Om miljørettet helsevern

Dårlig inneklima forårsaker helseproblemer. Barn er ofte mer mottakelig enn voksne for uheldige miljøfaktorer som kan lede til sykdom, særlig relatert til luftveiene. Faktorer som først og fremst bidrar til helseplager er fukt, muggvekst, innendørs luftforurensning og radon.

Støy defineres ofte som uønsket lyd. Støy er det miljøproblemet som rammer flest mennesker i Norge. Forstyrrelse av søvn regnes blant de mer alvorlige virkningene av støy, og i Norge har 200 000 problemer med nattesøvnen på grunn av støy.

Forskning viser at støy kan gi psykisk stress, og helseplager som muskelspenninger og muskelsmerter. Støy kan også være en medvirkende årsak til høyt blodtrykk og utvikling av hjertesykdom. Støyproblemet øker med økende botetthet. Omfanget av støyproblemer er derfor størst i byer og tettbygde strøk.

En hovedkilde til lokal luftforurensning er trafikk, men også utslipp fra industri, oppvarming og forurensning transportert langveisfra kan gi betydelige bidrag. Helserisikoen knyttet til lokal luftforurensning avhenger av hvor høy konsentrasjonen av de forurensede stoffene er, og hvor lenge vi blir utsatt for dem. Det er særlig svevestøv som gir risiko for helseskader.

Det er i hovedsak astmatikere og personer med luftveislidelser eller hjerte- og karsykdommer som opplever helseeffekter fra luftforurensning i Norge. I tillegg er barn, unge, gravide og eldre spesielt sårbare grupper. 

Stråling er overføring av energi i form av bølger som forplanter seg gjennom rommet eller gjennom et medium. Størsteparten av strålingen vi eksponeres for er fra naturlige kilder, slik som kosmisk stråling, UV-stråling fra solen og solarier, og fra radioaktive stoffer i berggrunn og jordsmonn (for eksempel radongass). I tillegg har vi flere menneskeskapte strålekilder, for eksempel røntgenstråling, laserstråling og elektromagnetiske felt fra kraftledninger, basestasjoner og mobiltelefoner. De biologiske virkningene ved eksponering avhenger blant annet av stråledosen og stråletypen.

For å gi god dekning for mobiltelefoni og datatrafikk monteres det opp basestasjoner som er spredt over hele landet. Enkelte er bekymret for mulige helseskader som følge av mobilbruk og ferdsel nær basestasjoner. Slik mobilantennene vanligvis er montert, vil det være svært lave nivå på radiobølgene der vanlig ferdsel er.

Trådløse nettverk finnes nesten overalt i våre omgivelser – hjemme, på kontoret, på skolen, i byer og tettsteder. Eksponeringen fra trådløse nettverk er så lav at det er usannsynlig at opphold i nærheten gir negative helseeffekter.

Forurensning til vann og grunn er sentralt siden vi stadig eksponeres for drikkevann og badevann. Avhengig av konsentrasjonen på forurensningen kan skadevirkningene av forurenset vann og grunn variere fra opplevd ulempe til direkte helseskade.

Kloakkvann kan inneholde bakterier og virus som gir mage- og tarminfeksjoner. Noen kjemikalier er sterkt toksiske, og vil kunne medføre alvorlig sykdom og død ved eksponering. Også eksponering av mindre doser over tid kan gi alvorlig skade på vitale organer. Svært mange kjemikalier er også kreftfremkallende og vil kunne gi kreftsykdom mange år etter eksponering. Noen kjemikalier er også sterke allergener og kan gi allergiske plager hos disponerte selv i små konsentrasjoner. Det er også her holdepunkter for at vår stadige eksponering for nye kjemikalier kan være medvirkende årsak til økningen av astma og allergi.

Både industri, avfallsdeponier, avfallsbehandlingsanlegg og trafikk kan generere lukt som kan oppleves svært ubehagelig, og medføre at blant annet lokalbefolkningens uteaktiviteter og luftemuligheter begrenses. Andre kilder kan være dyrehold og ikke-industrielle virksomheter som restauranter etc.

Forekomst av ubehagelig lukt utgjør sjelden noen alvorlig helsetrussel. Dette skyldes at i de situasjoner der folk klager over lukt er konsentrasjonene av luktstoffene som oftest så lave at disse ikke representerer noen helserisiko. Likevel kan lukten via psykiske og sosiale konsekvenser virke så forstyrrende på et individs livsutfoldelse at det må betraktes som klart helseskadelig. Dette er hovedgrunn for mange klager. I enkelte tilfeller kan imidlertid lukt indikere en forurensningssituasjon der andre farlige stoffer er tilstede.

Med skadedyr forstås insekter, fugler, pattedyr og andre levende organismer som kan overføre smittsomme sykdommer eller forårsake andre sykdommer eller helseproblemer hos mennesker, eller som gjør materiell skade og dermed utløser bekjempelsestiltak. Sykdomsfremkallende mikroorganismer regnes ikke som skadedyr.

Skadedyr kan forårsake sykdommer eller helseproblemer hos mennesker via bitt, ved forurensning av matvarer, drikkevann eller ved forurenset badevann. Skadedyr kan også gi helseplager i form av allergiske reaksjoner. I tillegg kan skadedyr på forskjellige måter forårsake materielle skader.

Det er eier eller bruker av bygning, innretning eller annet, som er ansvarlig for å iverksette nødvendige tiltak for å forebygge, evt. oppdage, eller utrydde forekomst av skadedyr i henhold til forskrift om skadedyrbekjempelse.

Legionella er en bakterie som er vanlig i naturen og som finnes i vann og fuktige omgivelser.

I tekniske installasjoner som inneholder vann, kan disse bakteriene formere seg til et høyt antall dersom forholdene er gunstige.

Bakterien spres via små vanndråper (aerosoler) som dannes i forbindelse med f.eks. dusjing og bruk av boblebad. Dersom man puster inn aerosoler som inneholder Legionella, kan man få legionellose.