Tilrettelegging av barnehagetilbudet for barn med nedsatt funksjonsevne jf. barnehageloven § 19 g

Barnehageloven § 2 tredje ledd stiller krav til at den enkelte barnehage skal tilpasse barnehagetilbudet ut fra barnets funksjonsnivå. Slik individuell tilpasning er nødvendig for at alle barn skal kunne nyttiggjøre seg av det tilbudet som gis.

Ny rammeplan per 1.8.2017 synliggjør og ansvarliggjør hva som er barnehagens egen plikt til tilrettelegging for alle barn i barnehagen.

Barnehageleder skal vurdere om barnets behov for tilrettelegging kan ivaretas i det ordinære barnehagetilbudet.

Kommunen har imidlertid en tilretteleggingsplikt for barn med nedsatt funksjonsevne når funksjonsnedsettelsen er av en slik art at det kreves tilrettelegging utover det som er innenfor barnehagens plikt. Kommunens tilretteleggingsplikt gjelder tiltak som er nødvendige for at barn med nedsatt funksjonsevne skal kunne nyttiggjøre seg av barnehagetilbudet og for å sikre barnet et tilpasset og likeverdig barnehagetilbud.

Kommunens tilretteleggingsplikt følger av barnehagelovens § 19 g:

Kommunen skal sikre at barn med nedsatt funksjonsevne får et egnet individuelt tilrettelagt barnehagetilbud. Plikten til tilrettelegging omfatter ikke tiltak som innebærer en uforholdsmessig byrde for kommunen. Ved vurderingen av om tilretteleggingen innebærer en uforholdsmessig byrde, skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmede barrierer, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser.

Kommunen fatter vedtak om tilrettelegging av barnehagetilbudet til barn med nedsatt funksjonsevne.


Departementet definerer i Ot. prp. Nr. 44 nedsatt funksjonsevne som:
«tap av eller skade på en kroppsdel eller i en av kroppens funksjoner. Dette kan for

eksempel dreie seg om nedsatt bevegelses, syns- eller hørselsfunksjon, nedsatt kognitiv funksjon, eller ulike funksjonsnedsettelser pga. allergi, hjerte- eller lungesykdommer. I en juridisk sammenheng er det nødvendig å vurdere funksjonsnivå opp mot den enkelte situasjon.»

Foreldre som mener at deres barn vil ha behov for kommunal tilrettelegging i barnehagen, melder fra om behov på eget skjema sammen med barnehagen.

Nedsatt funksjonsevne skal dokumenteres av PPT, lege, BUP eller andre.  Det er ikke nødvendig med sakkyndig vurdering fra PPT, dersom barnet ikke samtidig har behov for spesialpedagogisk hjelp. Men kommunen må få informasjon om barnets nedsatte funksjonsevne i barnehagen, hvordan barnehagen tilrettelegger det ordinære barnehagetilbudet og hvordan den kommunale tilretteleggingen skal benyttes i den enkelte barnehage.

I de tilfellene barnet går fra å være under utredning hos PPT til å få en sakkyndig vurdering som utløser direkte timer til spesialpedagogisk hjelp, skal barnets behov for tilrettelegging i barnehagen vurderes på ny. I disse sakene skal det skilles tydelig mellom praktisk tilrettelegging og spesialpedagogisk hjelp.

Plikt til tilrettelegging omfatter likevel ikke tiltak som innebærer en uforholdsmessig byrde for kommunen. Kommunen kan tilby barnet plass i en annen barnehage dersom individuell tilrettelegging i den barnehagen der barnet går/skal begynne i, blir å anse som en uforholdsmessig byrde.

Plikten gjelder barn med nedsatt funksjonsevne som er bosatt i kommunen og som har barnehageplass.

Saksgang :

  • Foreldre/ foresatte melder om behovet for tilrettelegging for sitt barn. Dette kan de gjøre sammen med barnehagen på eget skjema; Melding om behov for kommunal tilrettelegging, for barn med nedsatt funksjonsevne jf. Barnehageloven § 19 g.
  • Dersom barnehagen vurderer at et barn har behov for et individuelt tilrettelagt barnehagetilbud har styrer ansvar for at foreldre og barnehage drøfter dette.
  • Barnehagen veileder og hjelper til med utfyllingen av skjemaet med melding om behov. Målet med meldingskjema er først og fremst tenkt som en hjelp for å at saken blir så godt opplyst som mulig før vedtak blir gjort.
  • Skjemaet sendes til Tysvær kommune, Resultatområdet barnehage.
  • Dokumentasjon på barnets spesielle behov må legges ved.
  • Resultatområdet barnehage vil vurdere meldingene om behov som kommer inn, og vil gjøre enkeltvedtak om tilrettelegging, etter forvaltningsloven regler.
  • I vurderingen må kommunen på bakgrunn av innsendte behov, ta stilling til, vurdere og grunngi:
    - Om barnet har nedsett funksjonsevne
    - I hvilken grad barnet kan hjelpes innenfor et ordinært barnehagetilbud
    - I hvilke situasjoner trenger barnet ekstra hjelp og tilrettelegging
  • Tysvær kommune ved resultatområdet barnehage, har plikt til å sikre at saken er tilstrekkelig opplyst, og kan innhente ytterligere opplysninger ved behov. Dette følger av forvaltningsloven § 17. Foreldre må gi samtykke til dette.
  • Barnets foreldre har rett til å gjøre seg kjent med dokumenter i saken og til å uttale seg før vedtak treffes.
  • Foreldre har klagerett på vedtaket jf. forvaltningsloven §§ 28-32.

Klagemulighet

Vedtaket om tilrettelegging for barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage, er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven og kan påklages. Det skal fremgå tydelig av klagens innhold hva det klages på. ( Det kan klages på saksbehandlingen i saken, avslag, innholdet i vedtaket eller manglende oppfyllelse av vedtaket.) Klagen skal være underskrevet.

Klagen sendes Tysvær kommune, ved barnehagesjefen og må være postlagt innen 3 uker fra vedtak er mottatt.

Ved et eventuelt avslag på klagen, blir klagen oversendt til Fylkesmannen i Rogaland for endelig avgjørelse.