Vedtak
Vedtak:
1.) Budsjett- og økonomiplan 2024-2027
De økonomiske rammer og prioriteringer som fremgår av Rådmannens forslag, legges til grunn for videre økonomisk planlegging i budsjett- og økonomiplanperioden.
1.1) Årsbudsjett 2024
1.1.1.) Driftsbudsjett 2024
Kommunestyret vedtar total netto budsjettbeløp for 2024 til tjenesteområdene slik det fremgår av budsjettdokumentasjonen i vedlegg "§5-4 Bevilgningsoversikter - drift (1A). Nye driftstiltak blir vedtatt slik det fremgår av budsjettdokumentasjonen.
Rådmannen får fullmakt til å endre driftsbudsjett mellom resultatområdene, der endringene er av budsjett-teknisk og ikke-prinsipiell karakter, herunder overføring av midler fra lønnsreserven til de enkelte tjenesteområder når lønnsforhandlinger er gjennomført og endelige pensjonsutgifter fordelt, omfordeling av sparekrav, eller intern omorganisering.
1.1.2.) Investeringsbudsjett 2024
Investeringsbudsjettet, finansieringsbehov og finansiering for 2024 vedtas slik det fremgår av budsjettdokumentasjon for økonomiplanperioden 2024 - 2027 («§5-5 Bevilgningsoversikt – investering (2A) og Bevilgningsoversikt - drift §5-5 2B)).
1.1.3) Klimabudsjett 2024
Kommunestyret vedtar klimabudsjett med tiltak slik det fremgår av budsjettdokumentasjon.
2.) Finansielle måltall
Kommunestyret vedtar følgende finansielle måltall for budsjett- og økonomiplan 2024 - 2027:
Netto driftsresultat bør ikke være lavere enn 4% av kommunens samlede driftsinntekter
Kommunens disposisjonsfond (frie fond) bør minimum være 15% av kommunens samlede driftsinntekter
Netto renteeksponert lånegjeld (den gjelden kommunen må dekke med egne midler) bør ikke overstige 60% av kommunens samlede driftsinntekter
3.) Eiendomsskatt
i) For eiendomsskatteåret 2024 skal det skrives ut eiendomsskatt jf. esktl. §3, første ledd, bokstav d “berre på næringseigedom, kraftanlegg, vindkraftverk, kraftnettet og anlegg omfatta av særskattereglane for petroleum”.
ii) Det skal også skrives ut eiendomsskatt på "flytande anlegg i sjø for oppdrett av fisk, skjell, skalldyr og andre marine artar”, jf. esktl.§4 tredje ledd i eiendomsskatteåret 2024.
iii) I 2024 vil kommunen også skrive ut eiendomsskatt på eiendommer som tidligere falt under kategorien “verk og bruk” på “eit særskilt fastsatt grunnlag”, jf. overgangsregel til esktl. §§ 3 og 4, første ledd. Det særskilte grunnlaget skal i 2024 være lik 1/7 av differansen mellom eiendomsskattegrunnlaget i 2018 og 2019, som er forårsaket av nye verdsettelsesregler der produksjonsutstyr- og installasjoner ikke skal lengre skal regnes med i grunnlaget for verk- og bruk som fra og med 2019 blir ansett som næringseiendom. For eiendomsskatteåret 2024 skal det videre skrives ut eiendomsskatt på bygninger og grunnareal så langt disse var omfattet av eiendomsskattegrunnlaget for verk og bruk i 2018, jf. overgangsregelen til esktl. §§ 3 og 4 andre ledd.
iv) Den alminnelige eiendomsskattesatsen for skatteåret 2024 er 7 promille, jf. esktl. § 11, første ledd. Utskriving av eiendomsskatt for skatteåret 2024 blir basert på takster fastsatt ved siste alminnelige taksering.
v) Eiendommer eid av stiftelser og institusjoner som tar sikte på å gagne en kommune, et fylke eller staten fritas for eiendomsskatt jf. esktl. § 7, bokstav a). Det legges frem egen liste om hvilke konkrete eiendommer som skal fritas etter § 7 bokstav a). som vedlegg i saken.
vi) Eiendomsskatten blir skrevet ut i to terminer, jf. esktl. §25, første ledd.
4.) Skatt på inntekt og formue
Skatt på inntekt og formue for 2024 utskrives etter den maksimalsats Stortinget fastsetter.
5.) Låneopptak 2024
i) Tysvær kommune tar opp inntil 228 mill. kroner i lån til finansiering av egne investeringer og inntil 76 mill. kroner til VA-investeringer, jf. kommuneloven § 14-15, første ledd. Totalt er låneopptak 277 mill. kroner utenom startlån (se punkt ii)).
ii) Tysvær kommune tar også opp inntil 30 mill. kroner i lån til finansiering av videre utlån til boligformål ("startlån"), jf. kommunelovens § 14-15, første ledd.
iii) Tysvær kommune kan refinansiere eksisterende lån per 31.12.2023 i 2024. Avdragstiden skal være 30 år for nye låneopptak. Rådmannen gis fullmakt til å godkjenne lånevilkår for ovennevnte lånerammer.
6.) Gebyr, avgifter og brukerbetaling
Gebyrer, avgifter og brukerbetalinger fastsettes ut fra de til enhver tid gjeldene lover, forskrifter og retningslinjer. Nye gebyrer, avgifter og brukerbetalinger gjøres gjeldene fra 01. januar 2024 dersom ikke annet er fastsatt. Gebyrer, avgifter og brukerbetalinger fremkommer fra gebyroversikt som følger budsjettdokumentasjonen. Denne generelle prisøkningen lagt til grunn for 2023 - 2024 er 4%. Dette inkluderer også leiesatser for kommunale boliger.
Innledning
Flertallspartiene bygger sitt budsjett på rådmannens forslag med mindre endringer.Gjennom arbeidet med ny samfunnsdel i kommuneplanen, TK 2030 og vedtatt budsjett for 2023 har frivilligheten blitt løftet frem som viktig for å bidra til ønsket samfunnsutvikling. Flertallspartiene vil bygge videre på dette og ser det som viktig at kommunen spiller på lag med innbyggerne, lag og organisasjoner.
Bevilgningsoversikt drift etter § 5-4 første ledd
Beløp i 1000
| 2024 | 2025 | 2026 | 2027 |
| Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring |
Rammetilskudd | -480 748 | -480 748 | 0 | -492 065 | -492 065 | 0 | -492 069 | -492 069 | 0 | -492 081 | -492 081 | 0 |
Inntekts- og formuesskatt | -397 695 | -397 695 | 0 | -397 568 | -397 568 | 0 | -397 568 | -397 568 | 0 | -397 568 | -397 568 | 0 |
Eiendomsskatt | -190 100 | -190 100 | 0 | -182 000 | -182 000 | 0 | -182 000 | -182 000 | 0 | -182 000 | -182 000 | 0 |
Andre generelle driftsinntekter | -4 400 | -4 400 | 0 | -4 400 | -4 400 | 0 | -4 400 | -4 400 | 0 | -4 400 | -4 400 | 0 |
Sum generelle driftsinntekter | -1 072 943 | -1 072 943 | 0 | -1 076 033 | -1 076 033 | 0 | -1 076 037 | -1 076 037 | 0 | -1 076 049 | -1 076 049 | 0 |
| | | | | | | | | | | | |
Korrigert sum bevilgninger drift, netto | 915 430 | 916 230 | 800 | 886 807 | 887 607 | 800 | 879 910 | 881 510 | 1 600 | 878 587 | 880 187 | 1 600 |
| | | | | | | | | | | | |
Avskrivninger | 107 358 | 107 358 | 0 | 130 150 | 130 150 | 0 | 155 582 | 155 582 | 0 | 172 982 | 172 982 | 0 |
Sum netto driftsutgifter | 1 022 788 | 1 023 588 | 800 | 1 016 957 | 1 017 757 | 800 | 1 035 492 | 1 037 092 | 1 600 | 1 051 569 | 1 053 169 | 1 600 |
| | | | | | | | | | | | |
Brutto driftsresultat | -50 155 | -49 355 | 800 | -59 076 | -58 276 | 800 | -40 545 | -38 945 | 1 600 | -24 480 | -22 880 | 1 600 |
| | | | | | | | | | | | |
Renteinntekter | -11 700 | -11 700 | 0 | -10 700 | -10 700 | 0 | -9 700 | -9 700 | 0 | -8 700 | -8 700 | 0 |
Utbytter | -25 500 | -25 500 | 0 | -25 500 | -25 500 | 0 | -25 500 | -25 500 | 0 | -25 500 | -25 500 | 0 |
Gevinster og tap på finansielle omløpsmidler | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Renteutgifter | 73 250 | 73 250 | 0 | 78 650 | 78 593 | -57 | 77 250 | 76 518 | -732 | 75 250 | 74 053 | -1 197 |
Avdrag på lån | 65 000 | 65 000 | 0 | 75 000 | 74 942 | -58 | 75 000 | 74 252 | -748 | 85 000 | 83 758 | -1 242 |
Netto finansutgifter | 101 050 | 101 050 | 0 | 117 450 | 117 335 | -115 | 117 050 | 115 570 | -1 480 | 126 050 | 123 611 | -2 439 |
| | | | | | | | | | | | |
Motpost avskrivninger | -107 358 | -107 358 | 0 | -130 150 | -130 150 | 0 | -155 582 | -155 582 | 0 | -172 982 | -172 982 | 0 |
Netto driftsresultat | -56 463 | -55 663 | 800 | -71 776 | -71 091 | 685 | -79 077 | -78 956 | 120 | -71 412 | -72 252 | -839 |
| | | | | | | | | | | | |
Overføring til investering | 2 500 | 2 500 | 0 | 41 500 | 41 500 | 0 | 47 500 | 47 500 | 0 | 47 500 | 47 500 | 0 |
Avsetninger til bundne driftsfond | 2 497 | 2 497 | 0 | 2 879 | 2 879 | 0 | 3 914 | 3 914 | 0 | -3 195 | -3 195 | 0 |
Bruk av bundne driftsfond | 0 | 0 | 0 | -2 893 | -2 893 | 0 | -2 893 | -2 893 | 0 | -2 893 | -2 893 | 0 |
Avsetninger til disposisjonsfond | 52 595 | 52 595 | 0 | 30 290 | 30 290 | 0 | 30 555 | 30 555 | 0 | 30 000 | 30 000 | 0 |
Bruk av disposisjonsfond | -1 129 | -1 929 | -800 | 0 | -685 | -685 | 0 | -120 | -120 | 0 | 839 | 839 |
Dekning av tidligere års merforbruk i driftsregnskapet | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Sum disponeringer eller dekning av netto driftsresultat | 56 463 | 55 663 | -800 | 71 776 | 71 091 | -685 | 79 076 | 78 956 | -120 | 71 412 | 72 251 | 839 |
| | | | | | | | | | | | |
Merforbruk/mindreforbruk | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Bevilgningsoversikt drift etter § 5-4 andre ledd
Beløp i 1000
| 2024 | 2025 | 2026 | 2027 |
| Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring |
Stab og politisk styring | 70 173 | 70 173 | 0 | 71 771 | 71 771 | 0 | 72 471 | 72 471 | 0 | 72 971 | 72 971 | 0 |
Oppvekst og kultur | 417 152 | 417 452 | 300 | 400 416 | 400 716 | 300 | 398 514 | 398 814 | 300 | 398 510 | 398 810 | 300 |
Helse og mestring | 265 885 | 265 885 | 0 | 265 045 | 265 045 | 0 | 265 424 | 265 424 | 0 | 265 424 | 265 424 | 0 |
Teknisk | 62 107 | 62 607 | 500 | 51 480 | 51 980 | 500 | 47 441 | 48 741 | 1 300 | 38 512 | 39 812 | 1 300 |
Kirken | 11 699 | 11 699 | 0 | 11 199 | 11 199 | 0 | 10 199 | 10 199 | 0 | 10 199 | 10 199 | 0 |
Felleskostnader | 84 533 | 84 533 | 0 | 81 633 | 81 633 | 0 | 81 633 | 81 633 | 0 | 81 633 | 81 633 | 0 |
Finansiering | 5 250 | 5 250 | 0 | 5 250 | 5 250 | 0 | 5 250 | 5 250 | 0 | 5 250 | 5 250 | 0 |
Herav: | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Avskrivinger | 19 158 | 19 158 | 0 | 21 850 | 21 850 | 0 | 23 582 | 23 582 | 0 | 23 582 | 23 582 | 0 |
Motpost avskrivninger | -19 158 | -19 158 | 0 | -21 850 | -21 850 | 0 | -23 582 | -23 582 | 0 | -23 582 | -23 582 | 0 |
Netto renteutgifter og -inntekter | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Overføring til investering | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Avsetninger til bundne driftsfond | 2 497 | 2 497 | 0 | 2 879 | 2 879 | 0 | 3 914 | 3 914 | 0 | -3 195 | -3 195 | 0 |
Bruk av bundne driftsfond | 0 | 0 | 0 | -2 893 | -2 893 | 0 | -2 893 | -2 893 | 0 | -2 893 | -2 893 | 0 |
Avsetninger til disposisjonsfond | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Bruk av disposisjonsfond | -1 129 | -1 129 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Korrigert sum bevilgninger drift, netto | 915 430 | 916 230 | 800 | 886 807 | 887 607 | 800 | 879 910 | 881 510 | 1 600 | 878 587 | 880 187 | 1 600 |
Tiltak i driftsbudsjettet med endringer
Beløp i 1000
| 2024 | 2025 | 2026 | 2027 |
| Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring |
Politisk vedtak | | | | | | | | | | | | |
Miljøtiltak ungdomstrinnet* | 0 | 300 | 300 | 0 | 300 | 300 | 0 | 300 | 300 | 0 | 300 | 300 |
Sum Oppvekst og kultur | 0 | 300 | 300 | 0 | 300 | 300 | 0 | 300 | 300 | 0 | 300 | 300 |
| | | | | | | | | | | | |
Politisk vedtak | | | | | | | | | | | | |
Terapibasseng* | 0 | 500 | 500 | 0 | 500 | 500 | 0 | 500 | 500 | 0 | 500 | 500 |
Sum Teknisk | 0 | 500 | 500 | 0 | 500 | 500 | 0 | 500 | 500 | 0 | 500 | 500 |
Miljøtiltak ungdomstrinnet*
Tiltaksbeskrivelse
Det bevilges kr 300.000 til ungdomsskolene til miljøtiltak for å fremme sosiale møteplasser. Skolens administrasjon velger selv hvordan disse midlene kan brukes.
Terapibasseng*
Tiltaksbeskrivelse
Terapibassenget gjenåpnes snarest. Flertallspartiene legger til grunn at brukerbetaling skal benyttes for å finansiere økte driftskostnader. Rådmannen bes ta et initiativ til nabokommunene med å tilby bruk av terapibassenget.
Bevilgningsoversikt investering etter § 5-5 første ledd
Beløp i 1000
| 2024 | 2025 | 2026 | 2027 |
| Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring |
Investeringer i varige driftsmidler | 593 749 | 590 849 | -2 900 | 703 319 | 668 819 | -34 500 | 483 100 | 458 400 | -24 700 | 385 500 | 385 500 | 0 |
Investeringer i aksjer og andeler i selskaper | 2 500 | 2 500 | 0 | 2 500 | 2 500 | 0 | 2 500 | 2 500 | 0 | 2 500 | 2 500 | 0 |
Avdrag på lån | 0 | 0 | 0 | 39 000 | 39 000 | 0 | 45 000 | 45 000 | 0 | 45 000 | 45 000 | 0 |
Sum investeringsutgifter | 596 249 | 593 349 | -2 900 | 744 819 | 710 319 | -34 500 | 530 600 | 505 900 | -24 700 | 433 000 | 433 000 | 0 |
| | | | | | | | | | | | |
Kompensasjon for merverdiavgift | -102 710 | -102 130 | 580 | -111 404 | -104 504 | 6 900 | -63 070 | -58 130 | 4 940 | -24 370 | -24 370 | 0 |
Tilskudd fra andre | -1 140 | -1 140 | 0 | -840 | -840 | 0 | 0 | 0 | 0 | -150 000 | -150 000 | 0 |
Bruk av lån | -304 399 | -302 079 | 2 320 | -460 775 | -433 175 | 27 600 | -420 030 | -400 270 | 19 760 | -211 130 | -211 130 | 0 |
Sum investeringsinntekter | -408 249 | -405 349 | 2 900 | -573 019 | -538 519 | 34 500 | -483 100 | -458 400 | 24 700 | -385 500 | -385 500 | 0 |
| | | | | | | | | | | | |
Videreutlån | 30 000 | 30 000 | 0 | 20 000 | 20 000 | 0 | 20 000 | 20 000 | 0 | 20 000 | 20 000 | 0 |
Bruk av lån til videreutlån | -30 000 | -30 000 | 0 | -20 000 | -20 000 | 0 | -20 000 | -20 000 | 0 | -20 000 | -20 000 | 0 |
Avdrag på lån til videreutlån | 6 000 | 6 000 | 0 | 6 000 | 6 000 | 0 | 6 000 | 6 000 | 0 | 6 000 | 6 000 | 0 |
Mottatte avdrag på videreutlån | -6 000 | -6 000 | 0 | -6 000 | -6 000 | 0 | -6 000 | -6 000 | 0 | -6 000 | -6 000 | 0 |
Netto utgifter videreutlån | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| | | | | | | | | | | | |
Overføring fra drift | -2 500 | -2 500 | 0 | -41 500 | -41 500 | 0 | -47 500 | -47 500 | 0 | -47 500 | -47 500 | 0 |
Bruk av ubundet investeringsfond | -185 500 | -185 500 | 0 | -130 300 | -130 300 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Sum overføring fra drift og netto avsetninger | -188 000 | -188 000 | 0 | -171 800 | -171 800 | 0 | -47 500 | -47 500 | 0 | -47 500 | -47 500 | 0 |
| | | | | | | | | | | | |
Udekket/udisponert | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Bevilgningsoversikt investering etter § 5-5 andre ledd
Investeringer
Beløp i 1000
| 2024 | 2025 | 2026 | 2027 |
| Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring |
Teknisk | 158 650 | 155 750 | -2 900 | 229 000 | 194 500 | -34 500 | 217 300 | 192 600 | -24 700 | 274 700 | 274 700 | 0 |
Stab og politisk styring | 10 470 | 10 470 | 0 | 12 350 | 12 350 | 0 | 9 100 | 9 100 | 0 | 9 100 | 9 100 | 0 |
Helse og mestring | 216 939 | 216 939 | 0 | 287 139 | 287 139 | 0 | 250 500 | 250 500 | 0 | 100 500 | 100 500 | 0 |
Kirken | 5 450 | 5 450 | 0 | 600 | 600 | 0 | 600 | 600 | 0 | 600 | 600 | 0 |
Oppvekst og kultur | 202 240 | 202 240 | 0 | 174 230 | 174 230 | 0 | 5 600 | 5 600 | 0 | 600 | 600 | 0 |
Sum Investeringer | 593 749 | 590 849 | -2 900 | 703 319 | 668 819 | -34 500 | 483 100 | 458 400 | -24 700 | 385 500 | 385 500 | 0 |
Tilskudd til andres investeringer
Beløp i 1000
| 2024 | 2025 | 2026 | 2027 |
| Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring |
Investeringer i aksjer og andeler i selskaper
Beløp i 1000
| 2024 | 2025 | 2026 | 2027 |
| Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring |
Klp | 2 500 | 2 500 | 0 | 2 500 | 2 500 | 0 | 2 500 | 2 500 | 0 | 2 500 | 2 500 | 0 |
Sum Investeringer | 2 500 | 2 500 | 0 | 2 500 | 2 500 | 0 | 2 500 | 2 500 | 0 | 2 500 | 2 500 | 0 |
Investeringer med endringer
Beløp i 1000
| | 2024 | 2025 | 2026 | 2027 |
Investering | Startår | Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring | Innstilling | Mitt forslag | Endring |
Teknisk | | | | | | | | | | | | | |
Frakkagjerdveien* | 2024 | 0 | 1 500 | 1 500 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Terapibasseng* | 2024 | 0 | 2 500 | 2 500 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Rådhuset ventilasjon, energi og enøktiltak | 2024 | 6 900 | 0 | -6 900 | 23 000 | 0 | -23 000 | 12 700 | 0 | -12 700 | 0 | 0 | 0 |
Parkdrag Aksdal vest | 2024 | 1 000 | 1 000 | 0 | 14 500 | 3 000 | -11 500 | 15 000 | 3 000 | -12 000 | 0 | 0 | 0 |
Sum Teknisk |
| 7 900 | 5 000 | -2 900 | 37 500 | 3 000 | -34 500 | 27 700 | 3 000 | -24 700 | 0 | 0 | 0 |
Rådhuset ventilasjon, energi og enøktiltak
Tiltaksbeskrivelse
I 2018 ble det gjennomført et forprosjekt for ombygging og oppgradering av Rådhuset som hadde en samlet kostnadsramme på 29,3 mill. kroner eks. mva. Kommunestyret vedtok under budsjettbehandlingen for 2019 å utsette prosjektet i påvente av nærmere vurdering av bygningsmessige og organisatoriske forhold.
Rådmannen har i 2021-2022 revidert forprosjektet som ble ferdigstilt april 2022. Det er sett på oppgradering av Rådhuset i forhold til behov for etterisolering, utskifting av vindu, oppvarming og ventilasjon. Bygget tilfredsstiller ikke HMS krav, og med oppgradering kan bygget driftes mer energieffektivt.
Innledning
Rådhuset er bygd i 3 ulike byggetrinn:
Byggetrinn 1, Vestfløy 1971.
Byggetrinn 2, Midtfløy 1984.
Byggetrinn 3, Østfløy 1992.
Følgende ENØK-tiltak er sett på:
Utskifting av flere ventilasjonsaggregat, konvertering til vannbåren varme med energibrønner, og nye vinduer og etterisolering av vestfløy (byggetrinn 1).
Konvertering til vannbåren varme med tilhørende energibrønner muliggjør at det om sommeren kan benyttes kjøling fra energibrønnar til å kjøle ventilasjonsluft. Alle elektriske panelovner erstattes med radiatorer med vannbåren oppvarming.
Som alternativ til konvertering til vannbåren varme er det også sett på et alternativ der eksisterende elektrisk oppvarming beholdes. Det er da lagt til grunn elektriske varmebatterier i nye ventilasjonsanlegg.
Tiltak omtalt i revidert forprosjekt
Bygningsmessige tiltak
Bygningsmessig standard på byggetrinn 1 er vesentlig dårligere enn på resterende bygg. Det er derfor her det anbefales større oppgraderinger i forhold til utskifting av alle vinduene, etterisolering og vindtetting av fasadene. Det anbefales også å tilleggsisolere etasjeskillet mot kaldloftet på denne delen. I tillegg må vinduer i sørfasaden i midtfløyen skiftes.
Eksisterende ventilasjons rom er for små for utskifting av ventilasjons aggregatene. Det må derfor etableres to nye ventilasjons rom. Ett på loftet over vestfløyen, og ett i 2. etasje i midtfløy (lagerrom i rådmannsgangen). Her må takkonstruksjonen heves lokalt. Noe av kanalnettet for ventilasjon må bygges om. En del av himlinger må da tas ned for å gi tilkomst. Dette gjelder også under galleriet i kommunestyresalen.
Det monteres ny utvendig automatisk solavskjerming på alle fasader mot øst, sør og vest.
Ved konvertering til vannbåren oppvarming må det etableres ett nytt teknisk rom. Beste plassering av dette er i garasjen i kjelleren i østfløyen. Garasjen blir idag benyttet av oppmålingsavdelingen. Erstatningsgarasje må skaffes.
For tilstrekkelig kapasitet i varmeanlegget etableres det 12. stk. energibrønner. Disse er foreslått plassert hovedsakelig på nordsiden av rådhuset. Det er også muligheter til å plassere noen på parkeringsplassen.
Energibesparelse
Tysvær Rådhus bruker 850-900 000 kWh elektrisk strøm pr år i dag. Med bygningsmessige tiltak på vestfløy og nye tekniske anlegg inkludert vannbåren varme er det estimert en årlig besparelse på 400 000 kWh.
Med energipris på 1,5 kr/kWh gir dette en årlig besparelse på 600 000 kroner.
Med energipris på 2 kr/kWh gir dette en årlig besparelse på 800 000 kroner
For alternativ løsning uten vannbåren varme via radiatorer, vil de bygningsmessige tiltak og nye ventilasjonsanlegg gitt en forventet besparelse på 70 000 kWh pr år.
Solcelleanlegg
I forbindelse med ENØK- tiltak på rådhuset, kan det være naturlig å vurdere installasjon av solcelleanlegg på byggets takflater. Bygget har øst-/vest og sør vendte takflater som kan egne seg til dette. Solcelleanlegg er ikke en del av prosjektmandatet, men dersom det bevilges midler i prosjektet kan dette utredes nærmere i detaljprosjekteringsfasen. Investeringskostnaden for et solcelleanlegg på 50 kWp anslås til 550 000 kroner. Et solcelleanlegg på denne størrelsen kan en forvente en årlig energiproduksjon på 33 MWh de første 25 år. Estimert nedbetalingstid på anlegget:
Kostnadsoverslag
Kostnadsoverslag for anbefalte løsning med utskifting av vinduer, tilleggsisolering, ny solavskjerming, utskifting av ventilasjonsaggregater, som inkluderer konvertering til vannbåren oppvarming har en rammekostnad på 36,9 mill. kroner inkl. mva.Eventuelt solcelleanlegg er ikke medtatt i denne summen, da det ikke var en del av mandatet.
Kostnadsoverslag – Alternativ løsning uten konvertering til vannbåren varme og energibrønner. Det er sett på et alternativ der varmeanlegg beholdes slik det er, og at det ikke konverteres til vannbåren varme og energibrønner. Rammekostnad:26,8 mill. kroner inkl. mva
Kostnadsoverslag – Kun etterisolering og utskifting av vinduer i vestfløy, samt ny solavskjerming hele Rådhuset. Rammekostnad:9 mill. kroner inkl. mva
Det er stor usikkerhet i forhold til prisstigning på grunn av ettervirkninger etter Corona pandemien, samt det pågående konflikten i Ukraina. Prisstigning er derfor ikke medtatt for noen av alternativene, og kan påvirke sluttsummen i alle alternativene.
Det blir anbefalt at en går for løsning som inkluderer konvertering til vannbåren varme. Som redegjort ovenfor vil dette gi en betydelig årlig energibesparelse.
Etter justering for prisstigning i 2023 og 2024 er rammekostnad for anbefalt løsning 39,5 mill. kroner inkl. mva.
Parkdrag Aksdal vest
Tiltaksbeskrivelse
Arbeidet med skisseprosjektet startet i januar 2023 med befaring i området. Samtidig er det avholdt flere innspillsmøter med innbyggere, offentlige tjenester og næringsliv. Deretter ble det avholdt et åpent dialogmøte med presentasjon av foreløpige skisser en lørdag i februar.Det kom inn viktige innspill som ble tatt med videre i arbeidet med parkdraget.
Målet er at parkdraget skal bli en attraktiv og universelt utformet forbindelse som gir en parkfølelse gjennom Aksdal sentrum. Målet er at denne veien blir valgt i stedet for bilen for å komme seg rundt i Aksdal. Det er foreslått variasjon underveis, som plassdannelser og variasjon i beplantning og belegning. Det legges opp til mange muligheter for hvile og aktiviteter underveis, samt muligheter for ulike sosiale møteplasser.
Illustrasjon Parkdraget
Aksdal Vest er en av tre deler i parkdraget. Aksdal vest er regulert til sentrumsutvikling med forretning/kontor/tjenesteyting (Felt BKB1) i sør, Bolig/tjenesteyting (Felt BKB2) i nord og boligbebyggelse (Felt BKS1 og BKS2) i nord og vest. Parkdraget inngår i reguleringsplanen, regulert til hhv. lekeplass (Felt o_BLK), gangvei/gangareal/gågate (Felt SGG1 og SGG2) og torg (Felt ST). I dette prosjektet er det tatt med en utvidelse av parkdraget, slik at det også omfatter byggegrenser til omkringliggende bygg samt et mulig taklandskap på bygg i nord (Helsekvartalet). Dette gir en mer helhetlig løsning av hele området, og gir parkdraget et større areal.
Illustrasjon Aksdal Vest
Det er ønskelig at lekeplassen i Aksdal vest, som har en attraktiv beliggenhet, blir en områdelekeplass med noen attraksjoner som tiltrekker seg barn/ungdom/voksne. Kombinasjonen med boliger, helsekvartal og næring vil føre til at mange forhåpentligvis kommer til å bruke denne plassen. I resten av parkdraget er det fokus på natur og bevaring, mens i dette området er det ønskelig med mer innslag av tilrettelegging og møteplasser.
Lars Hetervigs plass
Kulturhusets solrike nordfasade tilrettelegges for opphold med beplantede pergolaer over sitteplasser eller uteservering. Det er lagt inn midler til dette tiltaket i 2024.
Illustrasjon Pergola Lars Hetervigs plass
Verbalforslag
TK 2030, behov for nye handlingsregler
Flertallspartiene vil arbeide videre med å få en bærekraftig økonomi, gjennom felles årsbudsjett og økonomiplaner, med mål om å ta ned driftskostnader og fortsette arbeidet med TK2030.
Partiene ser med uro på store kostnadsøkninger til VA, økte avgifter og generell kostnadsutvikling knyttet til sentrumsutvikling og nytt helsekvartal. Dette sammen med bygging av ny ungdomsskole på Frakkagjerd utfordrer budsjett og langtidsbudsjett i kommunen med høy lånegjeld, samtidig som kommunens mål om 4% driftsresultat legger til rette for en god utvikling av kommunen.
KOSTRA viser at Tysvær kommune drifter rundt 118 millioner dyrere enn landet utenom Oslo.
Kommunestyret har derfor vedtatt en driftsreduksjon på 50 mill. kroner (utfra 2021-budsjett) innen 2025. Dette krever stor omstilling og det må jobbes bredt for å få realisert den økonomiske innsparingen som er vedtatt for økonomiplanperioden. Samtidig har kommunen relativt forutsigbare inntekter, gitt at dagens rammevilkår videreføres gjennom eiendomsskatt, produksjonsavgift, havbruksfond og utbytte, og vi kan dermed tåle større investeringer. Økte inntekter må ikke legge grunnlag for nye høye driftskostnader. Flertallspartiene ser derfor at det er et klart behov for å innføre handlingsregler, slik at vi kan stå bedre rustet til nødvendige tiltak og investeringer.
Virksomhetsgjennomgang
Flertallspartiene vil ha en virksomhetsgjennomgang med sikte på å ha en effektiv ledelse av Tysvær kommune. Flertallspartiene legger til grunn at det skal oppnås en effektiviseringsvinst gjennom året, synligjort i tertialrapportene til kommunestyret.
Morgendagens helse og eldreomsorg krever nytenking
Det skal tas en gjennomgang av innholdet i helsekvartalet i Aksdal og helsehuset i Nedstrand, der videre bruk av Tysværtunet og Aksdalstunet skal avklares, med sikte på å etablere langsiktige og bærekraftige løsninger.
Flertallspartiene ber om at det legges frem en politisk sak med klare tilrådinger for det videre arbeidet med helsekvartalet tidlig våren 2024, før det legges frem forslag om investeringsprogram og utbyggingsavtale.
Flertallspartiene viser til sak 46/2021 som gav rådmannen i oppdrag å utrede nytt helsehus med nødvendig kapasitetsøkning av institusjonsplasser fra 67 til 88, samt etablering av nye omsorgsboliger med tilpasset bemanning, samlet totalt 120 helse- og omsorgsplasser.
Rådmannen bes vurdere følgende i det videre arbeidet:
Prosjektet skal ha en effektiviseringsgevinst. Det legges til grunn at Tysvær kommune etter etablering av helsehuset skal ha en lavere kost pr. institusjonsplass sammenlignet med Landet utenom Oslo. Det er videre en forutsetning at investeringen til nytt helsehus minimum dekker renter og avdrag i effektiviseringsgevinst.
Rådmannen bes drøfte grunnlaget for å etablere nøkkeltall/KPIer for tiltaket, som kan brukes til å vurdere løpende måloppnåelse.
Behovet for institusjonsplasser er økende, og vil være sterkt økende i perioden 2030-2050, beregnet til et behov på godt over 200 plasser i siste del av perioden. Rådmannen bes derfor avklare hvordan en kan legge til rette for en trinnvis utbygging, ref. sak 46/2021, og fremme det mest kostnadseffektive tiltaket på kort og lang sikt.
Kommunestyret ber rådmannen avklare hvordan Tysværtunet skal bli en del av prosjektet.
I det videre arbeidet med kapasitetsdekning av omsorgsbehovet på kort og lang sikt, bes rådmannen drøfte OPS/private løsninger.
Flertallspartiene vil innføre en årlig tilstandsrapport om helse- og eldreomsorgen i Tysvær til kommunestyret.
Bo trygt i Tysvær
For å møte et sterkt økende omsorgsbehov skal det utarbeides en egen plan for hjemmebasert omsorg med kort responstid, og med et styrket arbeid på forebygging. Rådmannen bes fremme sak om dette første halvår 2024, parallelt med planarbeidet for helsehuset i Aksdal og Nedstrand, og i arbeidet med nye strategier i Boligprogrammet utvikle gode boligløsninger i Tysvær kommune.
Arbeidet med et mer aldersvennlig samfunn skal styrkes med bl.a. gode møteplasser, felles måltid og tiltak som kan forebygge ensomhet.
Boligpolitikk
Flertallspartiene vil revidere boligprogrammet som en del av arbeidet med arealdelen i kommuneplanen. Flertallspartiene stiller seg positiv til spredt boligbygging i distriktene der det ligger til rette for dette.
Det bes om at kommunens boligmasse må gjennomgås med sikte på å avklare hvilke boliger og bygninger som kan avhendes og hvilke som skal beholdes. Vedlikeholdet av kommunens eiendommer skal styrkes.
Rådmannen bes arbeide med ulike tiltak som kan styrke innbyggernes mulighet til egen bolig gjennom startlån og andre boligsosiale ordninger, og se dette i sammenheng med kommuneplanarbeidet og Boligprogrammet.
+ 1,0 mill. til lys og enkle tiltak.
Terapibasseng
Terapibassenget gjenåpnes snarest. Flertallspartiene legger til grunn at brukerbetaling skal benyttes for å finansiere økte driftskostnader.
Rådmannen bes ta et initiativ til nabokommunene med å tilby bruk av terapibassenget.
Barn og unge
Flertallspartiene vil at skolen skal være en arena som fremmer sosiale møteplasser som igjen fører til god livskvalitet. Skolen skal være et sted for læring samtidig som det er en viktig arena for sosialt samvær. Her utvikles vennskap både i timene, i friminuttene og på skoleveien. UngData undersøkelsen fra 2022 viser at de fleste trives på skolen og et mindretall gruer seg til å gå på skolen og opplever skolen som kjedelig. Det er en økende grad av psykiske plager og flertallspartiene ønsker å styrke skolens arbeid innen feltet. Det bevilges kr 300.000 til ungdomsskolene, fordelt med likt beløp pr. elev til miljøtiltak for å fremme sosiale møteplasser. Skolens administrasjon velger selv hvordan disse midlene kan brukes.
Flertallspartiene ser med bekymring på rekruttering til barnehage og skole med reduserte søkertall til ledige stillinger, samt stor nedgang i søkertallet til utdanningsinstitusjonene. Vi vil derfor ta initiativet til at dette tas opp bredt i god samhandling med arbeidstakerorganisasjonene.
I høringen til budsjettet var arbeidstakerorganisasjonen tydelige på at det er utfordringene i skoler og barnehager i Tysvær. Vi ber derfor om at det settes opp sak i administrasjonsutvalget, hvor rådmann, arbeidstakerorganisasjonene og folkevalgte kan drøfte grunnlag for videre satsninger til barn og unge med særlig vekt på tidliginnsats.
Rådhuset
Investeringer i dagens rådhus utsettes og ses i sammenheng med nytt kontorbygg på tomten sør for rådhuset. Nødvendig vedlikehold gjennomføres innen avsatte budsjettmidler 2023.
Parkdrag
Flertallspartiene ser positivt på arbeidet med parkdraget, men vil ta dette etappevis.
Det legges frem en orienteringssak om parkdraget i kommuneplanutvalget, som også skal inneholde en vurdering av vedlikeholdsbehovet på eksisterende grøntarealer og natur. Det er et mål for arbeidet at det skal bli en standardheving av naturpleie og det grønne rommet i Aksdal i et langsiktig perspektiv.
Ved utbygging og etablering skal det inngås drift og vedlikeholdsavtaler som sikrer langsiktig vedlikehold, og flertallspartiene stiller seg positiv til privat vedlikehold av grønteralene i kommunen og ber rådmannen vurdere dette ved fremleggelse av budsjett for 2025.
Flertallspartiene viser til arbeidet med utvikling av Aksdal vest, og vil følge opp de forpliktelsene kommunen påtar seg ved salg av aktuelle arealer. Både salgsinntekter for salg av næringstomt og sentrumsfond vil være naturlig finansieringskilde.
Endelig finansiering av dette blir å behandle ved budsjett 2025 og økonomiplan 2026-2028.
Vann og avløp (VA), tiltak for reduserte avgifter
Tysvær har gjennom flere år investert og forbedret VA-sektoren, som har ført til god standardheving på hele VA-strukturen i kommunen. I tillegg er det foretatt store investeringer i næringsparkene og i forbindelse med sentrumsutviklingen i kommunen. Alt dette er isolert sett et gode for innbyggere og næringsliv, men avgiftsnivået er i ferd med å bli høyt.
Tysvær kommune vil med rådmannens forslag til budsjett få rundt kr 20.500 i VA-kostnader pr. husholdning for neste år, og kr 34.000 i 2027.
Vedlagte tabell viser virkningene av budsjettet sammenlignet med nabokommunene Karmøy, Bømlo, Haugesund og Vindafjord. Eiendomsskatt på bolig er ikke medtatt, og ville ha redusert forskjellen på avgiftsbelastningen mellom kommunene.
Forskriften for selvkost legger til grunn at tidligere års underskudd dekkes inn de fem påfølgende årene. Dette medfører at større investeringer på kort har ført til uforholdsmessig høy avgiftsbelastning. Utvikling av to store regionale næringsparker har forsterket dette, og bidratt til økte avgifter for husholdninger og næringsliv.
Flertallspartiene ber derfor om at det legges fram sak med mål om å ta ned økte VA-gebyrer. Rådmann bes ta en kritisk gjennomgang av de investeringene som det haster mest med, samt kartlegge utbedringsbehov for å kunne ta dette inn som mulige rekkefølgebestemmelser i aktuelle utbyggingsområder. Videre skal lekkasjer på vann og avløp kommenteres, med tiltak for å begrense forbruket og rensebehov som følge av innlekkasje.
I den forbindelse bes også rådmannen gjennomgå VA-kostnader for de fem siste årene, samt hvordan disse har belastet selvkostfondet. Videre skal avskrivningstiden vurderes opp mot antatt levetid på investeringene til VA, med sikte på redusert avgiftsbelastning.
Rådmannen bes videre vurdere alternative løsninger som kan bidra til å redusere økte VA kostander, ved for eksempel å forlenge selvkostbelastning gjennom forskuttering og utbyggingsavtaler, og dermed forlenge perioden for at fremtidig underskudd kan fremføres. Bruk av kapitalinntekter skal også vurderes, men ses i sammenheng med etablering av nye handlingsregler.
Tiltak for reduserte VA-avgifter for 2024:
Endring i disponering av ny eiendomsskatt på næring, vedtatt budsjett 2023: Budsjettvedtak for 2023 pkt. 10.
Næringsfond og nedbetaling av gjeld oppheves.
Det tilføres 10 mill. kroner til selvkostfond vann, og 10 mill. kroner til selvkostfond avløp i regnskapsåret 2023. Midlene skal tas fra inntektene fra eiendomsskatt på næringseiendom i 2023. Dette tilføres i tillegg til tidligere vedtatt overføring (2. tertial 2023).
Selvkostfondets underskudd er dermed dekket opp for 2024.
I 2024 er økningen på gebyr for vann 20,8% og 20,7% på avløp.
Gebyrliste for 2024 revideres iht. vedtak.
VA avgift for 2024 blir kr. 17.901, og videre avgiftsnivå blir å vurdere ved behandling av årsbudsjett og økonomiplan 2025.
Rådmannens 0 alternativ til kr 500 millioner for reservevann anses som svært krevende. Rådmannen bes derfor arbeide videre med å finne løsninger sammen med aktuelle nabokommuner for å ta ned kostander og risiko. I den sammenhengen bes rådmannen også drøfte virkningene av nytt Eu direktiv på avløp.
Næring og arbeidsliv
Flertallspartiene vil spille på lag med næringslivet og lytte til deres behov. Det skal arbeides aktivt for nye etableringer, og tilrettelegges for nødvendig utviklingsareal til næringslivet for å skape vekst og nye arbeidsplasser. Det skal tas vare på de bedriftene som er etablert, og det er et mål å trygge arbeidsplasser innenfor landbruk, skogbruk, fiske og havbruk. Samarbeidspartiene vil legge til rette med forutsigbare rammebetingelser, og styrke samarbeidet i regionen.
Endringer fra rådmannens fremlegg til budsjett- og økonomiplan 2024-2027
Drifts endringer2024 2025 2026 2027
Terapibasseng 0,5 0,5 0,5 0,5
Miljøtiltak ungdomstrinnet 0,3 0,3 0,3 0,3
Investering endringer
Enkle tiltak Frakkagjerdveien 1,0 0 0 0
Terapibasseng 2,5 0 0 0
Rådhuset - 6,9 - 23 - 12,7 0
Parkdrag* sentrumsfond 0 - 11,5 - 12 3
Oversendingsforslag:
Frakkagjerd barneskole - Mulighetsstudie knyttet til brakkemodul: Kommunestyret ber Formannskapet om å vurdere alternative løsninger til videre bruk og antydet utvikling av brakkemodul ved skolen.
Det vurderes alternativer på kort sikt og varige løsninger.
Kommunestyret ber rådmann vurdere å starte Lyttevennprosjekt i skole, organisert via Frivilligsentralen.
Lyttevenn er ei satsing mange stader i landet, https://lyttevenn.no/ og eldreråda har vore medverkande. ‹‹Lyttevenn›› er en aktivitet hvor generasjoner møtes og eldre er en viktig ressurs. Et enkelt tiltak, men utrolig virkningsfullt. Lyttevenn er akkurat det ordet forteller, en som lytter til elevers lesing.
Behandling
Ola S. Apeland (Ap) la frem forslag til endringer i følgende punkt i verbaldel til flertallsforslaget fra formannskapet:
Avsnitt - Tiltak for reduserte VA-avgifter for 2024:
Endring i disponering av ny eiendomsskatt på næring, vedtatt budsjett 2023: Budsjettvedtak for 2023 pkt. 10.
Næringsfond og nedbetaling av gjeld oppheves.
Avsnitt - Boligpolitikk: Nytt siste avsnitt:
Rådmannen bes starte opp et arbeid med Frakkagjerdveien, med sikte på raskere etablering, med særlig vekt på myke trafikanter. Rådmannen bes i den forbindelse vurdere kortsiktige tiltak for sikker skolevei med egen sak til Teknisk utvalg.
+ 1,0 mill. til lys og enkle tiltak.
Avsnitt - Barn og unge: Endring i første avsnitt:
Det bevilges kr 300 000,-, fordelt med likt beløp pr. elev, til miljøtiltak....
Avsnitt - Parkdrag: Nytt avsnitt 4 og endring siste avsnitt
Flertallspartiene viser til arbeidet med utvikling av Aksdal vest, og vil følge opp de forpliktelsene kommunen påtar seg ved salg av aktuelle arealer. Både salgsinntekter for salg av næringstomt og sentrumsfond vil være naturlig finansieringskilde.
Endelig finansiering av dette blir å behandle ved budsjett 2025 og økonomiplan 2026-2028.
Avsnitt - Næring og arbeidsliv: Endring i tabell:
Drifts endringer2024 2025 2026 2027
Terapibasseng 0,5 0,5 0,5 0,5
Miljøtiltak ungdomstrinnet 0,3 0,3 0,3 0,3
Investering endringer
Enkle tiltak Frakkagjerdveien 1,0 0 0 0
Terapibasseng 2,5 0 0 0
Rådhuset - 6,9 - 23 - 12,7 0
Parkdrag* sentrumsfond 0 - 11,5 - 12 3
Reidar Pedersen (Ap) la frem mindretallsforslaget fra formannskapet.
Reidar Pedersen (Ap) la frem følgende oversendelsesforslag:
Frakkagjerd barneskole - Mulighetsstudie knyttet til brakkemodul: Kommunestyret ber Formannskapet om å vurdere alternative løsninger til videre bruk og antydet utvikling av brakkemodul ved skolen.Det vurderes alternativer på kort sikt og varige løsninger.
Gunn Marit Lygre (KrF) la frem følgende oversendelsesforslag:
Kommunestyret ber rådmann vurdere å starte Lyttevennprosjekt i skole, organisert via Frivilligsentralen.Lyttevenn er ei satsing mange stader i landet, https://lyttevenn.no/ og eldreråda har vore medverkande. ‹‹Lyttevenn›› er en aktivitet hvor generasjoner møtes og eldre er en viktig ressurs. Et enkelt tiltak, men utrolig virkningsfullt. Lyttevenn er akkurat det ordet forteller, en som lytter til elevers lesing.
Votering:
Kommunestyret sluttet seg enstemming til oversendingsforslagene fra Pedersen og Lygre.
Budsjettforslag fra AP og KrF, lagt frem av Reidar Pedersen (Ap), fikk 8 stemmer (AP og KrF)
Flertallsinnstillingen fra formannskapet, med endringer lagt frem av Ola S. Apeland (H) fikk 21 stemmer (H, FrP, SP, V, INP, SV og ND)