nok måtte ta stilling til senere etter ny vurdering av prosjekter.
UTVIDELSE AV AKSDAL KYRKJE
Med tillegg av 0,5 mill. kr. i 2025 forutsetter vi at det resterende dekkes med egeninnsats.
TERAPIBAD
Rådmannen blir bedt om å legge fram en sak med mål om å gjenåasert på en fagmessig gjennomgang av behovene og mest mulig nøyaktig priset.
Det forutsettes at prinsippet om brukerbetaling nyttes. Videre at det etableres et samarbeid med aktuelle lag og organisasjoner, også når det gjelder driftskostnader, men at kommunen dekker det resterende.
FRAKKAGJERD BARNESKOLE MULIGHETSSTUDIE
En mulighetsstudie skal i hovedsak dreie seg om å finne en mer akseptabel løsning enn dagens klasseromsmodul (brakker). Forholdene her har lenge vært svæ
I tillegg til at disse «brakkeelevene» i flere av sine barneskoleår får betraktelig dårligere forhold enn sine medelever på skolen, så medvirker det dessverre til å skape vonde og vanskelige utenforskap-forhold.
Absolutt nødvendige utbedringer, ikke minst de sanitære forholdene, må utbedres snarest.
Mulighetsstudien skal ta utgangspunkt i snarlig avvikling av nåværende klasseromsmoduler, og ha som mål en alternativ løsning i påvente av en endelig løsning. Vi vil peke på en mulig løsning knyttet til samarbeid med Tysvær
Arena og et eventuelt samarbeid med Stegaberg Idrettslag, selv om sistnevnte er en dårligere løsning med hensyn til utenforskap.
Det er ønskelig at ny løsning foreligger før skolestart høsten 2024.
TYSVÆR RÅDHUS OPPGRADERING, VENTILASJON, ENØK
Dette prosjektet foreløpig stipulert til en kostnad på 41,6 mill. kr., og som trolig vil bli høyere, må kunne sies å være ø
Det vil gi et bedre inneklima og noe innsparing på energikostnader, uten å bedre andre praktiske interne løsninger som langt fra er optimale i dag.
De eldste delene av bygget som er henholdsvis fra 1971 (vestfløy) og 1984 (midtfløy) må det kunne stilles spørsmål om hva som er igjen av akseptabel leve-/ brukstid.
Det er derfor uakseptabelt å betegne dette som et enøkprosjekt, da inntjening av investeringene først kan oppnås etter 70-80 år.
Det må søkes andre løsninger for et framtidsrettet Tysvær Rådhus, gjerne gjennom samarbeid med private aktører.
FØRRESDALEN BARNEHAGE ENDRINGER
Arbeidene avventes til framlegg av Barnehagebruksplan.
FORPROSJEKT TRAFIKKFORHOLD BARNEHAGER
Prosjektet sees i sammenheng med Barnehagebruksplan.
SANDBEKKEN LEIRSTED NY BRØNN
Det forutsettes en formell avtale med Sætre gård eller alternativ løsning fø
FORNYELSE AV MASKINPARK TEKNISK
Som tidligere har rå kr. 2,0 mill. årlig til dette formålet.
Dette foreslår vi igjen redusert til kr. 1,5 mill. årlig med samme begrunnelse som i forrige økonomiplan: Kommunestyret ber rådmannen redusere investeringsbehovet i kommunens maskinpark, og i større grad legge til rette for interkommunale samarbeid og vurdere leie framfor eie.
TYSVÆR VEPRO
Avsetning av 10 mill. kr. i 2024 tas ut.
Det må avklares nærmere Tysvær Vepro sin videre utvikling og utforming, og fysiske plassering. Slik det antydes i saksutredningen er det ikke unaturlig at nåværende bygg og område i fortsettelsen heller utvikles for boliger.
I utredningsarbeidet må det avklares betydningen av plasseringen i forhold til de som er inkludert i Tysvær Vepro og andre kommunale aktiviteter disse også har nær tilknytting til.
SKOLEMAT
Det avsettes kr.500.000 å
Med utgangspunkt i prøveprosjekt på Frakkagjerd Ungdomsskole, velger skolene selv organisering i samarbeid med elever, foresatte, lag og organisasjoner og eventuelt andre.
Midlene er øremerket til formålet og kan ikke nyttes til annet på skolene.
Prosjektene evalueres i forhold til effektene prosjektene eventuelt får på miljøet i skolene.
Det må avklares nærmere om deler av prosjektet kan finansieres gjennom bruk av investeringstilskudd.
AKTIVITETSKORT
Avsetning til aktivitetskort ø
Det må foretas en gjennomgang av bruk av kortet blant annet for å sikre at unge flyktninger i større grad kan delta på aktiviteter etter skoletid.
Det må avklares om avsetningen kan finansieres gjennom bruk av investeringstilskudd.
KULTUR TK2030
Det signaliseres fra Kultur at til sammen kr. 700.000 i innsparinger skal tas fra Kulturskolen og Tilskudd frivillige lag og organisasjoner i 2024 2025.
Begge deler rammer sterkt barn og unge og er sterkt uheldig. Det må finnes andre innsparingsområder.
BARNEHAGER GRUNNBEMANNING
Det vises til en skremmende utvikling på barne- og ungdomsområdet med økende utagering, utenforskap og manglende respekt for øvrigheter osv. Denne skremmende utviklingen er det viktig å ta tak i lokalt, og vi foreslår at vi i tillegg til allerede pågå aktiviteter øker fokus og arbeid med dette i barnehagesektoren gjennom økning i grunnbemanning.
Vi foreslår avsatt kr. 2.0 mill til oppbygging av bedre grunnbemanning i barnehagene. Ytterligere behov innarbeides innenfor hele området Oppvekst og kultur uten at det skal gå utover rammetimetall og viktige satsinger inn mot barn og unge. Skal videre sees i sammenheng med strukturendringer i barnehagesektoren.
Dette er å betrakte som viktig satsing med start innenfor barnehage, som må ha som mål å følges opp videre i skolesektoren.
LYTTEVENN / MILJØARBEIDERE
Viser til punkt 11 i 2019 budsjett; Starte Lyttevenn-prosjekt i kommunen () .Lyttevenn er samarbeid mellom frivillige og skole. Det er samskaping mellom generasjoner, offentlig og frivillig innsats. Det legges til rette for møte mellom mennesker, fremmer generasjonsutveksling og øker mestringsfølelsen hos begge parter.
Dette kan om mulig kombineres med bruk av miljøarbeidere.
Det avsettes kr.400.000 til formålet i 2024.
Ordningen evalueres i god tid før neste budsjett med tanke på innarbeiding i sektoren.
OPPLÆRING AGGRESJONSPROBLEMATIKK
Det må legges til rette for et helhetlig opplæringsprogram for å forebygge og hå
Det settes av kr.200.000 til opplæring i MAP – møte med aggresjonsproblematikk (https://sifer.no/map/), på samme måte som Sveio kommune har gjort, i samarbeid med instruktør fra Helse Fonna. Hensikten med opplæring i MAP er enkel; forhindre vold, og sørge for at barn, elever, pasienter og personale opplever seg trygge.
STRATEGISKE TURVEIER
Vi henviser til punkt 15 i 2019 budsjett.
Arbeid for strategisk plasserte gang- og sykkelstier med den hensikt å gjøre skoleveien sikrere. Rådmannen bes vurdere strategisk plasserte turløyper som kan nyttes som sikker vei til og fra skole- og fritidsaktiviteter, der det finnes et behov, men hvor det ikke er hensiktsmessig med gang- og sykkelveier med uforholdsmessig høy standard.
STARTLÅN
Kommunen må ta en mer aktiv /»aggressiv» rolle opp mot Husbanken slik at innbyggere i kommunen som har behov for det kan få reell nytte av startlån. Tall viser at Husbanken ikke har må om kommunen nytter ordningen aktivt og målrettet.
FLYKTNINGER HURTIGSPOR
Bruk av hurtigsporet har vært vellykket innen det offentlige for å få flyktninger raskest mulig ut i arbeid. Det er ønskelig at ordningen i større grad forsøkes brukt inn mot næslivet, og for å bidra til dette må regelverket i Næringsfondet tilpasses for å gi muligheter for bedrifter til å søke om midler til arbeidet.
INVESTERINGSBEHOV INSTITUSJONER (MØBLER OG UTSTYR)
Ulikt andre sektorer har institusjoner en egen årlig løinvestering på kr.500.000 til møbler og utstyr.
Det er ønskelig at ordningen må være felles for Helse og mestring totalt, og vi ber om at rapportering av bruk blir omtalt i årsrapport.
INNDEKNING
Lederutvikling og Lean skal i større grad baseres på og lokal opplæring / kursing. Området reduseres med kr.500.000
Det åpnes for at kommunen i sin finansforvaltning i større grad får anledning til plassering i egenkapitalbevis. Årlig gevinst kr.1.5 mill.
Utbytte fra Haugaland Kraft økes med kr.2.0 mill. som overføres til nytt Hjelpefond
Resterende dekkes inn fra fond
HJELPEFONDET
Utbytte fra Haugaland Kraft justeres opp med kr.2.0 mill. For disse midlene etableres et Hjelpefond for vanskeligstilte innbyggere. Dette for at kommunen i en svæode for mange av kommunens innbyggere, og hvor kommunen også bidrar til dette med omfattende avgiftsøkninger, skal kunne bidra med viktig økonomisk hjelp til innbyggere i en økonomisk vanskelig situasjon.
Rådmannen blir bedt om å utarbeide forslag til retningslinjer for et slikt Hjelpefond, og det er en forutsetning at både enkeltpersoner og hjelpeorganisasjoner skal kunne søke om hjelp fra fondet. Praktisk gjøres fondet aktivt i 2024 ved at midlene i første omgang hentes fra fond og tilbakeføres når utbytte fra Haugaland kraft foreligger.
Det skal avklares videre om den generelle økonomiske utviklingen tilsier at Hjelpefondet videreføres eller kan avvikles.
HELSESTASJONSTJENESTER FOR UNGDOM
Helsestasjonen for ungdom i Haugesund er et samarbeid mellom Haugesund, Tysvær, Sveio og Bokn. Det viser seg at åpningstidene, stort sett på ettermiddag, er svært då Haugesund. Vi ber rådmannen ta et aktivt initiativ for å få til justeringer på åpningstidene slik at det fungerer bedre for våre ungdommer og andre i regionen.
VOTERING:
Fellesforslaget fra H, FrP, Sp og V fikk 5 stemmer (H, Frp, SP, og INP)
Fellesforslaget fra Ap og KrF fikk 3 stemmer (Ap og KrF)