Hvorfor er det så mye feil i kartgrunnlaget?

For at en skal få en oversikt her må vi forholde oss til årstallene:

A. Fra slutten av 1800 tallet/begynnelsen av 1900 tallet.
B. 1965 - Kommunesammenslåing i Norge
C. Slutten av 1960 tallet/begynnelsen av 1970 tallet - Første flyfotografering i Tysvær
D. 1980 – Delingsloven trer i kraft
E. 2010 – Matrikkelloven trer i kraft


A.
I Norge begynte vi å dele landet inn i mer konkrete eiendommer på slutten av 1800-tallet og starten av 1900-tallet.
Dette var for å kreve inn skatt, altså skyld, derav skylddelingsforretning. I en skylddelingsforretning er grenselinjen beskrevet hvordan den skal gå, men vi ser jo at det viktigste i disse dokumentene var å kreve inn skatt, så i det fleste beskrivelser så har de viet mye tekst til hva en skulle betale og at dette ble dokumentert riktig, og mindre på selve grensebeskrivelsen.

Eksempel på en grensebeskrivelse i en skylddelingsforretning kan være følgende: «Grensa tek til det nordvestrehjørnet av gnr. 10 bnr.2 der en hugget X i fjell i en markert fjellknaus, går frå dette merket i nordlig retning 25m til stein med vitner, vinklar her og går i vestlig retning 25m til steingard mot garden sørheim osv.»

B.

I 1965 var det kommunesammenslåing i Norge, da ble det diskutert om en skulle måle inn alle eiendommer. Da bestemte NGO (Norges geografiske oppmåling, det som nå heter Kartverket) at de som trengte å gjøre dette var kun eiendommer som lå i byer eller i bynære strøk. Hvis vi går tilbake til 1965 og tenker på hvilke byer vi hadde i Norge så var nok dette kun Oslo, Kristiansand, Bergen og Trondheim. Av tettbebygde områder hadde vi vel Drammen og Lillestrøm. (Stavanger var jo ikke noen stor by på denne tiden. Ikke hadde de nok så mye tro på at Norge skulle finne olje noen år senere heller.)

Så fra 1965 og frem til 1980 så fortsatte vi med skylddelingsbeskrivelser utenfor byer og tettsteder. I Tysvær er det bare skylddelingsbeskrivelser frem til 1980. Her kan vil legge til at i Bergen by var de veldig tidlig ute med å få målt alle sine eiendommer rundt Vågen da det her var mye handel rundt 1900-tallet og at en så at dette var nyttig, så i Bergen kommune er der veldig få eiendommer som ikke er oppmålt.

C.
Den første flyfotograferingen i Tysvær kommune ble utført en gang på slutten av 1960-tallet, begynnelsen av 1970-tallet. Da ble det sendt ut brev til alle innbyggere i Tysvær kommune om å legge ut «Hvite plastmerker/hvite pappkryss» over sine krysser og skiftestener på eiendommen. Vi på oppmålingen pleier å si følgende: De fleste la disse merkene der de visste at de lå, de ble også lagt der de trodde at de eide, «Sitat: jeg og naboen har jo alltid vært enig om det er her grensen skal gå» uten at de hadde sjekket beskrivelsen på forhånd. Noen la også disse bevisst feil for å få litt mer eiendom, men dette var nok mindretallet.

Når da flyfotograferingen var ferdig, var ikke alle grensene kommet med på kartet, og kanskje hadde en bare funnet to punkt på den ene siden av eiendommen, mens bare ett på den andre. Ingen ting av dette viste eksakt hvordan hele eiendommen gikk.

Denne registreringen ble tegnet inn på en serie som Kartverket kalte for økonomisk kartverk, og var et veldig godt grunnlag som vi benytter oss mye av i dag også.

På midten av 1990-tallet ble det bestemt fra Statens Kartverk at alle eiendommer i kartet skulle være lukket, slik at en kunne regne areal på eiendommen. På bakgrunn av beskrivelsen ovenfor vil det bety at på noen eiendommer hadde en kanskje bare to punkter, og det var umulig å danne et areal. Da har oppmålingsavdelingene rundt om i landet prøvd å rekonstruere grenselinjen etter beste evne. Dette er forklaringen på hvorfor matrikkelkartet i dag inneholder forskjellige farger på grenselinjene. Det betyr enkelt forklart at hvis en grenselinje er grønn eller mørkegrønn er eiendommen målt etter 1980.

Er grenselinjene røde, eller gule ligger de med dårlig kvalitet i matrikkelen og er ikke innmålt.

Av og til vil en også kunne se at det ligger eiendommer i matrikkelkartet som vises kun som en sirkel. Dette er eiendommer som oppmålingsmyndigheten ikke har funnet ut av hvor skal ligge. I Tysvær har vi ca. 300 sirkeleiendommer som vi ikke vet hvordan går eller eksakt ligger i kartet. I tillegg har vi også 200 eiendommer som ikke vises i kartet i det hele tatt.


D.
I 1980 kom Delingsloven. Den sa at alle nye eiendommer som blir opprettet skal måles inn og en utarbeidet et målebrev over det en hadde utført. Videre ble møtet i marken kalt for kartforretning. Det samme gjaldt for grensejusteringer eller tilleggsarealer som det da ble kalt. En begynte også med å måle inn eksisterende grenser for folk som ønsket dette. Ingen eiendommer ble målt uten at kommunen var bedt om å utføre dette av rekvirenten, altså den som sendte inn søknaden.

Nå skal det sies at Delingsloven var en «romslig» lov der det ble overført en del makt til landmåler i grenseoppganger hvor nok landmåler ikke skulle ha hatt så veldig bastant påstand om hvor grensen skulle gå, men det var det flere som hadde.

Et annet eksempel på utnyttelse av lovverket var at i noen kommuner søkte en kanskje om å få bygge noe, der kommunen sa nei til fradeling, da var det noen kommuner som kunne utførte en grensejustering på opp mot målet (1000m2) og dermed så kunne en jo sende inn byggesøknad allikevel for nå eide en jo der en ville bygge. I delingsloven var det ikke noe problem å grensejustere opp mot 500-1000m2 heller. (I dag kan vi bare grensejustere inntil +-5% av eiendommens størrelse).

Statens Kartverk registrerte selvsagt at lovverket ble  utnyttet, og i 2010 kom Matrikkelloven med tilhørende forskrift.

E.
I 2010 kom Matrikkelloven med tilhørende matrikkelforskrift. I dag utarbeides det matrikikelbrev etter at eiendommen er oppmålt. I dag kalles møtet ute i marken for en oppmålingsforretning.
Matrikkelloven setter en god del begrensninger på hva som er lov og hvordan landmåler skal opptre. Når vi er ute på oppmålingsforretninger i dag er vår oppgave å prøve å få enighet mellom partene, der vi skal opptre som nøytral part, og der det er partene selv som skal bli enige om hvor sine grenser skal gå. Vi skal ikke ta parti med noen av partene, men prøve å rekonstruere grenselinjen slik at den blir mest mulig riktig.

Videre er det også slik at vi skal holde oss til oppgaven, dvs. at hvis du har sendt inn en rekvisisjon for din eiendom er det kun denne eiendommen vi måler opp.