Odel

Hva er en odelseiendom?

En odelseiendom er en eiendom som er stor nok til å odles, og hvor slekten har eiet eiendommen i minimum 20 år. Eiendommer som kan odles må ha mer enn 35 dekar fulldyrket og/eller overflatedyrket jord eller mer enn 500 dekar produktiv skog.

Fra 1. september 2017 blei arealgrensen hevet fra 25 dekar til 35 dekar.

Når førstemann i en slekt kjøper en eiendom som kan odles, begynner odelshevdstiden på 20 år, da kalles jorda odlingsjord. Etter 20 år har eiendommen blitt odelsjord – altså en odelsgard.

• På odlingsjord er det bare åsetesrett
• På odelsjord er det både åsetes- og odelsrett.

Odelsrett

Odelsrett er de odelsberettigedes rett til å kreve odelsgården tilbake når gården blir solgt ut av slekta. Odelsretten kan også brukes hvis noen med dårligere odelsprioritet enn deg overtar gården.  For å bruke odelsrett må du gå til odelsløsningssak ved tingretten der eiendommen ligger.

Åsetesrett

Åsetesretten er en rett livsarvingene (barna og barnebarna)  til eieren av odlingsjord eller odelsjord har til å kreve å få arve eiendommen udelt når eieren dør. Denne retten kan bare brukes på dødsboskiftet, ikke ellers. Prioriteten mellom livsarvingene avgjør hvem av dem som kan bruke åsetesretten.

Les mer om odel på Landbruksdirektoratet sine nettsider.