Det viktige vedrørende utviklingen til ett barn
- at barnet trives
- at barnet får utvikle seg i sitt eget tempo
- at barnet går gjennom alle utviklingstrinnene
- at barnet får god kvalitet på utviklingen
Når barnet blir født, må det forholde seg til tyngdekraften. I begynnelsen er utviklingen derfor rettet mot balanse og stabilitet. Men ganske snart vil barnet arbeide seg «opp og fram”.
Nervesystemet til barnet utvikler seg på en slik måte at vi kan se typiske trekk (milepæler) i den motoriske utviklingen ved ulike alderstrinn, for eksempel albue støtte (4mndr), åling (6mndr), rulling (8mndr) og krabbing (10-12mndr). Når vi er bevisst på dette, kan vi lettere følge og stimulere den motoriske utviklingen.
De første 3-5 månedene forsvinner mange reflekser gradvis, i takt med at barnet stadig får bedre kontroll over kroppen sin og at det blir mer symmetri. Typisk for alderen er utviklingen av øye-håndkoordinasjon, og at interessen for ansikter erstattes av interesse for gjenstander.
Mageleie
Tyngdepunktet ligger i nyfødtperioden i brysthøyde og flytter seg ned mot bekkenet etter hvert som barnet blir eldre. Hodet kan holdes stadig høyere, og:
- 4 måneder støtter barnet seg på underarmene (albue-støtte)
- 5 måneder ’pivot prone’ (armer/bryst og bein løftes fra underlaget)
- 6 måneder støtter det seg på strake armer
Dette er tungt arbeid, som fremmer en sterk og utholdende rygg/nakke og øker stabiliteten i skuldrene. Motiver gjerne barnet med lek(er) på gulvet. Dersom barnet sliter med mageleie kan en støtte opp med en håndklerull e.a. under brystet. En kan også bære barnet i mageleie, eller la det ligge på magen på foreldrenes fang.
Barnet vil selv lære seg å legge hodet ned for å hvile når det blir slitent, dersom det får litt tid på seg. Om barnet gir uttrykk for misnøye, kan mor eller far først prøve med å legge seg på gulvet sammen med barnet, før de eventuelt snur barnet over på ryggen eller løfter barnet.
Ryggleie
Hos et nyfødt barn er tyngdepunktet langt ned mot stumpen. Tyngdepunktet flyttes etter hvert opp mot nakken ved at barnet løfter baken opp. Senere løfter barnet også opp hodet. Barnet tar etter hvert fotsålene mot hverandre, sutter på tær osv.
Styrken og smidigheten barnet utvikler på denne måten – sammen med full strekk i mageleie – er nødvendig for at barnet skal kunne lære seg rulling.
Rulle
Når barnet er 6 måneder gammelt sees ofte full strekk i mageleie og full bøy i ryggleie. Disse bevegelsene danner grunnlag for rotasjon og for rulling. Evne til rotasjon/rulling betyr bla at høyre og venstre kroppshalvdel samarbeider godt. Barnet må kunne rulle for å sette seg opp i sittende stilling.
- 4-5 måneder, barnet ”faller” fra mage til rygg
- 4 måneder, barnet ruller fra rygg til siden og tilbake til rygg.
- 6-7 måneder, ruller fra rygg til mage
- 7 måneder, ruller fra mage til rygg
- 8 måneder, rulling er fullt utviklet begge veier.
Å ”vise” barnet veien rundt i stedet for å snu det, er med på å fremme rulling.
Krabbe
Fremdriftstrangen viser seg rundt 6 måneder ved at barnet begynner å snu seg rund sidelengs (pivotere). Barna starter ofte forflytning med å skyve seg bakover på magen. Åling begynner ofte i denne alderen, og krabbe i 10-12 mnd alderen. Barnet går ofte fra krabbestilling over i sittende.
Krabbing fremmer et koordinert diagonalt bevegelsesmønster
Krabbing gir barnet et godt grunnlag for å lære aktiviteter som å gå, løpe, gå på ski og skøyter, sparke og kaste ball, klippe og lime, snekre, håndtere verktøy, musikkinstrumenter og redskaper, og andre aktiviteter, der samarbeid mellom høyre og venstre kroppshalvdel er nødvendig.
Krabbing gir:
- stabilitet i hofter
- stabilitet i skulderbuen
- strekk i rygg/nakke og albuer
- strekk i ankel og håndledd
- styrker grepet, på grunn av at hånden blir strekt
- styrker øyemusklenes funksjon
Krabbing fremmer en sports- og idrettsparat fot.
Sitte
Noen begynner å sette barnet opp når de er 4-6 måneder. Dette anbefales IKKE! Barn setter seg opp når musklene gradvis har blitt sterke nok, og når barnet over tid har utviklet gode nok støttereaksjoner:
- 6-8 måneder foran kroppen
- 8-10 måneder til sidene
- 10-12 måneder bak kroppen
Dersom vi setter barna for tidlig opp, kan det hindra barna i å lære seg å rulle og krabbe. De vil i stedet forsøke å komme seg fram ved å ake på rumpa. Dermed går barnet glipp av verdifull motorisk trening mht. koordinasjon, strekk, styrke og utholdenhet. For tidlig sitting kan være en belastning for ryggen fordi verken ryggvirvlene, skivene, senene eller muskulaturen har fått tid til gradvis å tilpasse seg stillingen.
Stå - gå
Fra krabbestilling reiser barnet seg ofte til halvt knestående og opp i stående stilling. Barnet trenger tid til å ta sine første skritt i eget tempo og få utvikle seg på en naturlig måte. I starten står barnet ved at det henger etter armene og støtter buken mot møblene. Etter hvert utvikles stabiliteten i bena, og det kan begynne å gå sidelengs langs møbler o.a.. Stabiliteten utvikles i hofte, kne og ankel. Først når barnet har stabilitet og kontroll på to og ett bein, begynner det å gå.
Leker og utstyr
Gåstol: Gir passiv støtte i setet, og fremmer ikke gå kvaliteten/gå utviklingen, mht. balanse og koordinasjon, men kan hemme den. Barnet kan få korte hælsener og bli gående på tå. Det rapporteres om alvorlige ulykker i gåstol. En vil overhode ikke anbefale å skaffe dette ”hjelpemiddelet”.
"Babyhopsa": Ikke å anbefale. Kan gi stram muskulatur i legger. Barnet blir stimulert i et motorisk nivå som det selv ikke har nådd. Fremmer ikke utviklingen, men barn som bruker denne mye kan bli hemmet i motorisk utvikling. Hopp og lek på den voksnes fang er et bedre alternativ.
Bæresele: Bære-selen gir en trygg og god kontakt med mor/far, og barnet får oppleve bevegelse og rytme. Bæreinnretninger som gir god støtte under lårene og som skaper god spredning på bena, er de beste for hofteutviklingen og for blodsirulasjonen. Vær obs på at barnet trenger stillingsforandringer og pauser, og følg med på at nerver og kar ikke blir avklemt.
Bæremeis: Til turer når barnet kan sette seg opp selv (tidligst i 10-12 mnd. alderen). Ikke til å sove i. Korte perioder om gangen, max 30 min, så pause.
Lekegrind: Begrenser plassen barnet kan bevege seg på. Motiverer ikke til aktivitet som å rulle. Bra dersom vi må være borte et øyeblikk. Kan ikke erstatte åpen gulvplass.
Uro: Leker som henger over barnet. Bra den første tiden for å lære øye- hånd koordinasjon. Til ca 4 mnd. alderen. Etter at de har lært å gripe, trenger de leker som faller ned på gulvet og som barnet må snu seg og forflytte seg for å hente. Dette fremmer rulle- og krypeutvikling.
Babystol: God ved måltider. Anbefales ellers ikke brukt da den stiller lite krav til muskulaturen, og passifiserer barnet. Barn er ofte tilfreds i stolen for de ser mye kun ved å snu på hodet. Hindrer barnet i å rulle, og de går glipp av motorisk læring på gulvet.
Sko: Primært for å varme og beskytte føttene. Barn trenger ikke sko før de begynner å gå ute. Hemmer bevegelse i ankel ved kryping. Ved kjøp: se etter at skoen har en stødig hælkappe, myk såle og støtte under fotbuen. Sålen bør kunne bøyes i fremste 1/3 av lengden, og være romslige foran.
Mobiltelefon og amming: det anbefales å legge bort mobiltelefonen under amming, da en bør utnytte denne tiden mest mulig til å møte barnets blikk og skaffe en god relasjon til barnet.
Utfordringer
Barnet trenger utfordringer for å utvikle seg. Gulvet er den viktigste lærearena når barnet leker inne. Større barn kan med fordel tegne, leke, se TV, spille og bygge på gulvet. Det bidrar til å holde kroppen smidig og spenstig. En anbefaler at miljøet legges til rette slik at barna får utfordringer de er modne for på sitt alderstrinn. Samtidig som man alltid skal tenke sikkerhet rundt barn, er det mye motorisk læring i knall og fall! Lek sammen med andre barn er i stor grad basert på fysisk aktivitet, slik at en god motorisk utvikling kan gjøre det lettere å være sosialt aktiv.
Herjeleker (vestibular stimulering): Er med på å utvikle balansen, samt rom og retningssans. Husk å bevare en viss øyekontakt med barnet. Barnet skal alltid føle seg trygg. Dersom barnet er engstelig for denne type lek, trenger barnet tid og trygghet for gradvis å vende seg til aktiviteten.
Navn på kroppsdeler: Bruk navn på kroppsdeler i stellesituasjon og lek helt fram til skolestart. Dette fremmer kroppsbevisstheten.
Lek i naturen: Når barn leker mye ute, styrkes balanse, koordinasjon, rom- og retningssans, trivsel og helsen generelt. Barn som leker mest ute har ofte bedre fantasi, er mer kreative, får mindre sosiale problemer, har bedre rom- og retningssans, utholdenhet og er sterkere og mer smidige. Det er en fordel med ulendt terreng.
Barn sitter generelt mer nå enn på den tiden da mor var hjemme. Skoledagen er lengre, aktivitetene er mer organiserte og vi har fått dataspill. Barn er 70% mer aktive i fri-lek enn når leken er voksen-styrt. Et skolebarn i Norge sitter i gjennomsnitt 8-9 timer daglig. Dette har ført til økte helseplager, som sprøere benbygning og økt brudd-fare, nedsatt fysisk utholdenhet og kondisjon, mer skade-utsatt i idrett, tidligere diabetes-debut, og i voksen alder hjerte- og kar-sykdommer. Vi anbefaler å avgrense inne-leken og heller stimulere til ute-lek!
Spørsmål eller bekymringer?
Kontakt oss dersom du har spørsmål eller trenger veiledning:
Liss Waaktaar Åsheim
Mob. 932 16 637
Marianne Østensjø Halleraker
Mob. 404 27 136
Hvor er kontoret?
Alle kommunefysioterapeutene og –ergoterapeutene har kontor i Aksdalvegen 156, i det gule huset på nordsiden av Tysværtunet (ved siden av Alvanuten barnehage). Vi kan også foreta konsultasjoner i barnets hjem, i helsestasjonen, på skolen eller i barnehagen.
Pris for konsultasjon
Inntil barnet er 16 år, er undersøkelse og behandling hos fysioterapeut gratis. Etter dette gjelder egenandeler etter takstplakat.
Henvisning
Det er ikke nødvendig med henvisning fra lege eller andre yrkesgrupper for å få en konsultasjon hos kommunefysioterapeut.